Kjønnsroller som allerede er plassert ved fosterstadiet er (Dessverre) veldig vanlig i dagens samfunn. Her skal gutter bli administrerende direktører, og jenter skal aller helst bare sitte på sidelinjen og være pene.
Jeg skroller meg nedover diverse nettfora som inneholder meninger om kjønnsroller. I en diskusjon rundt hvorvidt man skal godta eller ikke godta at sønnen sin vil ha på seg kjole går forumbrukerne helt berserk på. De debatterer som bare rakkern med både nebb og klør, og gjerne med noen skjellsord innimellom også.
“Jeg ville aldri latt min sønn gå i kjole, for da kommer han nok til å bli mobbet når han starter på skolen” skriver en. “Helt enig med deg! Jeg vet ikke med dere, men jeg vil hvert fall ikke at sønnen min skal bli mobbet” svarer en annen.
Det blir litt som å be datteren sin om å kle seg så hun ikke blir voldtatt, istedenfor å lære barna sine å ikke voldta. Problemet ligger åpenbart ikke hos sønnen som ønsker seg kjole, men hos holdningene som eventuelt vil møte ham.
“Nei, gutten min, du kan ikke få krone. Krone er nemlig for JENTER det skjønner du!…”
Og hva har det egentlig å si hva jeg tenker om at sønnen min skal ha på seg kjole? Hvis jeg lærer barna mine at mine meninger og tanker er fakta, og alt annet er galt – Hvordan i alle dager skal de da tørre å ta selvstendige valg og tørre å gå egne veier senere i livet?
Det vil alltid være forskjeller på kjønnene. Jente og gutt. Mann og dame. Det kommer vi nok ikke unna, og det handler om hvordan vi er oppbygget biologisk og at det alltid vil forekomme enkelte forskjeller, nettopp fordi vi er forskjellige fra naturens side.
Men klær er bare et stykke stoff du har utenpå kroppen din. Det bør og skal ikke definere deg på noen som helst måte
Hva er det verste som kan skje? At sønnen eller datteren din får påpekt at plagget de går med hovedsaklig er ment for det motsatte kjønnet?…
Skal ikke barn få utforske og utfolde seg, og med det også finne seg selv, fordi du som forelder mener at kjole er for jenter og dress er for gutter?
Så hvis sønnen min noen gang skulle få lyst på kjole – Ja, da skal han gledelig få en kjole. Og knallrosa blinkesko med glitter på i samme slengen, dersom han har lyst på det også. Jeg vil nemlig lære sønnen min at han skal kunne gå og være akkurat slik han selv vil og ønsker, uten innblanding fra samfunnets kjønnspress.
Lillebroren min gikk i kjole hele tiden når han var mindre, han ble aldri mobbet for det. Men fikk ganske mange jentevenner cx
Enig med deg! Men for å være ærlig, så håper jeg ikke gutten min vil gå med kjole. På grunn av reaksjoner han kan komme til å få. Og ingen vil vel at barnet skal bli såret. Men om han ønsker, så skal han selvsagt få lov uten at jeg legger begrensninger på han eller gjør det vanskeligere for han. Tror det er forskjell på gutt og jente fra fødsel (uten om anatomien som er åpenbar). Min lille er veldig gutt (hvis det er lov å si), typisk interessert i biler, uten at jeg har lært han det
Det fins guttehjerner og jentehjerner..og hvor mye din hjerne er mer av det ene og andre avhenger mer av ting i dna og tester man tar. Det er derfor gutter født i feil kropp vet de er jenter selvom alt rundt dem sier de ikkje er det -DET ER IKKJE PÅDYTTET MØNSTER
og hva er feil med at jenter vil bli prinsesser og gutter brannmenn som liten..de fleste mødre blir crazy over at barna ikkje kan velge selv…..og at jenter kan sparke fotball og gutter kan leke med dukker -joda…men de FLESTE velger jo selv innefor sitt interessefelt….fordi hjernen deres er slik..ikkje for hva vi mener.
Pådyttet mønstre er nå mødre er hysterisk fordi jentene skal oppleve kroppspress når de er 4 år i barnehagen….kroppspress er laget i kvinners hode..de fleste menn liker oss nemlig som vi er 🙂
Eg tror du er en god velreflektert mamma..men kjønn er ikkje samme det..kjønn er ofte en identitet..hvorfor sloss ellers de i feil kropp om å bli aksptert som det de vet de…?
Du er fantastisk. Du er klok, reflektert og har skikkelig pågangsmot. Jeg støtter så opp mot det meste du sier, og jeg blir glad om hjertet når unge jenter i bloggverden kommer med så gode og reflekterte meninger som du kommer med. Jeg håper du kan lære fra deg og åpne andres øyne!
Du tenker kjønnet selv Jessica, i innlegget om ti ting du ikke må si om en mamma har du punkt 4:
4. “Så søt hun er!”
– Eh.. Det er en gutt..
Så ikke kritisere forumbrukere så veldig mye.
Jessica mener at det ikke er så kjekt når folk sier: Så søt HUN er når hun selv har en gutt,kledd i lyseblått fra topp til tå.
Hadde vært greit hvis vedkommende så:Så søt HAN er….
Det er ikke gitt at babyen i lyseblått er en gutt…
Jeg er ikke en særlig stor fan av mammabloggere, men jeg synes dette innlegget var helt fantastisk. Du kommer til å bli/ er en god mor!
Så enig med deg 😄 la barn være barn å la de få utforske 🙂
Men alikevel kler du han i BLÅTT? Hvorfor? Klarer du å gi meg et svar på det? Hvorfor ikke rosa,lilla eller fersken? Fordi samfunnet sier at vi skal kle gutter i blått,og jenter i rosa. Så argumentet ditt er vel; at han skal få velge selv om han vil ha kjole,krone eller rosa blinkesko..? Men,han har jo ikke valgt å bli kledd i blått,det er det du som mor som har valgt for han.
Lilly: Jessica sa hvis han ønsker det, skal han få lov til å gå i kjole eller rosa blinkesko. Nå er han så liten at han vet ikke hva fargen blå er engang. Du må lære deg å lese mellom linjene. Ville du kledd guttebabyen din i rosa, og folk på gaten hadde kalt ham for en jente?
Men Mona, det sa sikkert alle de andre mødrene også, samtidig som de kledde sine barn i kjønnet klær…
Men da er det kansje greit og forklare GUTTEN at hvis han går sånn kommer alle til og tro at han er en liten jente. Om du lar han få ta sånne valg må du også forklare konsekvensene av det. Verken du eller barnet ditt har rett til og bli fornermet hvis noen tror det er en jente da.
Hvor komfortabel hadde du Jessica følt deg hvis samboeren din begynte og ta på seg kjolene dine osv når dere skal ut??? Hadde du følt at du fortsatt var sammen med en mann?
Når Fredrik er i drag så kaller han seg Michelle. 😉
Jeg brukte mye lilla og mintgrønn gjerne innslag med litt rosa på min sønn da han var baby. Fikk også høre så søt jente en del he he 🙂
Jeg forstår foreldre som ikke vil la gutten sin gå i kjole fordi de er redd for at han skal bli mobbet. Det kalles omsorg og kjærlighet.
Selv ble du fornærmet og lagde et nummer av at noen trodde Leo var jente til tross for at han var kledd i lyseblått. Hvorfor skulle ikke ei jente kunne vært kledd i lyseblått? Du er jo med på å fremheve kjønn med farger på klær, hvorfor kritiserer du andre da?
La barna få være seg selv mener nå jeg! Selv har jeg en super herlig jente på 5år,å hun er langt i fra noen prinsesse.. Hun elsker hettegensere med supermann og batman,angry birds og store joggebukser.. Å vet dere hva,dere kritiske som kommenterte her? Hun lider ingem nød av det! Hun får velge selv,å hennes personlighet passer ikke inn i sukker søte blondeklær i søte pastell farger.. Ja vist hender det hun vil ha på kjole og ha fletter i håret,å da får hun det selvsagt.. Mem man burde ikke automatisk kle dem “kjønns riktig” fordi samfunnet mener det skal være sånn.. Se barnets ønsker(når det er stort nok til å uttrykke seg),å la dem være seg selv.. Kjempe bra skrevet Jessica 😀
Nå er det Jessica som bestemmer hva Leo skal gå i. Hun sier at han kan få gå i kjole om det er det han vil. På dette tidspunktet så kan ikke Leo selv gi uttrykk for hva slags klær han vil gå i.
Barnet mitt kommer til å gå i klær som er “kjønnsbestemte”, altså kjole på jente og blått på gutt. Betyr ikke at jeg kommer til å nekte barnet mitt å gå i det den vil. Alle som kritiserer det faktum at hun ikke likte at noen ikke så hvilken kjønn barnet hennes var, betyr jo ikke at hun er imot at barnet skal få være akkurat som han vil. Hvis jeg hadde fått hørt fra en fremmed at h*n trodde at barnet mitt var omvendt av det kjønnet den var, så hadde jeg jo ledd. Samtidig hadde jeg funnet det pussig om de hadde sett datteren min i kjole og trodd det var en gutt, fordi det var mest naturlig at det var en jente. På samme måte som at når man ser Leo i blått skal man jo heller ta en sjangs på at det er en gutt. Betyr ikke at Jessica ble sur, men det et jo pussig.
Det er voldsomt hvor kritisk en kan være..