7 TING JEG IKKE VAR FORBEREDT PÅ

Som førstegangs gravid er det mye man ikke er forberedt på, selv var jeg veldig lite forberedt på nesten alt som skjedde i svangerskapet. Flere av disse punktene ble jeg aldri informert om av verken magasiner eller helsepersonell, dermed tenkte jeg å dele det med dere.

1. Lyster. Jeg var langt i fra forberedt på at jeg kom til å få så lyst på enkelte ting og matvarer at jeg hulket flere timer sammenhengende om jeg ikke fikk tak i det. Og det er faktisk mulig å ha så lyst på noe at du gråter. (Jeg snakker erfaring) Altså; om den gravide kjæresten din har lyst på iskrem, ja, da kjøper du iskrem. Og kjøper du feil? Dra tilbake på butikken. Kjøper du feil igjen? Ja, så drar du tilbake. Igjen. Med vennlig hilsen min samboer.

2. Og puppene da. “Det er relativt vanlig å gå opp 2 bh størrelser når man er gravid” 2 størrelser?.. 2? Jeg ble i hvert fall aldri informert om at jeg kunne finne på å få bryster tilsvarende Pamela Anderson sine under glansdagene hennes på 90-tallet.

3. Metthetsfølelsen. Dette ble et fremmedord for både meg og kroppen min allerede i uke 10. Kroppen bare skriker etter mat, og døgnets høydepunkt er nattmat, da kan nemlig ingen se deg og hvor ekstremt mye mat du putter i deg.

4. Gråting. Du gråter av alt. Tv reklamene (som tidligere nevnt)  at du er tom for godteri, at katten som vandrer i gatene når du kikker ut av vinduet om kveldene ser sulten ut, kanskje til og med av ting du ikke forstår deg på selv. For du vil jo gjerne forklare de rundt deg hvorfor du strigråter som en liten 4-åring som ikke får viljen sin, du finner bare ingen grunn.

5. Smerter. Nærmere forklart: Menssmerter. Når det verste sjokket av følelser hadde lagt seg etter at jeg fant ut at jeg var gravid, kom den mest ubeskrivelige følelsen i hele verden. “9 måneder uten mensen? Uten menssmerter? Hvorfor pokker har jeg ikke gjort dette tidligere?” Vel, jeg tok rimelig feil. Nei, mensen kom ikke. Smertene derimot?..

6. Kynnere, falske rier. Kjært barn har mange navn. Disse har jeg hatt gleden av å ha siden uke 17, og i starten var de ikke så ille – det skal sies. Nå derimot, nå føles det ut som noen tar et beltet og strammer det inn på det strammeste på deg rett etter julemiddagen. Ja, samt at det kjennes ut som du kan knuse både mennesker og gjenstander med den steinharde magen din.

7. Luktesansen. Nei, det er nemlig ingen myte at du får luktesans som en narkobikkje. Jeg var hvertfall ikke forberedt på at jeg kom til å brekke meg ved en hver anledning når noen bare nevnte enkelte matvarer. Jeg måtte også holde pusten hver gang jeg åpnet kjøleskapet. Verken første, eller sistnevnte hjalp på den ekstreme morgenkvalmen. Og apropos morgenkvalme, den trenger definitivt ikke å kun oppstå om morgenen. Den varer gjerne hele dagen (kanskje til og med i flere måneder?), om du er riktig heldig.

28 kommentarer
    1. Hahah! Kjenner igjen dette fra mitt svangerskap (det vi snakket om på chat)
      Men så er det jo så utrolig god følelse alt sammen i samme sleng <3

    2. Fin blogg, stå på søta! Jeg er selv gravid (21 år) (18 uker gravid) bor I Tyskland sammen med min samboer. Her finnes det ikke alt som fantes I Norge som jeg likte, for eksempel Godteri, Kebab og de beste sjokoladene vi har i Norge, Jeg gråt selv etter Kebab og godteri, haha husker samboeren min lo godt av meg. Så forstår deg godt ang lysten 🙁 skal til kjære Norge i Juni da skal jeg jammen med handle god mat med til Tyskland (kall meg gal kjerring) 😛

    3. Er veldig glad i bloggen din, men får ikke tid til å lese den så ofte:-(
      Men jeg lurer på to ting:
      – Når har du termin?
      – Når har du planlagt keisersnitt?

    4. Hi hi, gjenkjennende og kan vel egentlig aldri være helt forberedt på alt det rare som skjer med deg. Husker jeg raste hysterisk da samboeren ikke fikk tak i rett is, ingenting kunne jo erstatte den, hjalp ikke at butikkene var stengt og at han måtte sykle byen rundt. På slutten er jo bare alle de rare tingene blitt “normale”, en føler seg bare tung og trøtt. og en vil bare ha det overstått. Kanskje et poeng i det, en er liksom “overmoden” så om en gruer seg for fødsel så er det til slutt bedre å få det overstått.
      “Dessverre” (om en kan si det slik) er ikke overraskelsene slutt når barnet er kommet. Hormonene raser fortsatt rundt på de merkeligste måter, kroppen skal prøve å finne tilbake til sitt gamle og forholde seg til det nye, babyen oppfører seg ikke etter boka. Gleder, sorger, usikkerhet, alt i et kaos… men alt det er jo normalt, viktig å ikke skulle ha en rosa fasade utad. Tillat deg å være usikker og sliten, be de rundt deg om hjelp. Ammetåka kommer enten du ammer eller ei.
      Men du får også så mange gode, fine, stolte og lyse øyeblikk, ta vare på dem. de er gull verd.
      Jeg ønsker deg i alle fall all lykke til, håper du/ dere får en fin opplevelse. La deg selv og barnet komme foran alt annet. Blogg om du føler for det, gi blaffen om det er det riktige for deg.

    5. Hvor mange mnd. er du på vei?
      Btw, hvordan reagerte kjæretsen din på det at du var gravid? selv tok ikke min det veldig pent når jeg spontanaborterte for ikke lenge siden fordi det betydde mer for meg enn for ham. Men støtter han deg i det og har du evt. noen tips på hva man kan gjøre/si for at han skal tenke annerledes på det?

    6. Hmm, det syntes jeg var litt rart. Leste dette under de første 5 ukene som gravid. Men, hei, vi er forskjellige!

    7. gehe, kjenner meg igjen på dette! Her gikk jeg opp 2 bh-størrelser, og når melka nå endelig er kommer for fult, har de stegge 2 til! Jeg hadde DD-pupper fra før! Nå er det jur…

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg