Heihei dere!
Så deilig det er med helg! Den første natten hjemme gikk overraskende greit, jeg la meg tidlig i går kveld og Fredrik satt oppe litt ekstra. Vi var oppe et par ganger i løpet av natten, men Leo roet seg fort og vi sov relativt lenge. Nå ligger han trygt og sover i dagsengen sin, og vi slapper av.
Det har vært veldig befriende å komme hjem! Kjøreturen hjem fra sykehuset i går gikk knirkefritt, og han sov hele turen. Leo er veldig roligere nå etter vi kom hjem, og er veldig lite urolig. Han hater å sove eller ligge alene, og vil helst ligge i armene eller på brystet til enhver tid. Det føles litt uvirkelig enda, men det er så koselig. Det er fortsatt utrolig rart å tenke på at jeg er mamma! Å ha noen som er totalt avhengig av deg, og som trenger deg mer enn noe annet. Verdens beste følelse!
I dag tidlig våknet jeg opp til at Leo sov på brystet til Fredrik, og jeg nyter disse øyeblikkene så til de grader. Det er så fint å se dem sammen ♥
Vi har fått såå mye fint i barselgave! Tenkte å vise dere litt senere, hvis dere ønsker det?
Ellers er formen stigende, jeg har funnet ut at jeg enda er totalt avhengig av smertestillende (etter å ha glemt å ta det et par ganger i går) og jeg merker hvor mye keisersnittet begrenser meg. Det er absolutt ikke gøy å ikke kunne bidra 100% med Leo, når jeg så inderlig ønsker å gjøre det. Jeg begynner virkelig å se de negative sidene med å gå igjennom et keisersnitt. Kan ikke bøye meg for å rydde, eller skifte på ham siden såret gjør så vondt. Ikke kunne jeg tilbringe de første timene med ham siden jeg måtte ligge på oppvåkningen, og jeg kan heller ikke bære ham over lengre perioder siden det gjør så vondt (og dermed, blir så belastende) på såret mitt. Keisersnittet er det største jeg har vært med på, så ikke misforstå, men jeg vet ikke om jeg ville valgt det igjen. Heldigvis har han verdens beste pappa som bidrar masse. Jeg og Leo er så heldig!
I kveld skal vi kose oss med pizza, og om ikke så lenge kommer en kompis av Fredrik på besøk for å treffe Leo. Håper alle får en kjempe fin lørdag!
Gjerne legg ut det dere har fått! 🙂
Så bra at alt går bra de første dagene 😉
ja vil gjerne se ting fått til prins =)
ha en fin helg videre =)
Gøy og høre hvordan det går 🙂
God påske til alle tre 🙂
Gratulerer så mye som mamma 😀
celine: Tusen takk for det <3
Gratulerer så mye med lille Leo, kjenner at jeg ønsker meg barn selv.
Kan du ha spørsmålsrunde ang det å bli mamma? det hadde vært kul
Så bra at dere kom dere vel hjem fra sykehuset 🙂
Nyt den første tiden med Leo!
Ikke planlegg ihjel permisjonstiden, sitter her selv med dårlig samvittighet pga at jeg planla for mange besøk..
Benytt familie osv til å passe Leo mens dere får dere søvn, dere vil tjene på det.
Å ikke hør på alle kritikerene som er der ute, det kommer alltid til å være dere som foreldre som kommer til å kjenne Leo best 🙂
Lykke til, håper dere får en fantastisk barseltid! 🙂
Så herlig! 😀
Skjønner så godt det du skriver om smertene. Vær flink å ta både ibux og paracet. Jeg fikk beskjed om at paracet fire ganger i døgnet var mer enn nok. Haha! Dette hadde null effekt, og vi snakket derfor med fastlegen som var helt i sjokk over anbefalingene. Man bør faktisk ta både ibux og paracet for å få en god smertestillende effekt! Det er heller ingen skam å ta smertestillende. Jeg tok alltid litt før det ble skikkelig vondt, for å unngå de “toppene”. Det ER vondt de første ukene, eller i mitt uheldige tilfelle; månedene, men det er heldigvis overkommelig, og ikke minst verdt det! 🙂
Kos dere masse, og god bedring! <3
Kan tenke meg at det er deilig å være hjemme ja! Det virker som om Fredrik er den perfekte mannen til jobben 🙂
Legg gjerne ut om barselgaver! Er spesielt interessert i heldressen/pysjen han har på seg på første bildet der <3
Æ bruke vanligvis ikke kommentere på blogga, men når det kommer til innlegget ditt om keisersnitt så må æ bare det. Min sønn lå i seteleie fra rundt uke 30 til han ble født, og æ fikk klarsignal til å kunne føde i seteleie, men fødselen starta aldri av sæ sjøl og de ville ikke sette i gang fødselen heller da det kan medføre komplikasjona og ende opp med hastekeisersnitt. Så da ble det keisersnitt på mæ. Av og til undres æ over andre menneska som ønske keisersnitt, æ kan forstå at det kanskje e en skummel tanke å skal føde, elr ka grunn til keisersnitt måtte være ved selvvalgt keisersnitt. Men æ klare ikke skjønne koffer folk ønske det, fremfor å føde vaginalt. Æ har alltid hatt den store drømmen om den dagen æ skulle føde, jobbe hardt for at mitt barn skulle komme ut i verden, og få han på brystet med det samme, uten å være inntulla i helsetepper. Den drømmen brast og æ måtte bare ta keisersnitt. Det e selvfølgelig den beste følelsen i hele verden å få ungen trygt ut, men æ håpe inderlig at æ aldri må ta keisersnitt igjen! Ikke bare e det masse plaga etterpå, men mange trur at det e som en drøm å ta keisersnitt fordi det e den mest lettvindte måten å føde på. Men det e det absolutt ikke. Sitt tilbake i dag å tenke over kor bittert det e at æ ikke fikk føde vaginalt når æ hadde gleda mæ enormt til den dagen skulle komme. Æ føle enkelte ganga at æ faktisk ikke egentlig har født, ungen e bare plokka ut av mæ liksom.. kommentaren her e absolutt ikke kritikk, i det hele tatt. Alle som ikke har tatt keisersnitt vet ikke ka det innebære. Samtidig e æ bare glad for at babyen min kom trygt ut, det kunne jo ende med komplikasjoner under setefødsel så.. Gud, æ håpe æ virkelig får føde vaginalt neste gang! Føle mæ snytt :-p