EN MORSOM HENDELSE

For noen dager siden fikk jeg spørsmål om hva det jævligste med hele svangerskapet med Leo var. Og som det positive mennesket jeg er, kom jeg til å tenke på det morsomste øyeblikket, og tenkte å dele dette med dere. Med fare for at det aldri vil bli like morsomt som det var når det skjedde, er det jo verdt et forsøk. Jeg kan forsåvidt garantere dere at det var mye morsommere enn hva det kanskje ser ut til.

Jeg var på besøk hos foreldrene mine i Gjøvik, og var i uke 26 i svangerskapet. Det var vel noen dager før jul, om jeg husker riktig. Jeg fikk ekstremt vonde kynnere som bare ble verre og verre utover kvelden, og etter noen timer med disse mente mamma at det var best jeg kom meg til legevakten, for sikkerhetsskyld. Pappa kjørte meg, og ble med meg inn på venterommet. Vi så for oss at vi måtte vente noen timer, men det gikk faktisk relativt raskt, og plutselig var vi inne på “kontoret” til legen.

 
 

Vi hilste høflig på han, og det var jo tydelig at jeg var gravid. Jeg tenkte jo ikke noe særlig over hvordan det kunne se ut, å ha med min 48 år gamle far inn til legen på legevakten når jeg var gravid i uke 26.

“Ja, så.. Du, du er den skyldige?” Sa legen og viste til magen min, med blikket rettet mot pappa.

Å.herre.gud. tenkte jeg. Innen jeg rakk å blunke, bryter pappa ut i latter. Ekstrem latter. Sånn type latter som er lagt til i bakgrunnen på diverse Disney serier vet dere. Bare tusen ganger høyere.

Legen skvatt til, og hadde et blikk jeg ikke riktig vet hvordan jeg skal forklare med ord. Eh, lettere sjokkert? Skremt? Med en liten følelse av “hvorfor i svarte pokker sa jeg dette”, og med et lite hint av pinlighet. Jeg vekslet mellom å ikke klare å holde igjen latteren, og å sitte der rimelig taus.

Når pappa omsider klarte å slutte å le, pekte han bort på meg og sa følgende: Ja, jeg er skyldig i dette. Videre pekte han på magen min og sa “Men ikke dette”

Resten av undersøkelsene ble i grunn ganske.. Tja, hva er ordet jeg leter etter? Kleint, muligens. Men alt var i hvert fall i orden med både meg og Leo, og vi kom oss med tiden hjem, smålig lattermilde.

11 kommentarer
    1. Var med faren min når han fikk pusteproblemer og måtte på sykehuset.. Legen lurte på om jeg var kona hans.. Jeg er 17, og han 40… :p

    2. Hahaha, så utrolig bra! Guud, noe av det beste jeg har lest på lenge! Kan tenke meg det ble rar stemning i det kontoret, men det er da morsomt å tenke tilbake på! Veldig bra svar av faren din, må jeg si. Gøy at du delte dette 🙂 Ha en riktig så god påske!

    3. Det finnes da de som får barn med eldre menn også og der andre tror at de da har med bestefaren til ungen å gjøre. Syns ikke det er så rart at man ikke alltid vet det.

    4. Hahahah lættis !!!😂😂
      Da min forloved lå på sykehuset, fordi han hadde problemer med hjerte som 19 åring. Han lå i gangen fordi alle romma var opptatt, kom det en gammal dame bort til han og meg og sa han hadde en veldig vakker datter som støtta han, mens hun sier det og holder meg på skuldra, bryter han ut i latter, dattera mi? Neinei det er forloveden min men sønnen min ligger inni magen hennes 😂😂😂 trodde jeg skulle dø der jeg sto gravid i 7 mnd

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg