“Arbeidsgivere har ikke lov til å forskjellsbehandle kvinner på grunn av forhold knyttet til graviditet, fødsel eller amming. Det betyr blant annet at arbeidsgiver verken kan redusere lønnen til eller si opp kvinner som er gravide eller i svangerskapspermisjon.”
Leser jeg så fint på advokatenhjelperdeg.no
Men jeg tror faktisk mange opplever nettopp dette når de går gravide. Hvorfor? Jo, fordi bedriften må ut med en god del penger til en gravid, i forhold til en ikke-gravid. En vikar må ansettes når den egentlige ansatte er ute i permisjon. Dette er ren matematikk! Selvsagt vil alle bedrifter slippe alle ikke-nødvendige utgifter.
Det er sommeren 2014. Juli 2014, for å være presis. Jeg har funnet ut at jeg er gravid, men jeg fortsetter jobbsøkingen, som jeg for øvrig har drevet med siden sent i mai. Om det ikke er vanskelig nok for en 16 år gammel jente å skaffe seg deltidsjobb fra før av, så blir det nok ikke lettere nå. Men jeg ga meg ikke, og plutselig finner jeg ut at jeg faktisk ikke må fortelle bedriftene jeg søker på at jeg er gravid i uke 12. Okei, så prøver jeg det. Plutselig får jeg svar at jeg kan komme på intervju. Jeg kjenner en dårlig samvittighet sniker innpå meg, og legger derfor til “Hei igjen. Passer det at jeg kommer til intervju kl 13:00 på mandag? Jeg vil forresten legge til at jeg har funnet ut at jeg er gravid. MVH Jessica Enerberg”
Dagene gikk, men plutselig fikk jeg ingen svar. Rart? Ikke så veldig, egentlig. Tilfeldig? Kanskje. Men det stopper ikke der.
Fredrik har for tiden en ekstrajobb. I august starter han som lærling, men tidligere i vår holdt han på med å søke på diverse jobber. Etter noen dagers venting fikk han en mail som bekreftet at han var en av de utplukkede, og at han var velkommen til jobbintervju. Akkurat som fra når jeg søkte jobber, spurte Fredrik når det passet at han kom. “23 mars?” Fikk Fredrik til svar.
Men det var termindatoen min, og ikke minst: Det var datoen for det planlagte keisersnittet. Så det gikk jo ikke, men i og med at Fredrik var veldig interessert i denne jobben, så var han heller ærlig og sendte noe ala “Beklager, men dette er dagen hvor jeg blir far, så dagen vil bli tilbrakt på sykehuset. Er det mulig å få flyttet datoen?”
Og plutselig, så fikk han ingen svar på dette. Etter noen dager (og et par mailer fra Fredrik!) Så tikket plutselig en etterlengtet mail inn fra den aktuelle bedriften. “Alle kandidater er nå vurdert og vi har valgt å gå videre med andre søkere. Vi takker for din interesse, og ønsker deg lykke til videre” Ja, og annet svada som “Du er velkommen til å søke andre stillinger hos oss” osv osv.
Jeg kjente at jeg faktisk ble litt sint. Joda, det kunne være tilfeldig, men jeg ser litt på sannsynligheten her også. Jeg er ikke super godtroende og naiv, jeg ser jo et mønster her.
Og det er heller ikke nok med det. Flere jeg kjenner som er gravide og som har ekstrajobb, fikk plutselig ikke flere vakter etter at de fortalte om svangerskapet til sjefen. Merkelig, eller hva?
Mest sannsynlig så er det fryktelig sjeldent at bedrifter bevisst ønsker å ansette gravide kvinner! Vi kan lage lover, men bedriftene vil alltid finne forskjellige grunner eller unnskyldninger, og fakta er at det vil være vanskelig å “ta” noen bedrifter på dette. Men hvis arbeidsgiver er sleip, så er mitt råd å følge den retten du har som gravid kvinne: Vit at du faktisk ikke er pliktig til å fortelle arbeidsgiver om svangerskapet.
Viktig tema dette…Jeg og min samboer er heldigvis ikke i samme situasjon, men det er så alt for mange som er det…
Ja det er helt sant at du ikke er pliktet til å si til arbeidsgiver at du er gravid. men om du da får jobben, så har du 6 mnd prøve tid. Og er du gravid i denne prøvetiden og arbeidsgiver finner dette ut så kan di faktisk si deg opp. Jeg forstår frustrasjonen på dette. Men det er jo slikt at di ønsker jo bare å ha folk på jobb. For er du gravid og nettopp fått ny jobb, så betyr jo det at du blir borte i hverfall et års tid.
Beste er vel å få unger etter du blir fast ansatt. Men lykke til videre med jobbsøkingen:)
JuliaSofie: Det stemmer vel ikke? De kan jo ikke si deg opp fordi du benytter deg av retten du har: nemlig å la være å fortelle om det. Dessuten er det ikke lov å si opp gravide (eller egentlig noen i det hele tatt) uten å ha en ordentlig grunn.
Jeg søker jo ikke jobb nå da, har jo bloggen som fulltidsjobb! 🙂 Tusen takk for kommentar, Julia! Håper du har en fin kveld videre!
Man får ikke lønn fra bedriften man jobbet i mens man er i permisjon, denne lønnen får man fra NAV så det koster ikke bedriftene noe ekstra å ansette gravide. Men det må jo tilsettes en vikar i permisjonstiden 😉
Lise: Åh, det var jeg nesten helt sikker på! Så feil kan man ta 🙂 Skal rette det opp, og tusen takk for at du påpekte det!
Kjenner jeg ble litt sint selv, også. En ting er å ikke ønske å ansette gravide, men det må da gå an å i så fall si dette til søkeren, istedenfor å bare ignorere vedkommende? Useriøs oppførsel av arbeidsplassen.
da min arbeidsgiver fant ut at jeg var gravid, fra en hun påsto var en “kunde” ved treningssenteret jeg jobbet, skjelte hun meg ut, fortalte at hun følte seg lurt og fikk meg rett og slett til å føle meg utrolig dårlig. Noen dager senere ringte hun meg mens jeg var på jobb og sa meg opp via en telefonsamtale. Hun sa hun ikke hadde bruk for meg da jeg ikke skulle jobbe lenger enn til oktober uansett. Jeg hadde vært ansatt siden tidlig i april da jeg ikke en gang visste om graviditeten selv .. Og i tillegg hadde jeg kontrakt, så hun brøt mange regler – og jeg føler meg rimelig diskriminert. Er så fantastisk dårlig hvordan noen arbeidsgivere opererer.
Jessicawaldorf.blogg.no: Ikke sant! Veldig useriøst og uprofesjonelt, rett og slett skuffende! .
Anonym: Det var fryktelig dårlig synes jeg! Er det mulig. Hun hadde da ikke krav på å vite om svangerskapet ditt overhode, synes dette var helt forkastelig. Helt enig med deg, veldig skuffende hvordan noen bedrifter og arbeidsgivere holder på..
Jessi, det er ikke morsomt å stå på andre enden og skulle finne vikar for den nyansatte som man knapt har rukket og gi opplæring en gang før de må ut i permisjon, og når vikaraen også blir gravid i tillegg, kan det bli skikkelig grimt for en liten bedrift.
Arbeidsgiver kan velge å ikke tilby kontrakt videre etter prøvetiden (6 mnd)fordi en gravidsøker er ofte sykemeldt og fraværende og dermed ikke kvalifisert/ viser kvalifikasjonene sine.
Opplevde dette selv da jeg gikk gravid og klarte ikke å nyte graviditeten i starten 🙁
Skrev om dette på min blogg, men slettet det senere da det ble for personerlig enn hva jeg tenkte med bloggen. Men 2 mnd etter at jeg slettet innlegget ble jeg kontaktet av firmaet jeg jobbet for om en prat om mine oppleverser om dette da de hadde blitt tipset om innlegget.
Kjære anonym som skrev 19.59: Vi gravide har like mye rett til jobb selv hvor lite morsomt det er for arbeidsgiver å finn en vikar for oss. Tenkt deg da hvor lite morsomt det er for oss som føler oss/blir diskriminert pga at vi setter at barn til verden, noe som er det mest naturlige i verden!Heller er det ikke morsomt å skjule en graviditet når man søker jobb. Så dette var en dritt kommentar du absolutt kunne spart deg for kjære anonym! Av det du skriver virket det som at du er en arbeidsgiver og da også en voksen mann eller dame som vet bedre enn å komme med sånne dritt kommentarer. Kjenner jeg blir mektig sint og irritert her jeg sitter.!! Hjelper ikke med lover og regler da arbeidsgiver vrikker og vrier seg rundt disse og skylder på andre ting når det klart er graviditeten som er problemet(som ikke skal være et problem!!!!)
Søkte jobb før sommeren her også før jeg viste at jeg var gravid, kjente sjefen siden jeg var barn men fikk sparken pågrunn av at jeg var gravid og klarte ikke å jobbe så mye. Han forklarte fint hvorfor jeg fikk sparken. Grunnen er vel at vi gravide kommer til å få mye fravær og sånn. Men vet ikke jeg, var veldig nyttig å få vite mer av sånn iallfall 🙂
Sigrid Kathrine
Og arbeidsgiverne har rett på å få jobben de lyser utført. Kan ikke den gravide nyansatte levere eller har nøkkelkunnskap som er viktig for bedriften på lengre sikt, må hun gå.
Det du sier om at det ikke lov å si opp gravide (eller egentlig noen i det hele tatt) uten å ha en ordentlig grunn), er ikke riktig dessverre. Alle nyansatte har prøvetid hvor arbeidsgiver vil se om du fungerer til jobben. Finner de at ut at den nyansatte er gravid og kommer til å være borte i flere mnd like etter at prøvetiden er over, har de fullt rett til å si deg opp. Det er helt ærlig ikke veldig rart at de velger å si opp gravide i prøvetiden/eller ikke ansette i det heletatt. Mer arbeid for arbeidsgiver, hvorfor velge en gravid som bringer med mye ekstraarbeid, når man har flere andre søkere med samme bakgrunnskompetanse, som ikke er gravid (mindre arbeid). Forstår arbeidsgiver godt for å være helt ærlig.
Har du ikke tenkt tanken at det forteller mye om en person, om den er 16 år og GRAVID. Selv ville jeg aldri ansatt en gravid 16åring. Personen virker kanskje lite seriøs angående framtidsplaner osvosv!