I går leste jeg om ei dame som hadde tatt senabort i uke 19. Svangerskaps uke 19.
Når jeg var 19 uker gravid, så hadde jeg kjent spark allerede i 3 uker. Jeg kjente en god del bevegelser, og jeg var nesten halvveis i svangerskapet. Det var praktisk talt umulig å unngå å se at jeg var gravid.
De fleste som har gått gravid er klar over at barnet i magen kan overleve utenfor magen fra uke 23. Men, det kan faktisk overleve tidligere også. Det er tilfeller hvor flere har overlevd i svangerskapsuke 22, og den tidligste fødte babyen var kun 21 uker og 5 dager gammel.
Som jeg har skrevet tidligere så synes jeg abort er et ekstremt vanskelig tema, og jeg har undret at det har vært slik ettersom dette er et valg vi mennesker i utgangspunktet ikke skal ha.
Men hvor går egentlig grensen vår?
Og hva om noen av disse fostrene, mot all formodning, kunne ha overlevd utenfor livmoren når senaborten finner sted? Vi vet at babyene utvikler seg med oss, vi ser for eksempel at babyene har blitt tyngre (og dermed også større) med menneskenes utvikling. Vi ser også at teknologien har gjort at vi hittil har hatt mulighet til å redde fostre født så tidlig som etter 21 uker og 5 dager. Hva om vi etter hvert får mulighet til å redde dem enda tidligere?
Hvor skal da grensen på senabort gå? Og er det da (i så fall) riktig å fremprovosere en abort når fosteret ville overlevd utenfor mors liv?
Og for all del, det er alltid noen som misforstår hele poenget når man skriver om abort. Som blogger har jeg lært at mennesker leser det de vil, og ikke nødvendigvis det som står i teksten. Jeg er for abort, noe jeg alltid vil være, men tanken på at barnet nesten har mulighet til å overleve når man bestemmer seg for å fremprovosere en abort – den er litt rar.
Jeg husker i fjor når helseminister Bent høie gikk ut med at absolutte abortgrense er 22 uker i Norge. Men, på den andre siden, blir barn født i uke 22 forsøkt reddet i Sverige.
Jeg synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg vil aldri dømme noen for at de valgte å ta abort, det er ikke min avgjørelse og heller ingenting jeg har noe med. Å være i en situasjon hvor du selv føler at senabort er den eneste uveien må være tøft nok i seg selv. Samtidig synes jeg tanken på å fjerne et foster som ville overlevd utenfor magen er veldig snodig. Det blir liksom noe veldig annet med en gang barnet selv har mulighet til å leve på egenhånd.
Hva tenker dere?
Så utrolig fin blogg du har, veldig fint innlegg!
jeg har skrevet noen gode tips på min blogg hvordan du kan få flere lesere på din blogg, hadde blitt glad om du skjekket dem ut og gjerne lå igjen en kommentar hva du synes om dem 🙂
Har vært fast leser hos deg over lang tid nå, og synes du skriver så utrolig bra! Bloggen din er virkelig fin, og jeg liker veldig godt måten du klarer å ordlegge deg. Nettopp derfor måtte jeg bare legge igjen en kommentar denne gangen, hehe. Ja, abort er vanskelig å uttale seg om, nettopp fordi folk tolker dine ord ut i fra sitt eget ståsted. Selv er jeg helt enig i det du sier her, og syns du fikk sagt det på en god måte! 🙂
Til slutt må jeg bare få si at ut i fra bloggen, synes jeg du virker veldig reflektert og voksen, og for ikke å glemme en super god mor for lille Leo! 🙂 Jeg kommer definitivt til å fortsette med å lese bloggen din fast! Klem
Jeg synes det er utrolig bra av deg og ta opp dette. Siden det er helt forferdelig synes jeg, men det at folk som faktisk velger og på en måtte drepe barnet sitt er unikt. Du er en utrolig bra blogger og har allerede opplevd mye i livet ved blogg, barn og ungdomstiden.
STÅ PÅ MAMMASOM16
Hei
Jeg har opplevd mye av de samme som deg og føler vi er veldig like både veremåte og tenkegang. Du er så bra blogger synes jeg og du fortjener å komme høyere på topplisten synes jeg. Du har allerede kommet veldig langt og du bør forsette med dette. Jeg elsker at du har så mye forskjellig på bloggen – tanker, innkjøp osv……
KLEM
Hadde jeg blitt gravid nå, og vært i uke 19 hadde jeg tatt abort om det var mulighet for det.. Jeg er livredd for å få barn nå, det er noe av det verste som kunne skjedd. Jeg er ikke klar, og har det så fint med samboer og livet mitt ellers, at det å ha tatt abort hadde jeg gjort uansett.. Så fremt det ikke var for sent, da hadde jeg adoptert det bort.
For mange er jo et svangerskap en lykkelig ting. Men dessverre ikke alltid…så jeg er enig med deg…det er umulig å dømme andres avgjørelser siden man ikke kjenner deres situasjon og valgmuligheter.
Abort er et vanskelig tema og det kommer alltid til å være det. for meg er det ikke et alternativ men jeg respekterer de som velger det. men å ta abort i uke 19 synes jeg blir feil da har barnet utviklet seg så mye. man er nesten halveis.
Det var en her i Finland som hadde tatt senabort (husker ikke i hvilken uke), fostret hadde vært i live når det kom ut. Jordmoren hadde löpt til sjefen og spurt hva ho skulle gjøre, men det var jo abort, så ho hadde bare måtte la fostret dö uten å gjøre noe 😞 Jordmoren ble så traumatisert at ho skiftet jobb.
Nå må det jo sies at å få innvilget abort etter uke 12,og hvertfall så sent som i uke 19 så skal det ganske mye til! Det er ikke bare å gå til legen å si du vil ha abort så sent,da må det være ekstremt gode grunner,og det bør vel helst være medisinske årsaker som ligger til grunn. Forøvrig er jeg helt enig med deg i at det er opptil hver enkelt å finne ut hva som er riktig for seg selv.
🙂
“Ekstremt gode grunner” er nok litt å ta i. Kjenner ei som fikk senabort i uke 17, kjenner henne godt også, tidligere bestevenn. Hun hadde riktig nok en del psykiske problemer, men absolutt ikke noe ekstremt alvorlig. Hun røykte en del hasj, men jeg vil absoulutt ikke si det er en god nok grunn til å få abort så sent. Spesielt ikke når hun visste det fra uke 6.
I noen tilfeller er det fare for mors liv. Har opplevd at noen tar abort på anbefaling fra lege, selv om de egentlig ikke vil. Noen kvinner blir direkte syk av et svangerskap (slag, epilepsi etc). Forskjellige grunner, men vil tro det er bedre om det gjøres så tidlig som mulig.
Men er jo ingen som VIL ta abort så sent. De er jo ikke lov etter uke 18/19(?) med mindre det blir påvist uforenlig med liv. Og fra uke 12 til 18/19 tar man som regel senabort pga store fosterskader.
Jeg skal på fosterdiagnostikk i uke 15, og hvis det viser seg å være fosterskader vil jeg nok mest sansynlig søke om abort. Ikke fordi det er noe jeg vil, men det jeg føler blir best for min egen del da jeg er 20 år og alene.
jeg syns det er helt sinsykt at det er lov å ta abort når fosteret kan føle å ser ut som et menneske (senabort). Uke 19?! kafaen!
Du får prøve å respektere det valget hun tok, slik du mener vi andre skal respektere ditt valg å være ung mor. 😉
Anonym: Hvor skriver jeg at jeg ikke respekterer det? Referer gjerne til området i teksten 🙂 Takk!
Lite kunnskap ute og går her ser jeg. Har selv vært gjennom dette, fordi barnet var alvorlig sykt. Dette er en av få grunner til å få innvilget senabort. Og er absolutt ingen lett avgjørelse!! Man sitter med like stor sorg som om noen dør. Opplev situasjonen før dere mener noe, for den er grusom!!!!
Lite kunnskap ute og går her ser jeg. Har selv vært gjennom dette, fordi barnet var alvorlig sykt. Dette er en av få grunner til å få innvilget senabort. Og er absolutt ingen lett avgjørelse!! Man sitter med like stor sorg som om noen dør. Opplev situasjonen før dere mener noe, for den er grusom!!!!