JEG ØNSKER MEG EN JENTEBABY

Er jeg den eneste som ikke ser noe galt i å ønske seg et kjønn?

Jeg vil tørre  å påstå at de fleste, eller i hvert fall mange av oss, er opphengt i kjønn. Det vet jeg at jeg selv også er. Nesten det aller første jeg spurte om når jeg var på ordinær ultralyd var nettopp dette med kjønn. Og hvorfor er vi det? Jeg tror vi er det fordi dette er en del av livene våre vi ikke kan kontrollere. Vi kan følge alle kjerringråd til punkt og prikke for å unnfange for eksempel en gutt, men når alt kommer til alt er det naturen som bestemmer, og ikke vi selv.

Jeg tror det er ganske tabu å snakke høyt om at man ønsker seg et bestemt kjønn. Hvorfor? Nei, hvem vet. Kanskje vi er redd for hva andre vil tro? Hva andre vil si? 

Jeg tror også at vi må tillate oss å være skuffet. Jeg tror det er sunt at vi kjenner på følelsen av at ting ikke alltid må gå vår vei, men at det til syvende og sist egentlig ikke gjør eller betyr noe. Man elsker jo barnet sitt like høyt uansett om det viser seg å være motsatt kjønn av hva man kanskje innerst inne ønsket seg.

Så neste gang jeg blir gravid ønsker jeg meg ei lita jente.

Det betyr ikke at jeg ikke vil elske barnet like høyt selv om det ikke er kjønnet jeg “ønsket”, og ei heller betyr det at ønsket om å få ei jente er viktigere enn at barnet er friskt, for det er det definitivt ikke. 

Og hvis jeg får en gutt, så kan det jo hende at jeg blir skuffet. Ikke fordi det er en gutt, men fordi det ikke er en jente. Alle mine barn vil uansett være like høyt elsket uavhengig av kjønn, og å si noe annet ville vært helt absurd! ♥

28 kommentarer
    1. Jeg ønsker meg en jente, og er åpen om det:) Men det betyr ikke att en gutt er uønsket – selv om noen tror det når man er så åpen om hvilket kjønn man ønsker seg:)

    2. Ja er ganske enig i det du skriver. Jeg har jo to gutter nå, og ønsker meg sterkt ei lita jente. Jeg kjenner jo det at jeg blir jo litt missunnelig når jeg hører om de som har både gutt og jente. Men selvfølgelig jeg kommer jo til og elske det andre barnet like mye om det blir en gutt til jeg kommer til og få 🙂

    3. Jeg har siden dagen jeg fant ut at jeg var gravid ønsket meg ei jente, og vært totalt åpen om det 🙂 vet ikke kjønn enda, men er forberedt på å bli skuffet fordi ønsket om en datter er så stort. Når det er sagt er jeg sikker på at når skuffelsen har gått over vil jeg bli like glad for å få en sønn! 🙂

    4. Jeg ønsket meg en jente, men da jeg fant ut at det var en gutt på ultralyd ble jeg utrolig stolt og glad. Men hvis jeg skulle blitt gravid igjen så ville jeg hatt jente. Tenk å ha en av begge kjønn, det hadde vært kjekt 🙂

    5. Såklart det er lov å ønske seg, og jeg er helt sikker på at det er lov å kjenne på skuffelsen også, men barnet blir elsket samme hvilke kjønn det har. Og du er så voksen og god Jessica slik at jeg er helt trygg på at om det blir en gutt til på deg etterhvert så blir du så kjempeglad som bare det. Men inntil videre får det holde med lille Leo, eller hva?

    6. Jeg også tenkte slik da jeg gikk med nr 2,ønsket meg en av hvert kjønn. Barnet kom,samme kjønn som nr 1,men alvorlig syk. Det ble 5 år ut og inn på sykehus,barnet hadde mye smerter både pga sykdom og undersøkelser/behandling. Det sto om livet 2 ganger. Det var forferdelig,men barnet ble friskt.
      Da jeg skulle ha nr 3 var det virkelig helt uvesentlig hvilket kjønn barnet hadde,fokuset mitt var at det måtte være friskt,noe det heldigvis var.
      Skjønner dere som er unge ikke kan sette dere inn i en slik situasjon,for hvem tenker på at det kan ramme dem ?
      Vær glad dere får friske barn.

    7. Annikka: Hei du!

      Jeg skriver ingen steder at det betyr mer enn å få et friskt barn, og jeg tror du har misforstått grovt om du tror jeg mener dette. Friskt barn er selvsagt ønske nr 1, og det har jeg til og med skrevet gjentatte ganger i tidligere innlegg her på bloggen. Men når det er sagt, så ønsker jeg meg ei jente neste gang jeg blir gravid.

      Jeg trodde jeg gjorde meg tydelig nok i innlegget, men jeg kan gjerne gjenta meg selv: Det aller viktigste er et friskt barn, og det tar jeg ikke for gitt bare fordi jeg kan si at jeg ønsker meg et spesifikt kjønn.

      Veldig usaklig å dra inn at vi er unge. Hva i alle dager har det med saken å gjøre?

    8. Jeg har alltid gått med en “uvel” følelse over å få gutt. Selvfølgelig er jo det viktigste at barnet er friskt og ting er som det skal være.
      Når jeg var på min første ul i uke 12, kunne de ikke si hvilket kjønn det var helt konkret. Jeg gikk med en uggen følelse i magen. I frykt for at det var gutt. Jeg ønsket meg virkelig ikke en gutt! Jeg var redd jeg kom til å miste “mors kjærligheten” om det viste seg å være gutt.. Oul uke 19 fikk vi 110% bekreftet det er jente som ligger å ruger seg i magen.. Men på vei hjem, så skammet jeg meg over meg selv. Skammer meg over at jeg faktisk var så fokusert på kjønnet.
      Når det kunne vært så mye galt med barnet, og kjønn var det jeg var opptatt av.. Skal inrømme at jeg da ble skuffet, sinna, og forbauset over meg selv

    9. Du vet vel at når du først har fått en gutt, øker sjansen for at ditt neste barn også blir en gutt?

    10. Jeg fikk ei nydelig jente nå i februar. og jeg må ærlig innrømme at jeg ønsker at en evt nr 2 skal være en gutt, da jeg veldig gjerne vil ha en av begge kjønn. Men uansett hva som gjemmer seg i magen med nr 2 så blir det like stor ønsket og elsket som nr 1 <3

    11. Malin: Veldig enig i hva du skriver, og føler det på akkurat samme måte! Blir det gutt neste gang for meg, så blir det gutt – og han vil føle seg elsket på nøyaktig samme måte som en eventuell jente ville ha følt seg.

      Klem fra meg!

    12. Jeg er helt enig i det du skriver, jeg føler selv det er tabu å ønske seg en viss kjønn, har selv en gutt på 6 mnd og ønsket meg gutt så lenge jeg kan huske. Men jeg kjenner på at vis jeg skulle fått en til senere så vil jeg helt ærlig ha en gutt til 😀

    13. Du som skrev at når man først har fått gutt så er sjangsen for å få gutt igjen stor. Det stemmer nå ikke helt. Det er nå helt individuelt. De fleste jeg kjenner har fått en av hver. Jeg selv fikk en gutt i 06 jente i 08. Og venter nå jente nr 2 i slutten av november. Stå på jessica. 🙂 du er en flott ung mor. Satteren vår skal hete jessica 🙂

    14. Kjønn har aldri vært i fokus hos oss, vi er bare lykkelig over å hver gang få se et velskapt friskt barn i magen<3 nå ligger gutt nr 3 i magen å jeg gleder meg mere en alt til å se de tre små guttene mine vokse opp ilag. Aldri vært i tankene mine at vi kommer til å "mangle" noen i familien selv om vi ikke har en jente. De 4 guttene mine får klare seg med meg;) så ja, jeg synes faktisk det er litt feil fokus å bare gå å håpe på å få et kjønn å bli skuffet hvis det ikke er det. (Vet at du ikke skrev det, men ser det er andre som ville ha blitt skuffet over å få et kjønn) til di vil jeg si: skjerp dere, å flytt fokuset over på det som er viktig. Det at jeg vet at mitt barn er friskt å velskapt å har det bra inni magen betyr ALT!<3

    15. Håpet på en gutt fordi jeg har mer interesser med gutter enn med jenter. Derfor ble ønsket om gutt større enn ei jente.
      Fikk en gutt og som du skriver er jeg like glad i ungen uansett hvilket kjønn han hadde blitt. 🙂 Skjønner ikke hvorfor det skal være så gale å ønske seg et av kjønnene. Så lenge man ikke er den som blir skikkelig sur og deppa over ikke å få ønsket sitt.

    16. Tror alles ønske nr 1 er og få et friskt barn. Jeg ønsket meg selv en gutt slik at han kunne bli en storebror og tanken på en jente skremte meg. Da vi var på ultralyd ble vi fortalt at det var en jente, jeg gråt- av lykke, selv om jeg ønsket meg gutt, men det betydde vel ingen ting lenger, barnet mitt var friskt hva mer kan en ønske seg?. 🙂 jenta mi er mitt absolutte alt uansett. hilsen også mamma som 16, som nå har en datter på 9

    17. DETTE er innlegg som gjør at du fremstår som umoden. “Og hvis jeg får en gutt, så kan det jo hende at jeg blir skuffet. Ikke fordi det er en gutt, men fordi det ikke er en jente.” Dette gir virkelig ingen mening.

    18. Til anonym over her. Man er ikke umoden selv om man ønsker seg et spesielt kjønn. Jeg er gravid selv, og jordmor sa at det var VELDIG vanlig at gravide kvinner hadde ekstra ønske om et av kjønnene. Hun sa også at de fleste gravide hun hadde hatt hos seg hadde et genuint ønske om et jentebarn, men at man uansett blir like glad om det viser seg å være en gutt. Jeg er ikke flau eller skammer meg over å si at jeg virkelig ønsker meg en datter.
      Synes egentlig DIN kommentar framsto som umodent.

    19. T: Veldig enig. Man er ikke umoden fordi man ønsker seg et spesifikt kjønn. Jeg blir jo like glad uansett hvilket kjønn den neste lille i magen har!

      Jeg tror at siden enkelte er uenig med meg her, og de vet at jeg er ung, så bruker de dette mot meg.

      Og må bare få sagt at jeg er veldig enig med deg. Fikk forresten høre det samme av min jordmor! 🙂

    20. Selv fikk vi våre fire barn da j var hhv.22,26,27 & 29 år.Eldste er ei flott jente på 20 år nå, ville aldri ha byttet henne ut💗Uansett må j innrømme at det var tøft å få ei jente(Var 5 mnd.på vei allerde da)Ble misbrukt/mishandlet som lita jente selv, har alltid vært en feminin guttejente,tror dette hadde mye å si for tankene j bar på.Var redd for å få en kopi av megselv,rett og slett en slik ble det jo ikke.
      Mine tre jenter er forakjellige både i utseende, interesser og lynne.Var jo litt ekstra artig å få en”gutt til slutt”antar j;-)Å beg igjen nå har vi nok hverken nok krefter el økonomi til,dessuten er det større sjanse for sykdom på barn, spontanabort etc.når man er på min alder.Føler meg heldig som er velsignet m.barn,det er ikke alltid en selvfølge in jordmor sa også at det var helt normalt å ønske seg det en av begge.Forskning viser også at de som først får en gutt og en jente, el omvendt,ikke sjelden får færre barn🤱🏼💗🧸

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg