I dag leste jeg denne artikkelen på side2: førstegangsfødende har aldri vært eldre. Som videre viser til at gjennomsnittet på førstegangsfødende i Oslo er 30,8 år. I 2011 var samme gjennomsnitt på 28,4.
Hvis jeg hadde fulgt gjennomsnittet (Noe jeg åpenbart ikke gjorde, ref: min bloggadresse) hadde det altså vært 13 år til jeg får mitt første barn. 13 år!
Det er jo en åpenbar grunn til at det er nettopp slik, fordi vi ønsker at alt skal være helt på stell. I dagens samfunn forventes det at du skal være over 25 (For da er du nemlig moden, mennesker under denne alderen regnes ikke som modne) du skal ha fast jobb (og helst en litt lenger utdanning) stor familiebil, rekkehus (eventuelt enebolig) og god forby om dere leier bolig! Hytte og båt er også en stort pluss i boken.
Og sånn er det blitt, fordi vi tror at disse materialistiske godene betyr alt. At det betyr at du er og blir en vellykket forelder. Noe det egentlig ikke gjør. Ja, og misforstå meg rett, selvsagt må man ha et sted å bo. Et trygt sted, og et sted som er egnet for barn – og selvsagt er det aller best om du har alt på stell. At alt er perfekt til barnets ankomst.
Som jeg tidligere har skrevet om, så er ikke samfunnet lagt opp til at det skal lønne seg å få barn når man er ung, og da spesielt med tanke på utdanning. Og på den andre siden bruker vi enormt med ressurser fra reproduksjonsteknologien nettopp fordi eldre par sliter med å bli gravide. Jeg vet ikke helt, jeg?…
Kanskje samfunnet vårt heller burde legge opp til at man skal få barn når man selv føler for det, og at det å bli ung forelder ikke skal være enda en byrde med tanke på utdanning?
Jeg for min del synes utdanningspresset er stort nok som det er, og det at flere dropper ut av videregående tror jeg også ikke er rent tilfeldig.
I tillegg vil jeg si meg rimelig sikker på at mange av oss er redd for å gå en annen vei, fordi det kan få oss til å skille oss ut. Noe svært mange av oss ikke higer etter, for å si det sånn. Når hele vennekretsen ventet med å bikke 30 før de fikk barn, tror jeg det er vanskeligere å være en av de som er tidligere ute. Spesielt også hvis hele vennekretsen har en lang og tidskrevende utdanning.
Men det skal sies; mange ønsker å vente på grunn av utdanningen. Andre ønsker ikke å vente, men har ikke annet valg. Nettopp fordi samfunnet er lagt opp slik.
Noen setter karrieren først, andre setter barn først. Heldigvis må jeg ikke velge, selv om samfunnet ofte kan få det til å høres sånn ut.
Jeg må virkelig få sagt hvor dyktig og konkret du er! Det så herlig å se noen på min alder, som klarer å være så direkte og klarer å si hva de faktisk mener. For dem er det ikke mange av!
Jeg kan trygt si at du er et meget stort forbilde for de fleste ungjentene, og ikke bare på grunn av graviditeten og slik ting er nå. Men på grunn av din skrivemåte som helt klart også viser hvordan du er. Det er ikke så mange som klarer det, men dette klarer du jo helt fint!
Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg egentlig driter i hvordan andre bloggere skriver, men på din måte å uttrykke deg på, så må man bare fortsette å lese!
Og for ikke å glemme humoren din. Å herre fred hvor mye jeg lo ang. de innleggene du skrev om hva man ikke skal si til gravide, hahah!
Nei vettu hva, keep up the good work! 😀
Det er tydelig at du er ung og midt oppe i det! Men dagens skolevesen er på alle måter lagt opp til at det lønner seg å få barn i utdanningsløpet! Du kommer til å få tilskudd til bhg, mindre studielån og hjelp til det meste dersom du går på skole. Det var helt annet enn hva jeg fikk, da jeg fikk barn etter å ha “vært flink” og tatt 5 års utdanning samt jobbet i to år først. Jeg fikk aldri noe tilskudd annet enn vanlig permisjonspenger, også fremdeles betale HELE regninga til barnehagen selv. Det lønner seg å gjøre ting i motsatt rekkefølge i Norge.
Nå lever jo du av bloggen din, men de som ikke har det trenger en jobb, for å kunne forsørge ett barn, en kan vel kansje klare seg med støtte fra staten, men har du en jobb har du større mulighet til å gi barnet alt, og ha slik at en greier seg selv, og ikke må streve for å få endene til å møtes. Og jo lengre utdanning, jo høyere lønn, jo større mulighet å gi alt barnet trenger, alt foreldrene trenger, pluss litt til. Jeg er 23, har ikke fast jobb, men jobber nesten 100% likevel, samboeren har fast jobb i gass og oljebransjen og tjener ganske bra, vi har ei flott leilighet med 3 soverom, og alt ligger til rette for at vi kan sette igang å få barn. Likevel ønsker vi å vente for å legge av penger. Vi ønsker økonomisk trygget for oss selv og eventuelle barn som kommer etter hvert. Er det ikke det alle burde strebe etter? Jeg er i allefall ikke interisert i å ikke kunne unne meg nye klær, frisørtime, kvalitetssminke ol for at barnet skal få det han eller hun trenger. Jeg vil gi barnet alt, OG ha det fint selv. Kansje litt overfladisk, men det handler egentlig om økonomisk trygghet og stabilitet.
Jeg sier ikke at dere ikke har det, men det er mange som hiver seg rundt å får barn, også er de alltid blakke, uansett alder. Korttenkt spør du meg.
og derfor er også snittalderen blitt mye høyere, folk tenker seg om 2 ganger, og starter en karriere før de får barn.
Det er vel lagt til rette for de som er studenter & blir gravide. Synes du nevnte i et innlegg at du får støtte pga at du studerte da du ble gravid selv? 🙂 ikke alle kan skrive en blogg og tjene penger på det, maaaange barn vokser opp i fattigdom i Norge i dag, da er foreldrene som regel lavt utdannet i lavtlønnte yrker. Enda verre om de er aleneforsørgere. Hvis man kan, så er det fornuftig å vente til mye er på stell. Vi får 2 barn i bhg neste år, kommer til å koste nesten 5000kr pr mnd, i tillegg kommer huslån, strøm, vei vann kloakk, tlf, forsikring, eiendomsskatt OSV!! Jeg vil gi mine barn alt(mest av alt kjærlighet) siden jeg vokste opp i en familie med hovedsaklig 1 inntekt. Det er ikke gøy å se sine egne foreldre snu på krona for å få mat på bordet hver dag. en bekymring barn burde slippe å ha.
helt riktig! kjempebra innlegg❤️
Nå har det seg slik at når man er i utdanning får man masse av støtte. Å ha et barn uten all den støtten, og uten jobb der man tjener greit er det faktisk vanskelig! Kanskje mange venter til de har jobbet og spart seg opp masse, så de kan gå hjemme et par år? Også må man ikke glemme at det er ikke så mange som møter den man vil leve livet med i 20 åra. La oss si man møter kjæresten sin når man er 25/26. Tenker man smart vil man gjerne være sammen noen år før man begynner med barn. Folk får barn når det passer dem. Å få barn i en alder av 20 er ingen skam hvis man ikke har noen utdannelse. Er midt i den situasjonen selv. Men skjønner GODT at folk vil være etablerte. Kunne ønske jeg var det selv.
Er enig der, men alle er forskjellige..
Mange er nok modene før den tiden, men noen prioriterer andre ting først..
Syntes det du har fått til er fantastisk og folk burde ikke dømme deg for dine valg!
Du har mye mot og meninger, noe du burde være veldig stolt av!!
Lykke til videre, heier på deg 🙂
Full respekt til deg som velger å være ung mor. Men det er faktisk ikke alle som kan velge å få barn akkurat når det passer dem. Noen finner ut at det ikke er så lett som de hadde trodd å bli gravide. Dette gjelder ikke bare folk i 30-åra, også de som er yngre. Tror ikke dette innlegget er ment som en nedrakking på folk som får barn noe senere i livet, men det kan oppfattes slik. Å ikke kunne få barn uten hjelp er ekstremt sårt, og en livskrise for de det gjelder. Vi trenger ikke å høre at vi egentlig burde satt i gang tidligere.
Jeg kunne ikke vært mer enig i det du skriver! Selv skal jeg gifte meg i sommer, og skal begynne på en yrkesrettet bachelor til høsten. Jeg har alltid hatt lyst til å få barn i forholdsvis ung alder. For meg er det å stifte en familie selve meningen med livet. Men samfunnet tillater ikke at jeg kan følge denne drømmen før etter endt utdanning. Selv da er det ikke populært å bli gravid i ny jobb. Når i huleste er det egentlig passende å få barn i dagens samfunn? Det passer aldri! Jaja, det får skje når det skjer, også får jeg bare regne med at det ordner seg for snille piker…
Dette er langt i fra det beste jeg har lest her på bloggen din. til tider skinner d igjennom at du er veldig ung (nei, ingen kritikk av deg som mor) og dette er en av de gangene. Verden er ikke svart/hvitt og svaret på hvorfor gjennomsnittsalderen øker har nok ikke bare med matralistiske saker og utdanning å gjøre. Ikke alle KAN få barn når de måtte ønske, hvorfor det har blitt slik er ett annet , dypere og større spørsmål, som det forskes på.
Det er såå sant det du skriver, men jeg tror ikke Leo kunne fått en betre mor/familie enn du/dere❤️
Noe du ikke nevner i dette innlegget er personlig utvikling. Det er helt utrolig hvor mye man vokser og utvikler seg som person i 20-årene. Jeg er 25, og er en helt annen person enn da jeg var 18, 20 eller 22. Det har blitt viktigere for mennesker i samfunnet vårt å ‘finne seg selv’ tror jeg før man gifter seg og får barn. Mammatilmichelle nevnte for litt siden i et innlegg om at hun aner ikke hvem hun er uten ungene sine. Jeg syntes det var så forferdelig trist. Jeg har utviklet meg som person de siste årene og jeg har mange hobbier og interesser. Det tror jeg har blitt viktigere for mange med årene. Å ta vare på seg selv og sette av tid til seg selv og gjøre ting man selv har lyst til. Med barn blir man plutselig alltid nummer to i rekken. Så klart er de materialistiske godene viktige for mange, men jeg tror det er personlig utvikling (i form av utdanning, opplevelser og reising) som gjør at flere og flere får barn senere.
Gud bedre som du virker stokk dum, lille jente! Trenger for søren ikke glorifisere at det er SÅÅÅ flott å bli mor som 16 åring og sette griller i hodet enda flere dumme nek som deg!
Jeg skjønner hva du prøver å poengtere, og jeg er helt enig i at du burde ha muligheten til å studere selv om du har fått et barn i tidlig alder. Det er imidlertidig slik at utdanningen i “vårt samfunn” er lagt opp til at du skal ha en sammenhengende studietid fra du går ut at grunnskolen til ferdig utdannelse. Det er jo naturlig at vi vil ha flest mulig ut i næringslivet så tidlig som mulig? Man må ha utdanning for å få gode jobber, og denne utdanninga er det greit å få på plass tidlig slik at du videre kan realisere andre mål. Felleskapet krever at vi jobber sammen og har kunnskap om ulike fagfelt, og derfor er det naturlig å sikre seg dette. Det er greit at du ikke går denne veien, men jeg aner en liten sarkastisk holdning til hvordan samfunnet er bygget opp som ikke er helt sunn.. En småbarnsmor krever mye ressurser for å få tilrettelagt en utdanning, så derfor ville det ikke vært mulig å få alt til å gå opp om alle fikk barn i samme alder som deg. Du klarer deg bra, og jeg er sikker på at du får til utdanningen så fort du bestemmer deg for det, jeg håper bare at du ser hvorfor det ikke er ideelt å oppfordre folk til å få barn for tidlig. Det handler ikke bare om deg og barnet ditt, men om hvordan Norge skal opprettholde seg så på topp som vi er nå. Vi er et hardtarbeidende folk – Dette gjelder deg også, som oppdrar et barn. Vi oppfordrer de unge til å fullføre utdanningen fordi de er verdifull arbeidskraft. Det er du også, men du er rusten når du setter deg på skolebenken igjen, og det er ikke alle som klarer å begynne på studier etter et eller flere friår. Dette er fakta, og har ikke noe med deg og din imponerende historie og gjøre. Jeg tror du kommer til å klare deg bra, men det er ikke sikkert majoriteten av unge mødre klarer det, basert på motivasjonsfaktorer og stangnering.
De fleste av oss vil ha barn, men vi kan ikke være babymaskiner helt til vi ikke er fruktbare lengere. Jeg vet at om jeg hadde fått barn i tidlig alder hadde jeg trivdes så godt med det at jeg hadde glemt min plikt som et individuelt menneske.
Dette syns jeg var et utrolig dumt innlegg. Det er virkelig ingen luksus og få barn når du er 16 år! UTROLIG mye bedre og vente til man er økonomisk sikker og har en utdannelse! Man kan være en flink mor når man er 16 år, men i Norge koster det faktisk masse penger og ha barn. Barnet ditt er liten nå, men plutselig kommer det en barnehage retning på 2500kr hver eneste Mnd, i tilleg til ALT av utstyr han må ha i barnehagen som må byttes ut OFTE. trust me i know. Jeg fikk tvillinger når jeg var 18 år og er bare heldig som har en familie som har hjulpet meg økonomisk med og kjøpe hus og jeg er heldvig som har en god jobb og fått meg utdannelse. Nå er jeg 22 år og alt er kjempe bra, men jeg ville absolutt anbefalt og ventet til man var ferdig med utdannelse og fått spart litt penger før man setter barn til verden. For barnets skyld..
Har du noen gang tenkt på at grunnen til at gjennomsnittsalderen øker ikke bare er fordi det er hva som er forventet av samfunnet? Den største grunnen er nok at folk vil vente med å få barn. Jeg er selv 21 og har faktisk lyst til å vente noen år, bli ferdig med utdannelsen min og være fri i noen år til. No rush, jeg skal helst leve 70 år til og da er det nok av tid til barn.
Du snakker ofte i bloggen din om at du har følt på kroppen det å bli ung mor og alle de negative kommentarene du har fått om dette. Du sier selv at det har vært sårende. Men i flere innlegg har du skrevet så positivt om å få barn i ung alder og hengt på en rekke uttalelser om at de som er eldre ikke har like mye energi etc. Nå kommer et innlegg om at gjennomsnittsalderen er for høy når den er på 30.8. Jeg fikk selv mitt første barn når jeg var 29.5 og mitt andre når jeg var 30.8 – altså ganske på snittet. Det er jo sårende for meg å lese at du mener at sånne som meg er gamle (kanskje for gamle til å få barn), muligens er det like sårende som det er for deg når andre kommenterer at du er for ung. Har du tenkt på det noen gang? Tror du skal gjøre deg en tjeneste å slutte å fokusere så mye på ung/”gammel” i din blogg og heller skrive om andre ting som du gjør så mye bedre:)
Jeg synes at alle skal få bestemme selv når de får barn, ung eller gammel. Idag er det vanlig at mange venter, da de gjerne vil ha alt på stell.
Men barn og utdanning er faktisk en fantastisk kombinasjon. Iallefall hvis du går høyere eller annen utdanning, da får man foreldrestipend. Faren kan også få foreldrepenger, etter perioden med foreldrestipend, hvis man søker om utsettelse på grunnlag av fulltidsutdanning. Jeg var selv 18 når jeg fikk min første, og har ikke angret et halvt sekund engang. Jeg har aldri angret på andremann heller. Jeg har alltid hatt lyst på barn i ung alder. Nå har vi egentlig kommet oss langt på listen din, da, i forhold til alderen ser jeg. Vi er 22, han er i full jobb, vi eier enebolig, og jeg er ferdig med videregående, og har også gått 2 år på en Kunstfagskole og skal studere Grunnskolelærerutdanning til Høsten. Så, jeg er enig med deg jeg, var poenget mitt. Det er flott å få barn i ung alder.
Men synes det blir litt dumt av deg å ”dra alle under en kam”, med å si at de tenker for mye på materiale goder fordi de får barn når de er eldre en vi var. Folk er forskjellige, og har forskjellige prioriteringer. Selv om noen får barn når de er 30, betyr ikke det at de er mer opptatt av hus og penger en deg.
Man må ikke velge, ja, det har du helt rett i. Jeg greier iallefall begge deler.
Klem til deg.