Helt fra vi dro hjem fra sykehuset med vår lille sønn i mars har det vært spesielt èn ting som overrasket meg. Hvor ufattelig lite tid det blir til å pleie forholdet i babyperioden.
Jeg hadde lest mange artikler om det. Både på mammanett, babyverden, og andres egne erfaringer på babyforumer. Jeg trodde jeg var ganske forberedt, men det var jeg ikke. Vi, var ikke det.
Som jeg selv sa og til og med skrev her inne, så ville jeg fortsette å leve livet som tidligere så langt det lot seg gjøre. Jeg husker jeg svarte dette til alle som måtte lure, mens jeg gikk med den gigantiske magen min på slep.
For jeg trodde jo på det også, at jeg kom til å leve livet mitt nesten akkurat som før ? bare med en baby. Vel? La meg bare håpe på at det er flere der ute som har gått i den samme fellen, eller hva?
For oss var det mye som forandret seg, og det er vanskelig å leve akkurat som før når det plutselig skjer en såpass stor endring i livet ditt. Det må jeg ærlig innrømme. Noe som krever omsorg, kjærlighet, og kos. Et lite menneske som krever mye av deg, og veldig mye av din tid!
Tid og kjærlighet som du kanskje tidligere valgte å bruke på partneren din.
Jeg skal fortelle dere hva ingen fortalte meg: Det kommer kanskje til å komme dager hvor det føles helt håpløst. Hvor du kanskje, etter hvert, ikke ser poenget i å fortsette forholdet.
Og det er greit, for det er tøft å være foreldre. Det er ikke uten grunn at veldig mange velger å gå fra hverandre i småbarnsperioden.
Når man er eldre enn hva vi er så er man mulig mer rustet for et barn enn hva yngre foreldre er. Ikke fordi unge foreldre er dårligere foreldre, men fordi eldre par ofte har vært sammen lengre, og derfor har en sterkere tilknytning og bånd.
Men det er fordeler og ulemper ved alt. Ettersom unge foreldre ofte ikke har vært sammen veldig lenge, så er man gjerne nyforelsket når barnet kommer, og lever kanskje i en slags lykkeboble slik at det ikke gjør noe at det blir mindre tid på forholdet når babyen kommer. Vår nyforelskelse forsvant derimot blant gulpekluter, tepper, og skitne bleier. Men det gjør ingenting, for vi har det fortsatt fint sammen.
Noen perioder er tøffere enn andre. Noen kommer seg gjennom det, andre ikke. Det viktigste er uansett at barnet har det bra, og de kan ha det bra uavhengig av om foreldrene er sammen eller ikke.
God helg til dere!
Veldig reflekterrt og godt skrevet
Flott skrevet!
Går igjennom den samme perioden selv. Vært sammen med barnefaren i 3 år. En forferdelig hormonell graviditet, en baby og en mann som brakk foten når jenta vår fylte 5uker. Utrolig tøft.
Jeg og kjæresten hadde Vært sammen I 3 år når vi fikk Vært første barn. Nå har vi to gutter og har vært sammen I 7 år ☺ vi er også ganske unge foreldre. Var 18 år når første mann ble født. Vi har hatt tøffe perioder vi også men har kommet ut av det enda sterkere! Pass på å bruk tiden godt sammen når lille sover, overaske hverandre med gaver eller en god midag en helt vanlig dag. Ta dere en tur ut alene når dere har mulighet til det ☺ er ingen skam I å ha barnevakt en gang I blant. Viktig å pleie forholdet både for dere og den lille.
Bra skrevet. 🙂 Er nok ikke bare bare!
Supert skrevet!!!:) Stå på!!!!
hei 🙂 har et ganske personlig spørsmål, så du trenger ikke svare hvis du ikke vil! Men lurte bare på hvor lang tid etter fødselen at du og kjæresten startet å ha sex igjen?