“Okei, da ser jeg etter Leo og så rydder du!” Fredrik så bort på meg med Leo smilende i armene sine.
“Ja. Jeg skal bare, eh. Se på nye møbler til leiligheten!”
Fredrik så på meg med blikket. Det blikket.
“Jeg skal det! Jeg lover.”
“Okei da. Men begynn etter det da!”
“Ja, jeg skal det!” svarer jeg, smålig irritert.
Noen timer senere, etter litt blogg-stæsj, fotografering, og mating av lille Leo, kommer jeg på denne ryddingen. Og jeg er tydeligvis ikke den eneste.
“Jessica? Hva skjedde med ryddingen?”
“Men jeg måtte jo jobbe! Jeg skal bare dusje og se på litt klær på Nelly før jeg begynner. Det tar ikke lang tid, altså! Helt sikkert!”
Jeg snubler nesten to ganger i klær, babyleker, og halvferdig klesvask på vei fra kjøkkenet og inn til sofaen. Sjiraff-leken til Leo klarer jeg å tråkke på så lyden som minner om hundeleke fyller rommet før jeg omsider får satt meg ned i sofaen etter litt blogging og diverse klokken 21. I den ene hånden min har jeg mobilen, i den andre har jeg en stor pose potetgull.
Plutselig hører jeg noen bak meg. “Så den ryddingen.. Den-“
“I morgen, Fredrik. I morgen.”
Du er veldig flink til å skrive!
Stå på, jeg heier på deg <3
du veldig flink til å skrive =)
så koselig bilde av far og sønn =)
Flink du er til å skrive 🙂 Er ikke alltid like gøy å ta fatt på ryddingen nei. Selv klarer jeg ikke sette meg ned om kvelden før alt er shinet. Kunne ønske jeg klarte å overse det noen ganger 🙂
HAha kjenner til den situasjonen,nå har ikke jeg en som sier jeg SKAL eller MÅ rydde da så det er ekstra tungt kjenner jeg.
Minner meg litt om albert åberg dette innlegget,det er en bok der han hele tiden sier “skal bare” når han går å legger seg for kvelden 😛