Nå sitter jeg på toget med kusina mi, og vi er endelig på vei til hjembyen min. Det er når jeg sitter på toget og tiden går så sakte at jeg bare vil hoppe av at jeg forstår hvor langt det faktisk er.

Leo har vært blid i hele dag, og selv om jeg satte på alarmen klokken 6 slumret jeg den en god stund før Leo og jeg sto opp ordentlig. Jeg begynte å pakke, og tanta mi kom for å passe ham til Fredrik er hjemme fra jobb litt over klokken 15. Det var faktisk verre enn jeg trodde å si hade til ham, og jeg kjenner det godt hver gang jeg får øye på bakgrunnsbildet av han på telefonen min. Men det er vel sånn det er, og dessuten har han så godt av å tilbringe litt mer tid med pappaen sin også! Vet i hvert fall at Fredrik gledet seg veldig til å ha litt alenetid med Leo.

Jeg går rundt som en halvvåken ikke tilstedeværende zombie i dag, men det overlever jeg fint. Det er når du har opplevd å være mye trøtt at du setter pris på å få sove lenge!

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Er ikke dette bare verdens herligste bilde av Leo?

Det blir et opphold på Oslo S før vi drar videre, og jeg gleder meg så til å komme frem. Det er like godt hver gang! God helg til dere alle sammen! Og husk at du fortsatt har muligheten til å gjøre meg litt ekstra glad i helgen ved å nominere meg til årets prisutdeling for bloggere som du gjør ved å klikke på den grønne sirkelen under!