I dag startet dagen vinduderlig. 

Jeg våknet opp av at Leo våknet (ikke egentlig så rart) og løftet han over fra vuggen hans til sengen vår. Han er alltid så blid om morgenen, så vi lå og koste en stund før jeg startet å rydde i leiligheten. Så satte jeg meg ned for å sjekke bloggen.

Jeg kikker søvnig over på bloggforsiden min og nyter headerbildet av Lille Leo og jeg. “Fredrik, du er egentlig ikke en såå fryktelig fotograf som jeg fortalte deg forrige uke!” roper jeg ut til Fredrik på kjøkkenet, etter jeg har stirret på bildet i noen minutter. Responsen er like fortryllende som alltid. “Takk.”

Plutselig ser jeg det. Bannerne på siden min, de fine reklamebannerne, som pleier å bestå av søte babyer med liberopakker i hendene og med gigantiske glis i de, søte, små ansiktene sine. Andre ganger er det compeed gnagsårplaster, men det synes jeg ikke er like fullt så koselig. Uansett. Jeg blir sittende litt forskrekket å stirre. Jeg leser høyt. “Ella… EH” Prøver igjen. “Ellaone? Nødprevensjon?” Men hva med de søte babyene med liberobleier? Hvor ble de av, liksom?

“Fredrik!!! Deternødprevensjonsreklamepåbloggenmin!!!” 

“Atte hæ?” Er det eneste han sier før han bryter sammen i latter. Herregud, hva skjedde med å vise litt respekt Fredrik?! Nå synes jeg ikke du skal bli overrasket om jeg hiver deg på dør her.

“Karma Jessica. Karma” utbryter han når han omsider slutter å le. Jeg smiler.