Jeg fant et blogginlegg (klikk HER for å lese det) i dag tidlig, og jeg ble sittende lettere sjokkert over hva som står skrevet. I hennes verden er det (tilsynelatende) slik at du skal leve for å tilfredstille mannen din og hans behov. 60 tallets kjønnsroller var plutselig tilbake.
Dessverre er ikke utsagn som dette særlig sjeldne. Her om dagen leste jeg på et bilde hvor det sto en lang liste med ting du burde gjøre for mannen din fordi “han fortjener det” og fordi det er din plikt. Men “plikt”? Har man en plikt ovenfor mannen man velger å være sammen med, og hvorfor i alle dager fikk jeg ikke beskjed om dette tidligere?
Det var ikke grenser for hva du skulle gjøre for mannen din og hvordan du skulle opptre med ham i nærheten. Og den verste delen er kanskje at jeg fikk inntrykk av at det bare skulle mangle. Hvorfor er det sånn at jeg skal vie all min tid til å tilfredsstille min mann? Klarer han ikke å ta ansvar for sin egen livsglede? Må jeg gjøre det for han, og hvorfor klarer han ikke dette på egenhånd?
Jeg er så dritt lei :”Slik får du han til å like deg!” eller “Slik unngår du at han blir lei” og sånn og sånn gjør du så han skal gjøre det og det. Hallo likestilling. Hvor er du?
Og folk krangler om at vi “ikke trenger feminisme lenger”. Du skriver bra, Jessica 🙂
vil da si at det går like mye begge veier i et forhold for å holde på gnisten osv…
huff eg blir så oppgitt av slike innlegg du refererer til her altså 😉
ha ei fin helg =)
Jeg er helt enig.. Jeg vil gjøre alt for mannen min, være god i senga, rydde, vaske og ordne for han. Så kan han fikse handy- ting, og bare slappe av:)
Jeg personlig synes ikke at det å ha noe i mot å gjøre alt for mannen sin er feministisk i det hele tatt, bare jentunger tenker sånn. Alltids greit å holde sin mann fornøyd.
Nei, det er ikke feministisk å ikke ville gjøre alt for mannen sin – men det er feministisk å stå opp imot de uendelige forventningene dagens samfunn setter for oss jenter.
Veldig bra innlegg!