Jeg er en sånn person som snakker rett ut. Ja, altså, ikke hele tiden, – men ofte. Jeg legger sjeldent skjul på meningene mine, og jeg ser heller ingen grunn til å pynte på sannheten. Hvis noen spør meg om jeg er sliten en mandagsmorgen når jeg har sovet 3 timer usammenhengende og skiftet klær 15 ganger siden jeg sto opp fordi Leo ikke stopper å gulpe, ja, da svarer jeg at jeg er fryktelig sliten. Nettopp fordi jeg er det.
Og da kommer det berømte svaret. Svaret som man alltid får fra mødre som har vært mødre lenger enn deg selv. “Bare vent! Det blir verre!”
Verre?
Verre?!?!
Fortell meg heller at jeg kommer meg gjennom det også, akkurat som at jeg på et mirakuløst vis har kommet meg gjennom babygråt 6 timer i strekk flere ganger i uken. Gi meg heller et klapp på skulderen og litt støtte.
Det er vel ingen konkurranse om å ha hatt det tyngst, er det vel?
Barn er forskjellige. Foreldre er forskjellige, og hvordan vi takler de forskjellige fasene ved å ha et større barn, baby eller tenåring, er også forskjellig.
Men jeg lever ikke for 4 måneder siden når Leo var en helt nyfødt baby, og ei heller om 14 år, når Leo er en tenåringsgutt. Jeg lever her og nå.
Man har forskjellige bekymringer med baby og tenåringer, kan ikke sammenlignes.
Sitter hær med ei jente på 4månader så skjønner exakt ka du snakk om 🙂 klapp på skuldra til dæ, du e kjempe flink! 🙂
For et nydelig bilde av Leo 🙂
For et nydelig bilde av den lille klumpen, blir jo helt oppslukt av han 🙂
Når man får tenåringer så er det som å få baby igjen , med nattevåk og bekymringer…men uten bleiene! I tillegg så får du en kverulerende 4 åring i en 13-19 år gammel kropp.
Hmm, kanskje de som sier det, er også personer som sier rett ut det de mener. Og de mener at det kommer til å bli tøffere med tiden. Så hvorfor blir du “sur” fordi de sa det slik:)?
Nå er ikke min eldste mer enn seks år, men alle aldre har sine fordeler og ulemper. Hva som er mest slitsomt kommer som du sier an på barnet, foreldrene og hvordan man takler de ulike utfordringene. Eneste man kan gjøre er å nyte det som er bra nå, og ta fremtidens utfordringer når de kommer. Og så er jeg veldig for at man må kunne være ærlig og snakke om det som ikke er så enkelt også. Noen ganger er litt “klaging” og medfølelse det som skal til for at man biter tennene sammen og kommer seg gjennom en tøff periode.
Leo var veldig skjønn på bildet, forresten. Hvor kommer jakken/dressen fra?