Som dere sikkert vet, er jeg alene med sønnen min hver dag til minst halv fire om ettermiddagen, og alene med begge barna til 18:30 med barnehagehenting på eldstemann og det hele vanligvis tre ganger i uken. Ikke at det på noen som helst måte kan sammenlignes med det å være aleneforelder, men å si at jeg ikke legger merke til at jeg er alene, det blir for dumt. Å stå opp alene, passe på alene, og konstant være i nærheten og til disposisjon alene. Noen dager rekker jeg knapt å gå på do en gang, siden det går i hundre og jeg har en ettåring som hylgråter om jeg forlater rommet for å hente meg et glass vann. Så hvordan dere, aleneforeldre, klarer å være alene om omsorgen for et eller flere barn, store deler av året, eller kanskje for noen av dere 365 dager i året, ja, det er for meg et mysterium. Et stort et.
Samboeren min sa det til meg i går da han lå utslått på sofaen etter jobb klokken halv ti på kvelden “Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det”
Han føler seg naturligvis sliten etter en lang dag på jobb, og ettersom barn er barn våkner de gjerne to-tre ganger i løpet av natten i forveien også. Når Fredrik kommer hjem etter jobb har det hendt at jeg sitter i nattkjolen min i sofaen med sminkerester fra dagen før i ansiktet, og håret mitt i en diger dott på hodet. Ja, og minstemann vuggende i hendene mine og med et blikk som skriker “LA MEG SOVE”. For når Fredrik kommer hjem og han kanskje ikke en gang har jobbet særlig lenge, så kan jeg jo faktisk gå å gjøre nettopp det – legge meg litt. Og kanskje til og med ta meg en dusj helt alene (Luksus!). Men dere? For dere har dagen da kanskje akkurat startet.
Man skal ikke undervurdere hvor mye som faktisk må gjøres i et småbarnshjem, og jeg synes ofte det blir mye i kombinasjon med jobb og selvfølgelig barna. Men så slår det meg: Jeg bor jo sammen med pappaen til barna og vi deler det 50/50! Alenemødre har ingen å dele oppgavene med.
Når barnet skriker hele natten og dere har en til som skal opp klokken 7 for å bli kledd på, stelt, gitt mat, og kjørt i barnehagen; hvordan løser dere det? Hvordan i alle dager klarer dere det? Jeg har prøvd å forstå, men jeg klarer virkelig ikke. Jeg har selv hatt kolikkbarn og det var en av de tøffeste periodene i mitt liv, men så slår det meg: Jeg var ikke alene med ham! Jeg mener ikke at det derfor ikke skal være lov å si at det var tøft for meg, jeg mener bare at jeg hadde noen å støtte meg på hjemme, en samboer som avlaster og passer på. Det har ikke alenemødre.
For ikke å snakke om de av dere som vet dere blir alenemødre, men som likevel beholder og går mot en totalt ukjent fremtid; dere er så tøffe! Man vet aldri hva man går til første gangen man får barn, alenemor eller ikke, man vet bare at om man er alene om omsorgen blir det tøffere. Ikke vet dere om barnet får kolikk eller ikke, ikke vet dere om det er tvillinger eller ikke, dere står bare der med åpne armer, kaster dere i det og ønsker alle utfordringer velkommen. Og det, det står det pokker meg respekt av.
Jeg skal innrømme noe; Etter at vi fikk barn kommer vi altfor ofte for sent til ting og avtaler, og er generelt ofte sent ute. Men jeg er ikke en gang alene. Rekker dere alt dere skal? Når handler dere middag, og når lager dere den? Når dusjer dere? Når spiser dere? Spiser dere i det hele tatt? I så fall… Hvordan? Jeg har rimelig mange spørsmål til dere, noen funderer jeg på mer enn andre.
Dere skal vite at jeg sliter, nei, strever med å forstå hvordan noen kan se ned på dere. Kanskje det er fordi enkelte enda lever i 1950 hvor mor går hjemme med barna, og det er en skam at man får barn med noen man ikke er gift med. Ikke vet jeg, for dere er i mine øyne noen reelle helter.
Bra innlegg =)
Har det veldig likt som deg på MANGE måter. Mannen min jobber 4 skift. Av og til nattevakt formiddag og ettermiddag. Når han kommer hjem skal han som regel sove å jeg er døds sliten! Herregud tenker jeg hvordan i all verdens rike har alenemødre det som må klare seg 100% alene og kanskje med flere barn hvem vet. Det står stor respekt av og være alene om omsorgen for ett barn og ikke minst valget de tok da de valgte og sette frem barnet til verden!
Så flink du er med og uttrykke deg ved bloggen. Du virker veldig moden for alderen din. Det er morsomt og lese bloggen din for jeg kjenner meg så utrolig godt igjen fra da jeg ble mamma som 17 år og nå, og ikke minst at vi har barn nå i samme alder kun noen få dager forskjell.
😉
Kontakt meg på face så kan jeg fortelle åssen det er for meg å være alene mor til en gutt på 2 år
Er alene med gutten halve året å klarer meg veldig fint 🙂 du blir på en måte bare vant til å være alene og finne ut løsninger. Men kjenner det er godt når kjæresten er hjemme, får ikke akkurat noe mere fri siden jeg fullammer, men er fortsatt ikke alene :)! Er bare 17år så er avhengig av kyss osv for å komme meg til avtaler, kommer aldri forseint , heller litt fortilig 😀
Skyss*
Heisann! Dette innlegget fikk meg i så godt humør! Og tusen takk for fine ord! Jeg ble gravid som 16( var nesten 17), alenemamma! Er nå 18år å har en liten prinsesse på 8mnd:) Leser ofte bloggen din, å du er såå flink!!
Det er tøft å være alene, til tider helt utmattende.
Jeg er alene med sønnen min på 8mnd.
Bare det å få dusje i 5min alene er himmelsk.
Vippestol og babycall hjalp meg mye di første mndene 🙂
Hei. Jeg og barnefar slo opp da jeg var omtrent halvveis i svangerskapet. Jeg har ikke fått noe støtte underveis fra han og har med dette vært alene siden. Jeg er heldig som har gode foreldre som var med meg på fødsel og har støttet meg med det de kan. I forkant er det vanskelig å vanskelig å forestille seg hvordan livet vil bli. Jeg fikk en jente med kolikk og det var utrolig slitsomt. Jeg har ikke sovet skikkelig på over 6 mnd og kjenner dette. Men vet det vil bli bedre når hun vokser til.
Du gjør en god jobb, fortsett å kos deg sammen med Leo og nyt tiden. Jeg lover deg, den går veldig fort.
har ei datter på 10 mnd som jeg er alene med i ukedagene, i helgen er bf her og steller litt med henne. Lekegrind – aner ikke hva jeg skulle gjort uten!!!!!!!! Men jeg elsker dattera mi og synes at det er helt greit å være alene. Får jo litt avlastning av min mor og brødre i 1 time her og der og det hjelper veldig 🙂
Jeg beudrer deg, du er så utrolig sterk! Et stort forbilde er du 🙂
Dette er ikke så relevant til innlegget, men jeg ville bare si at jeg elsker å lese bloggen din! Og det er mye pga at du er så utrolig flink til å skrive. Sjeldent jeg ser kommafeil, skrivefeil i det hele tatt, og det er så deilig. Haha. Elsker blogger der ord blir skrevet riktig og teksten er ryddig:) Du mestrer rettskriving.
Det å gjøre ting alene gjør man fordi man må, fordi barnet kommer først. Man spiser når man har tid, og dusjer når man har tid. Rutiner kommer med tiden.. Det kan være uutholdelig og utmattende til tider fordi det er krevende, men de gode og fine øyeblikkene veier så mye mer enn de tunge, og gjør det hele verdt det.
Jeg er forøvrig sammen med bf (enn så lenge), men gjør likevel alt alene 24/7 og har gjort det en stund.. (Virkelig ikke å anbefale, da ønsker man heller å være alene fordi det faktisk blir lettere)
Du er heldig som har en bf som hjelper til og avlaster deg når det trengs 🙂 barn trenger to foreldre, som viser like mye omsorg og kjærlighet.
Som alenemamma må jeg bare si takk for hyllesten. Koselig lesing. 🙂
Tror man klarer alt man vil og må klare. I det man kan hvile på andre, kan man tillate seg å være litt mer sliten . . Og godt er det! Er man alene,så får man et litt annet modus , tror jeg 🙂 Men det kjentes godt ut med litt anerkjennelse. En klapp på skulderen 🙂 Takk 🙂
I steden for å shoppe på nettet kan du jo dusje, spise eller rydde? Jeg er alene med 2, er student og jobber full stilling på sykehjem. Går helt fint. Handler om en eneste ting og det er prioriteringer.
Anonym: tror du misforsto innlegget mitt? Jeg er ikke alene og får gjort disse tingene som jeg nevner 🙂 Noen ganger når fredrik er borte (0800-1600) kan Leo være så urolig at jeg ikke rekker så mye (ei heller å shoppe på nettet) nettshoppet litt en kveld her hvor fredrik var på kino og straks kom hjem 🙂
Super lesning. Jeg er selv alenemor med en gutt på fem og i full jobb. Har avlastning av barnefaren 4 timer hver 14 dag( om jeg er heldig) har familie og venner som gjerne stiller opp som barnevakt, men han er mitt ansvar. Litt bevist på at gan ikke skal være noen kasteball mellom barnevaktordning så bruker stort sett aldrig barnevakt. Men veit du? Det går helt fint. Vi koser oss sammen jeg og minime. Selvfølgelig er det tøffe tider. Når han aldri vil legge seg og etter uker med hyling hver kveld, kommer til meg om natta og bruker senga som turnaparat, eller når han er syk hele tiden( merk jeg nevner at 3 uker uten feber har vært sensasjon gjennom vinteren). Når du må krangle for å få i han mat) spiser lite ) for næring må man ha. For å ikke nevne den evige trassen 3 års trassen. Sa du 3 årstrass??? Han her er 5 å trassen enda. Den går ikke over. Alle raserianfall når han ikke får det som han vil. Alt stresse med å rekke jobb, fotballtrening og andre ukentlig gjøremål. Veit du hva??? Det er verdt det. For tenk deg!!! Ingen andre gir meg så mye kjærlighet både ved å vise tillit, kose, leke. Du har alltid noen sammen med deg, en som alltid lyser opp livet ditt. Du har en å vie livet ditt, en som beundrer deg stort fordi nettopp du er hans mamma. Alle gullkornene, all den gode dialogen, all kosen ( på tross av turnmester nattestid. Så er det den beste kosetiden) hvor god du blir på å planlegge, at du alltid har noen å reise hjem til. Du er aldri alene. Hvor mye den lillekroppen binder sammen familien. Alle fantastiske opplevelser vi får sammen, ferieturer, turer i skog og mark, kino osv. Hvor heldig du er som får følge et lite menneskes utvikling. Tøft å være aleneforelder?? Ja!! Men jammen er det verdt det. Elsker min lille prins. Ingen jeg heller vil bruke tiden min med❤️❤️❤️❤️
Jeg blir så imponert over hva du klarer! Jeg er 19 selv, og skjønner ikke hvordan du klarer å få dagene til å gå rundt, hvordan du har tid eller overskudd til å blogge, og hvordan i all verden du klarer å ha en så positiv stilling til absolutt alt! Du må virkelig være en inspirasjon til mødre generelt, men kanskje spesielt de som ble det i ung alder. Hadde jeg hatt ett barn som hadde klart halvparten av det du klarer, og med den innstillingen du gjør det med hadde jeg vært så utrolig stolt! Stå på, du er virkelig en inspirasjon!
blir han ikke kald uten strømpebukse; han er jo så lita
Anonym: Nei, vi bor i toppetasjen og når bildet ble tatt var det så ekstremt varmt her at han hadde blitt skikkelig svett hadde jeg kledd på han mer 🙂 vi passer selvsagt godt på.
Hvis du er alene og trenger noen timer avlastning i uka, så kan man kontakte Home start. En organisasjon som hjelper barnefamilier med barn under skolealder, man trenger ikke å være alene heller, de hjelper til der det trengs.
Hva med alenefedre? Finnes mange fantastiske fedre der ute også! Det er i tillegg VELDIG vanlig at fedrene tar ut pappaperm, og da er de jo gjerne alene i det samme tidsrommet selv? (når mor er på jobb)I tillegg finnes det mange hjemmeværende fedre og alenefedre. Viktig å huske på!
God helg til deg og dine!
Hei! Vi er 2 jenter som skriver en bachelor oppgave om blogging, og trenger sårt 250 svar på vår spørreundersøkelse. Om du, hadde hatt mulighet til å poste den her på bloggen for oss ville det vært utrolig snilt!! 🙂 eller eventuelt om noen ser den her i kommentarfeltet og har lyst til å ta den 🙂 TUSEN takk! https://bino.qualtrics.com/SE/?SID=SV_2tok8fuq0gpLtw9
Man klarer når man ikke har andre valg 😉 Jeg var alene under hele svangerskapet og frem til gutten var 13 mnd gammel.
Jeg har ikke barn og kan ikke sette meg inn i din situasjon på noen måte, men vil bare si at du imponerer meg! Du er bare 16 år, men virker utrolig moden og reflektert for alderen. Jeg liker å lese bloggen din fordi du skriver så “ekte”. DU skriver om både oppturene og nedturene, men selv når ting er vanskelig og dere får lite søvn virker du utrolig positiv. Jeg synes du gjør en kjempegod jobb og ønsker dere lykke til videre! Du inspirerer 🙂
Så utrolig fint innlegg. Og som alenemamma; tusen takk for hyllesten.
For og svare på noen av spørsmålene dine, så finner man seg en rytme etterhvert. Jeg er 20 og alene med min gutt på 2 år. Jeg er fulltidsstudent også, så det er veldig tøft. Jeg handler annenhver mandag og omtrent kun da, handler alt jeg trenger for 2 uker for og spare mest mulig. Lager ukesmeny som baserer seg på at jeg må bruke rester osv (siden vi kun er 2stk) og har da 500(!!) kr i uka som jeg kan bruke på mat/bleier/husholdningsartikler osvosv. Har utrolig høy leie for der jeg bor, og andre utgifter. Som bla; et MasterCard jeg engang var nødt til og bruke pga utgifter med bilen. Økonomi tror jeg er noe av det vanskeligste med og være alene.. går omtrent akkurat ikke rundt om man kan si det sånn.. så har vært nødt til og hente mat av Frelsesarmeen og av “hjelp oss og hjelpe”. Skamfullt og spørre om hjelp men sånn er det.. barnet mitt kommer først.
man blir på en måte bestevenner, om du skjønner? Vi gjør alt sammen, selvfølgelig har han grenser og regler osv. Men det er jo kun oss, og det båndet vi har sammen ville jeg ikke byttet ut med noe! Når det gjelder dusjing osv, så er det ofte når han er i seng, eller så sitter han pent på gulvet på badet og ser på noe på YouTube. Det er veldig tøft og kanskje litt ensomt av og til, om man kan si det.. men det er alt så verdt det❤️ Ville ikke byttet det ut med noe!
Lena: Får jeg lov til å sende deg en mail? Ser at du har skrevet epostadressen din (er kun synlig for meg) <3