“Mamma elsker deg lille venn” sier jeg mens jeg stryker Leo på hodet.
Eh. Vent nå litt?… “Mamma?” sier jeg for meg selv. Jeg skvetter til. Nei, det er hvert fall ikke meg. Jeg er ikke mamma.
Sånn føler jeg det egentlig rimelig ofte. Spesielt når jeg triller Leo ute i byen og vi stopper opp når noen eldre mennesker vil kikke på ham. “Og du er?…” “Mammaen hans vel” svarer jeg.. De sjokkerte blikkene deres er aldri like sjokkerende som den følelsen jeg får innvendig. Herregud, så rart det er?
Jeg hadde 9 måneder på å forberede meg, men det holdt ikke. Jeg tror jeg trenger hele livet før jeg forstår at det faktisk stemmer.
Man skulle jo også kanskje tro at jeg var fullt klar over dette i og med at jeg i tillegg driver en mammablogg, men neida. Nope. Klarer ikke å forstå det. Det går bare ikke. Jeg skvetter like mye til hver gang jeg våkner, reiser meg opp, og til min største overraskelse ser en liten baby liggende i vuggen stående ved siden av sengen vår. “Åja, stemmer det! Jeg er mamma, jeg!” sier jeg for meg selv et par minutter etter at jeg har reist meg opp og ikke helt har forstått hva “den babyen” gjør der.
Lille gutten min. Min, altså. For jeg er mamma.. Jeg bare skjønner det ikke helt enda.
Klarer bare å smile når jeg leser dette innlegget! En drøm <3 Så verpesyk, haha 🙂
Tnåå så søt famm dokk e!💕
Du så flink å skrive innlegg. Syns veldig flink mor til Leo 🙂
fy søren. Jeg har aldri fortstått unge mødre som klager over mennesker som ser på dem i gata med sjokkerte blikk. Før i går. Jeg satt barnevakt for 3 små jenter. 2 tvillinger på 14 måneder og en på 4. Jeg skulle trille en tur, og jeg har aldri følt meg mer ubekvem enn da en ukjent eldre kvinne spurte meg hvordan jeg hadde tenkt til å forsørge barna mine i fremtiden. Jeg hadde aldri klart dette hver dag, så jeg tar av meg hatten for deg og alle andre unge mødre!
Ååååh! Jeg er 3 mnd på vei og fikk helt tårer i øynene av dette innlegget. Gleder meg så inderlig til den lille kommer, men har ofte tenkt det du skriver, at man selv må innse at man er mamma og at den babyen er ditt barn – tanken virker helt fjernt og uvirkelig, men jeg tviler ikke et sekund på at det er verdens beste følelse! 😀
Er mulig det er fordi du egentlig er altfor ung
enkaktus: Så utrolig useriøs kommentar. Jeg er selv 25 og har flere venner som nylig har fått barn – de føler AKKURAT det samme. Det har ingenting med at Jessica er ung å gjøre, men heller at det skjer en stor forandring i livet.
Du høres ut som ett bittert menneske, stakkars.