Gjesteinnlegg skrevet av søsteren min, Julie
Jeg husker dagen jeg fikk vite at jessica var gravid. Som om det var i forrige uke faktisk. Jeg og kjæresten min skulle dagen etter til syden, og jeg satt i sofaen med mamma og pappa da mamma plutselig sier “Julie, det er en ting jeg må fortelle deg.” Det går litt tid, og hun sier “jessica er gravid” med et ansiktsuttrykk jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle tolke. Jeg sa bare “hæ?” Og spurte henne med et smil om hun tulla. Jeg snur meg mot pappa som ligger henslengt på sofaen og egentlig ikke vil høre på. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men etter litt sier pappa “pappa vil ikke høre på.” Haha, stakkars pappa.. Mamma hadde akkurat kommet hjem fra Larvik, og jeg lurte fælt på hva jessica tenkte. Jeg fikk så vondt av henne, tenk å bli kastet ut i en sånn situasjon når man nettopp har blitt 16 år. Jeg sendte henne en melding
Ukene går, og hun har bestemt seg for å beholde lille babyen.. Litt tid senere får vi vite at Leo er en gutt. Enda litt senere blir Jessica kjempestor! Wow, ikke noe annet å si enn at kvinnekroppen er på topp i naturens underverker! Jeg husker at da hele familien satt rundt bordet på julekvelden så det allerede ut som Jessica skulle sprenge. Men hey, det var jo 3 måneder igjen? Hæ? Midt under julemiddagen sa pappa noe veldig fint. “Tenk at dette er den siste julen med bare oss rundt bordet. Neste jul er det en liten krabat i tillegg.” Jeg syntes det var nærmest uvirkelig rart å tenke på at det kunne gå an. At noe så lite kan skape noe så stort og fint.
Månedene går og plutselig er det mars. 23 mars er jeg fortsatt hjemme pga skole og jobb, og syns det er fryktelig trist å ikke kunne være med familien min som var nede i Larvik på den store dagen. Jessica var (ekstremt) streng på at når jeg fikk bilde av Leo et par timer etter fødselen, så kunne ingen se det. Bare jeg. Jeg setter meg i bilen etter skolen og jeg hører meldingslyden. Der var han. Etter 9 måneder fikk vi endelig se han. Jeg følte meg rimelig dum der jeg satt i bilen, så på telefonen min og gråt som en liten unge.
Et par dager senere kom jeg til Larvik, og jeg, Jennifer og pappa dro til Tønsberg sykehus slik at jeg endelig fikk møte ham. Vi satt i den åpne hallen/ventesalen og jeg var så spent. Jeg hørte en baby gråte høyt oppe der rommene var. Så ser jeg jessica gå med en liten trilleseng bortover korridorene langt det oppe. Jeg pustet dypt, og plutselig var de nede. Mamma, Jessica, Fredrik. Og Leo. Jessica og Fredrik dyttet trillesengen den lange veien fra heisen, og over rommet til der vi satt. Jeg klarte ikke holde tårene tilbake. Der kom de, stolte foreldre med et lite barn med seg. Bildet av at dere kommer mot oss, så stolte og fine alle tre, kommer til å være noe jeg aldri vil glemme. Mamma ser bekymret ut mens hun går mot meg og spør småhysterisk “hva er det?!” Jeg fikk ikke fram et ord, og hun sa bare “åja.” og smilte. Jeg torde såvidt ta på ham. Jeg torde ihvertfall ikke holde ham! Men det holdt i massevis å bare se han ligge på pappas bryst og se rundt seg. Leo var det fineste jeg hadde sett.
Uansett hvor jeg er, så kan jeg se på bilder av Leo, nye og gamle, og savne han så mye. Jeg savner han så fælt når jeg ikke er i Larvik, og det er så godt når jeg har tid til å komme dit og besøke dere. Tante kommer til å passe på deg for alltid
Jessica har lenge ville hatt meg til å skrive et lite (hehe) innlegg på bloggen hennes om hvordan jeg opplever det hele, men jeg er ikke av typen som liker kliss-klass *fortelle noen hvor glad jeg er i dem* osv osv. Rett og slett litt problemer med å fortelle noen hvor mye de betyr for meg. Men jeg vil at dere, den fine lille familien alltid skal vite at det at Leo kom inn i livet mitt er det fineste som har skjedd meg. Han er så utrolig nydelig, og han er så heldig som har dere som foreldre. Dere er de beste han kunne fått! Jeg håper dere og Leo alltid vil være en del av livet mitt.
Og én liten ting til. Dere vrange og tilsynelatende trangsynte mennesker som mener alle under 20 år er for unge til å oppdra en barn; HUN KLARER DET SÅ JÆVLIG BRA.
Hun “stjeler” ikke skattepengene deres når hun betaler skatt selv, og hun tar vare på Leo slik andre mødre eldre enn henne tar vare på sine barn. Jeg har sett så mange fæle kommentarer, og jeg lurer veldig på hva dere egentlig får ut av det. Men husk Jessica, du sitter der med en nydelig familie som elsker deg, og det får ingen tatt fra deg. Alt “haterne” sitter igjen med er en dårlig personlighet og misunnelse. Det får de ikke gjort noe med.
Et år siden Jess fant ut av at hun var gravid nå og gutten er her, bli ferdig med det.
Nope, det blir jeg nok aldri ferdig med☺️ ☺️
Nydelig liten gutt! Mange eldre foreldre som ikke engang klare å ta vare på sine egne barn, oppdra dem og virke som dem ikke bryr seg så jævli mye..
Unge foreldre kan faktisk være mye bedre enn de som e “voksen” til tider.
Stå på!
Anonym: Joda, du blir sikkert lei av koselige innlegg fra familien, men det gjør ikke jeg, og det er jo tross alt min blogg. Synes for øvrig det er merkelig at det ikke går an å si det på en hyggeligere måte, og heller komme med ønsker om hva du ønsker å lese på bloggen min! 🙂
Og forresten, jeg ser du har kommentert tidligere med samme ip-adresse. Ser også at du kun er inne her for å spy ut av negativitet (ikke nødvendigvis med denne kommentaren), og jeg klarer ikke å la være å spørre: Er det ikke slitsomt å være så himla negativ, og er du sånn i virkeligheten også, eller er det bare når du har muligheten til å gjemme deg bak “alias”?
Ønsker deg en fin kveld videre, jeg håper du får hjelp med negativiteten din om den hemmer deg og menneskene rundt deg i hverdagen! 🙂
Åh ikke bry deg om negativitet Jessica, du er så bra, mennesker er bare misunnelige fordi de selv ikke klarer og skape en familie. Jeg er selv like gammel som deg, har ikke barn men prøver og se det fra din situasjon og beundrer deg rett og slett for hvor fantastisk flink du er. De familie innleggene får hvertfall meg i tårer, bloggen din er bare bra 😊
Synes Jessica og Fredrik er veldig flinke jeg, og Leo er utrolig skjønn 🙂
Cassandra: Så utrolig hyggelig å høre! <3 Tusen takk 🙂
Jeg forstår ikke h orfor folk skal ha så mye imot unge mødre.Som regel går det jo bra og har man en resurssterk familie rundt seg går det som regel alltid bra. De som styrer dette landet her begynner jo å få panikk fordi gjennomsnittsalder for førstegangsfødende er så høy. Jeg var selv 24 når første kom og 26 når neste mann kom. Så glad jeg ikke var eldre når jeg fikk førstemann… stå på Jessica, du er super flink. Negative kommentarer kommer som regel av sjalusi.
Så nydelig innlegg fra søsteren din! 🙂
Uansett, jeg ser og tror nok at Leo er kjempe heldig for å ha dere som forelde både deg og Fredrik. Leo er kjempe søt, og dere virker som noen fantastiske foreldre. Jeg elsker babyer selv selvom jeg er 13 er bare veldig glad i å være med dem 🙂 Det er veldig gøy å lese bloggen din, og alt det negative du får til deg, er ikke sant.. Misunnelse og misunnelse.. Du er helt rå!
Kjære Jessica! Jeg er ikke her for å kritisere din rolle som mor, ei heller å angripe valget du tok da du bestemte deg for å beholde lille Leo. Jeg er sikker på at du er en fantastisk mor, mer enn det har jeg ikke noe med.
Det er derimot én ting jeg gjerne vil ta opp med deg, nemlig eksponering av barn i blogg og sosiale medier. Du kan gjerne si at jeg heller ikke har noe med dette å gjøre, men Leo og andre barn som blir eksponert kan hverken snakke for seg selv, og det finnes heller ingen lover som taler for dem innenfor dette temaet. Jeg forstår at du kanskje blogger for å vise familien og verden at du takler morsrollen og at Leo har det bra. Men vær så snill og tenk. Tenk på det privatlivet du frarøver Leo, og tenk på alle bildene som for alltid blir værende på internett. Det er ikke sikkert han hadde satt pris på at du dokumenterer livet hans, samt blotter barndommen hans for en hel verden.
Jeg lurer vel egentlig veldig på hva slags synspunkt du har innenfor dette, og det er heller ikke meningen å angripe deg.
Enig med, Mari <3
Her leser jeg det som skal være et koselig gjesteinnlegg om det å bli tante. Trekker gjenkjennende på smilebåndet. Sånn er det å bli tante, så fint. Og så klarer du å ødelegge det hele med å slenge ut en masse dritt på slutten. Hva er hensikten?
Tror du virkelig det er sånn at hvis noen synes at det å få barn når en er 16 gjør en til hatere? Så altså, er det en smule kritikk så hater man og er misunnelig? Javel, da skjønner jeg godt at mange mener det er for ungt, at dagens ungdom er mye mer umoden enn for en generasjon siden. Alt ses i svart-hvitt, det er ingen nyanser mellom. Tror ikke det er så mange som er misunnelig på noen som får barn som 16-åring, tvert i mot. Og de fleste går ikke rundt og hater noen de slett ikke kjenner. Verden snurrer ikke rundt aksen til en 16-åring, hverken med eller uten barn. Grow up!
Jeg ser den, men grunnen til at jeg “slengte med den” på slutten, er for å få frem et poeng. Jeg mener ikke at alle er misunnelige fordi jessica ble 16 år som mor, men jeg tror kanskje en del av deres kommentarer bygger på at de ikke har noe lignende selv. Som f.eks “enda en mammablocger, jeg blir kvalm.” Eller “hey folkens, her er det enda ei som stjeler skattepengene våre, faen ta NAV.” Problemet mitt er hva folk blir plaget av når det ikke angår dem i det hele tatt. Det er såklart lettere for meg å beskrive som har fulgt med fra dag 1. Jeg mener ikke at så lenge man har litt kritikk, så er det “hating”. Det har jeg aldri skrevet, derimot nærmest usaklige kommentarer som kan bryte ned et menneske, mener jeg at kan være ut av ren misunnelse. Men såklart, vanskelig å se når man ikke har sett alt sammen. Kritikk og hjelp syns jeg er bare bra:) men det finnes en grense.
Det er en stor opplevelse å bli tante og det er veldig gøy å se og være en del av barnas oppvekst. Som tante kan man være med på alt det som er morsomt og så kan man overlate det kjedelige delene til foreldrene, hihi. Så kos deg masse med Leo Julie. Tanter er en viktig del av barnets liv:))
Kjempe fint gjesteinnlegg, Julie! 🙂
Og kjempe fin blogg du har Jessica, stå på! 😀
RØRT!! Så utrolig fint innlegg!