I det siste har jeg fått mange spørsmål om hvordan jeg tror livet mitt hadde sett ut dersom jeg ikke fikk Leo, for det at jeg ble gravid var vel en av de tingene som aldri skulle skje meg. Og hvis det allikevel gjorde det? Ja, da var jeg rimelig klar på hva jeg skulle gjøre med den saken.
I 10 klasse fikk vi en skoleoppgave. Vi skulle ha en debatt foran klassen, og i mitt tilfelle ble det angående abort. Jeg var (og er, vel og merke) for abort, og det var jeg også i debatten. Jeg la ikke det minste skjul på at om jeg noen gang skulle bli gravid (akkurat som at det skulle skje, liksom) før jeg var voksen og etablert, ja, da skulle jeg ta abort. Det var ingen tvil, og det trodde jeg virkelig på selv også. Det kunne da umulig være så vanskelig?
Som dere vet, så skjedde det som egentlig ikke skulle skje. Jeg tror egentlig alle jeg kjenner var mer overrasket enn det jeg var, for jeg fattet det ikke riktig. Men hva gjør du da? Når du sitter på sykehuset. På skjermen ser du et hjerte som slår og en kropp som beveger seg. Du innser sakte men sikkert at det er ekte, at det ikke er en drøm.
Jeg tror ingen i hele vide verden kunne gjettet seg til at dette skulle skje. At jeg, som var så fryktelig klar på at jeg aldri skulle bli noen ung mor, ble det. Jeg gikk vel på den berømte “det skjer hvert fall ikke meg”-smellen.
Ting blir så annerledes når du står oppe i det selv.
Og når jeg en gang blir gammel kommer jeg sikkert til å se tilbake på denne tiden og tenke at ungdomstiden min definitivt ikke ble som jeg trodde. Og det ble den jo heller ikke, selv om det ikke nødvendigvis er noe negativt. Men det gjør ingenting, så lenge jeg selv kan si at det var verdt det. Så jeg vet ikke hvordan livet mitt ville sett dersom jeg ikke fikk Leo. Mest sannsynlig totalt annerledes. Men aller viktigst; mye fattigere.
Det er som om jeg skulle sakt det selv. Jeg sa alltid at det kommer aldri til å skje med meg osv og hva skjedde!? , Jo her sitte jeg 18 år blir 19 til sommeren med en liten gutt på knapp 3 månder i armene. Man må aldri si aldri får det er som oftest dem det skjer med 🙂
Gud, så herlige dere er! Leo er bare helt nydelig, og jeg ønsker dere masse lykke til.
Jeg har noen spørsmål til Fredrik om det er greit for han? Jeg går vg2 selv, og det har uten tvil vært det tøffeste året for meg med tanke på mengde skolearbeid. Nå har jeg lagt opp til en del selv, med tanke på hvilke fag jeg har og hvilke mål jeg har satt meg, men jeg lurte på hva slags fag Fredrik har (jeg har fått for meg at han går studiespesialiserende, stemmer?) I tillegg lurte jeg på om han selv føler at han henger med, og om han får tid til skolearbeid? Særlig nå i April som er tentamensmåned og oppkjøring til eksamen for de fleste. Det står uansett stor respekt av dere begge!
Lone: Hei Lone!
jeg går salg, service og sikkerhet. noe som ikke er på langt nær så tøft og slitsomt som SS. så jeg føler at jeg henger ganske godt med 🙂 skolearbeid blir så som så, prøver å få gjort det meste på skolen før jeg drar hjem! 🙂
Tusen takk, ønsker deg masse lykke til vider på SS.
Skjønner ikke folk gidder å bry seg. Dette er da utrolig kjedelig lesning om noen, hvor deres største prestasjon i livet, er å ha blitt gravid som 16-åring.
OlaDunk: Aha. Så du kjenner meg og vet at det er det største jeg har oppnådd i livet? Den er grei 🙂
Du må gjerne utdype hvilke større prestasjoner du har hatt, om du mener det jeg sier er feil. Selv har jeg troen på at det ikke akkurat er det helt store…
OlaDunk: Vet du, da lar jeg deg tro det. Du er kun et feigt lite menneske som gjemmer deg bak dumme navn i et kommentarfelt, så hvorfor skal jeg gidde å forsvare meg. Pinlig at du ikke står for meningene dine og signerer med navn da, det skal sies.
Forresten, du spørr hvem som gidder å bry seg om bloggen? Tydeligvis du, som har klikket deg inn hvert fall to ganger for å kommentere.
Tja, flesteparten som kommenterer blogger gjemmer seg bak anonymt navn. Vil det si de fleste som kommenterer blogger er feige, små mennesker? Ikke så bra å kalle mesteparten av leserne sine for det 🙂
Ellers er det bra du er fornøyd med livet ditt og alt det, men for min del er det uinteressant lesning. Av respekt går jeg inn igjen for å svare på kommentarene jeg får.
OlaDunk: Tror du forsto at jeg siktet til de som skriver nedlatende ting bak anonyme dekknavn 🙂 Det er som deg, feige, små mennesker, som ikke tørr å stå for meningene sine og signere med navn. Så nei, mesteparten av leserne mine er heldigvis ikke slik!
Jeg vil vel si meg uenig i at det er feigt. Idag kan man søke opp navnene på personer enkelt og finne ut hva de har kommentert og delt av seg på nettet. Dette blir i større og større grad brukt av arbeidsgivere o.l. Hvis meningene mine ikke samsvarer med arbeidsgiver sine, eller jeg har noen uheldige fylla bilder, kan det være nok til at jeg ikke får jobben e.l. Derfor er anonymitet ikke nødvendigvis en feig handling, men heller en handling for å beskytte seg selv. Ikke minst blir informasjonen lagret i overskuelig fremtid, noe som gjør saken enda verre.
OlaDunk: Det får være din mening. Jeg handler etter at hvis man ikke klarer å stå for det man skriver, så skal man la være.
Det er i mine øyne veldig feigt å skrive anonyme ekle kommentarer man ellers ikke ville skrevet om man måtte signere med navn. Og om du selv vet du ikke ville fått en jobb på grunn av kommentarer du skriver, så sier du med det samme at du vet at det du ikke skriver er noe særlig hyggelig.
Kjære Ola Dunk.
Det mest tragiske her er at en voksen (?) mann klikker seg inn på Blogg.no for å slenge dritt til en tenåringsjente som er nybakt mor. La folk være i fred og gå deg en tur i skogen, det tror jeg du trenger. Når du først er i skogen kan du tenke over hva du skrev til ungjenta du ikke kjenner, hvordan det er å få slike nedsettende kommentarer og hva du nå kan gjøre for å rette opp igjen det du har gjort.
Til bloggeren: Du skriver godt til å være så ung, men tenk litt gjennom hvor grensen går for det personlige (som er en fin vinkling for å få lesere) – og det private (det bare du og dine nærmeste skal vite og som kan være noe du senere angrer på at du har skrevet).
Lykke til med baby og fremtid 🙂
Skjønner ikke at folk sier at du skriver så godt, du har jo en del skrivefeil. Ikke mye, men likevel. Som den språknazien jeg er, må jeg klype meg selv i armen for ikke å rette på skrivefeilene dine etter hvert innlegg.
Til 25.04.2015 kl.19:09
Hvor mange 16-åringer kjenner du som skriver såpass bra?
Anonym: definer “en del”? Jeg har da alvorlig talt ikke mange skrivefeil 🙂
altså, til deg som skrev at hun skriver dårlig pga skrivefeil, altså, tror ikkje at de som sier hun skriver bra sikter til rettskriving, heller til innhold og formuleringer..
Mamma som 16, eg syns du er verldig flink og saklig når du svarer på negative kommentarer,
Så vil eg si at stå på , d er tøft,(men fantastisk) og være mor, ung eller ikkje, eg e 100 % sikker på at du takler alle utfordringer som kommer din vei, på lik linje med meg som er 10+ år eldre enn deg, alder er ingen fasit!! 😉
Hvem har vel ikke noen skrivefeil innimellom? Nei, det jeg mener er at du formulerer deg godt og skriver gjennomtenkte og gode innlegg 🙂
Maria: Ikke sant! Og hvert fall med en sovende baby på fanget 🙂
Tusen takk for det! Veldig koselig å høre 🙂
Selvfølgelig ser man ikke sine egne skrivefeil. For eksempel har jeg flere ganger sett deg skrive “forøvrig” (det skrives “for øvrig”), i tillegg til at du ofte skriver navn på måneder og dager med stor forbokstav, f. eks “Torsdag”. Du setter også komma noen steder der det ikke skal være komma, og omvendt (dvs. ikke setter komma der det skal være komma). Men for all del, du har slettes ikke mange skrivefeil, det er nok bare jeg som legger veldig godt merke til sånt.
Det er jo også en som har påpekt flere ganger i kommentarfeltet ditt at du f. eks skriver “jeg og Leo”. Det mest riktige vil jo være å skrive “Leo og jeg”, fordi det viser at du setter vedkommende før deg selv.
Jeg må nok si meg enig med “gammal kjerring”, det er nok mest innhold og formuleringer som gjør at ting virker litt på halv tolv. 🙂 Men så er du bare seksten år, og har fremdeles god tid på å forbedre skrivingen din.
Anonym: Jeg synes jeg har forbedret meg godt på flere av punktene du nevner, som du også nevner er det jo flere som har nevnt det tidligere, – så det er ikke så veldig nytt. Jeg tror for øvrig innhold har mer å si enn noen få skrivefeil, men for all del, plager det mange av leserne mine skal jeg selvsagt gjøre det jeg kan for å forbedre meg enda mer.
“Jeg må nok si meg enig med “gammal kjerring”, det er nok mest innhold og formuleringer som gjør at ting virker litt på halv tolv. ” Jeg forstår ikke denne setningen. Kan du forklare meg? Jeg tror “gammal kjerring” siktet til at jeg var flink til å skrive, og at andre skrev det på grunn av innholdet og formuleringene i innleggene mine her på bloggen. Det er hvert fall slik jeg tolket kommentaren hennes 🙂
😂 Seriøst??? Siste jeg hadde sett etter er skrive feil, bare det er interessant og forståelig. Dere som henger dere opp i slike bagateller er ute for å plage og henge henne ut. Hun skriver om hverdagen sin , det er ikke noe norskstil hun er ute etter å få karakter på!!! Få dere en hobby 😉
hehe, altså, tror anonym ikkje helt forsto ka eg mente,
Du tolket kommentaren min helt riktig mamma som 16 😉