Det dukker til stadighet opp spørsmål om giftemål i kommentarfeltet og på innboksen min på facebook. Noen ganger med en litt ironisk undertone, med tanke på at jeg allerede har barn, så hvorfor gifter jeg meg bare ikke i samme slengen (som jeg for øvrig synes er morsomt) Andre ganger får jeg inn dønn seriøse spørsmål som har med dette å gjøre.
Jeg har sagt til Fredrik at jeg gjerne tar i mot en vingummi godteri-ring fra Haribo, men han er ikke helt enig i at jeg skal få det om vi først skal gifte oss. Vi har ingen planer om å gifte oss med det første heller. Det blir nok en god stund til, og det er vel heller ikke så rart, med tanke på at jeg fortsatt er 16 år gammel, og derfor måtte ha søkt fylkesmannen om lov.
Når jeg var yngre (og til dels nå) har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt. Jeg har aldri drømt om et digert slottsbryllup, en gigantisk seremoni, eller masse dilldall og ting. Jeg har til og med spurt Fredrik om vi ikke bare skal dra til USA på et sånn mini kapell for å få unnagjort det hele, og med det vært dønn seriøs. Ja, når den tid kommer da så klart. Jeg tror for øvrig ikke at Fredrik deler mitt syn på dette, og det forstår jeg jo, i og med at dette er noe rimelig stort.
Samfunnet vårt er lagt opp slik at vi skal gifte oss med hverandre, for det er jo faktisk det som er mest gunstig med tanke på arv, økonomi og så videre. Derfor kommer jeg nok til å gifte meg en gang i fremtiden, men hadde det ikke vært det vet jeg faktisk ikke.
Den ene tanten og onkelen min tok med oss og et vennepar (de nærmeste) til Sjømannskirken i Madrid og giftet seg, mens en annen tante og onkel gjorde det i tinghuset i hjembyen midt i lunsjpausen. Så det er også to måter å gjøre det på om man ikke ønsker noe stort hehe! Var også vitne til et par som giftet seg på Fløien i Bergen! Så man må ikke gjøre noe stort ut av det som du sier! Selv ønsker jeg meg et tradisjonelt bryllup i kirken 🙂 men stresser ikke akkurat heller!
Syns ikke giftemål må være en stor ting.
Skal eg gifte meg så blir det en stor grillfest i stede før en fin middag..
Ser liksom ikke for meg et stort bryllup før min del.. 🙂
Det er fylkesmann du søker til om du ønsker å gifte deg som under 18, ikke kongen:P
Anonym: Er det? Leste et sted at det var kongen 🙂 hahahah, er det mulig! Skal selvsagt rette det opp, takk for opplysningen!
Har heller aldri hatt noen store drømmer om giftermål. Vil heller få barn først!
http://www.postenfrue.blogg.no
Jeg er 17 og forlovet. Ble forlovet i fjor sommer altså 12 juli 2014.
Trur ikkje folk gifter seg for å få eit bevis på fingen, men fordi det er ein fin ting å gjer saman med den ein elsker. Syns det er så romantisk å feira kjærleiken saman med begge familiane og venner, er jo ikkje kvar dag ein får gjort det.
Typisk at når ein er ung så skal ein gå i mot straumen og ikkje villa ha det som er tradisjonelt 🙂
Går å venter på det innlegget du skulle skrive om hva man trengte av utstyr osv til babyen kommer 🙂 håper det kommer snart, gleder meg!
Lisa: Det kommer nok innen noen dager 🙂
Jeg har alltid drømt om et stort bryllup. Jeg har så lenge jeg kan huske sett for meg kjolen, dekorasjonene og alt annet. Jeg kommer fra en ganske tradisjonell familie, så jeg er ganske sikker på at de hadde blitt skuffet om jeg ikke hadde gjort det på den måten, men hadde jeg ikke drømt om det selv, hadde jeg ikke gjort det tradisjonelt. Man skal ikke høre på hva som er “riktig og galt” for andre. Man skal gjøre det man selv vil. Om det er et stort bryllup, eller bare deg og partneren er opp til dere. Som sagt, jeg vil ha et stort bryllup, men jeg har for all del ingen hast. Jeg har en samboer nå som jeg har kjent i flere år, men jeg vil være helt sikker på hva jeg vil før jeg gifter meg. Nå har vi en del problemer i forholdet og jeg har vel egentlig ingen følelser for han annet enn at jeg er glad i han. Grunnen til at jeg da er sammen med han? Jeg har fortsatt et håp om at de skal komme tilbake.. Men jeg vil være 100% sikker, for som du sier så er jo et giftemål noe veldig stort.
Kanskje ikke det mest passende innlegget å komme med den kommentaren på men se bort ifra det og fokuser heller på hva jeg vil si til deg. For et mot du har. Enten du kanskje bare er sånn av natur eller jobber hardt for det. Men jeg syntes man må ha en god dose mot for å blogge daglig om noe som er så stigmatisert som ungdomsgraviditet og det å få barn ung. Man må ha et voldsomt mot for å stå opp for seg selv og sine og si imot de som sier du valgte feil, uansett hvor riktig det føles ut for deg. Har tittet innom bloggen din med jevne mellomrom siden jeg først fant den, når du var et stykke på vei i graviditeten din. Og det er flott å se på hvor bra du ser ut til å ha det. Du har vel dine dårlige dager som alle andre, men det er inspirerende å se at du gjør det du kan for å ha det så bra som mulig, ikke minst gjør det du kan for sønnen din. Du er ett år yngre enn meg, har et barn og en samboer og det høres kanskje kaotisk ut på en måte, men du har livet ditt mer på stell enn jeg har. Er ikke slik at jeg råtner bort i grøftekanten, men til tider skulle jeg ønske jeg hadde mot og styrke nok til å gjøre det som trengs for å få orden på saker og ting. Stå på Jessica, du er en flink mor for sønnen og en flott jenter virker det som:)
Jeg ble fridd til etter 2 mnd og 21 dager etter jeg å Aleks ble sammen. Det vil si 21.mars.2013. Vi har snakket om å gifte oss i tinghuset og ha selskap med familien senere.
Håper du får en fin dag videre 🙂