I går fikk jeg et spørsmål som jeg satt lenge og tenkte over.
Nemlig om jeg ikke hadde vært med på barseltreff etter at Leo ble født. For det har jeg jo faktisk ikke. Ikke fordi jeg ikke kunne, men fordi jeg ikke ville. Og hvorfor ville jeg ikke?
Jeg følte meg plutselig skikkelig dum som tenkte over alt. Jeg takket nei på grunn av gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende i Norge. Jeg tenkte “hva om de andre mødrene i gruppen ville se ned på meg siden jeg var så ung”, og at det kanskje var best om jeg lot være å bli med. Når jeg ser tilbake på dette nå, så ser jeg at jeg ikke kan tenke sånn. Man bør aldri tenke sånn.
Hvis man går hele livet og tenker negativt om seg selv, hvordan skal da andre mennesker klare å tenke positivt om deg?
Jeg føler meg dum. Skikkelig dum!
Og det bare fordi jeg tenkte på hva «alle andre» synes eller tenker. Nei, hva andre kan komme til å synes eller tenke. Og det bør ikke være viktig i det hele tatt. Det kan godt hende at de ville tenke at jeg var en flink mamma, og at de ville like meg – til tross for at de var ca akkurat dobbelt så gamle som meg.
Det kan godt hende de ville tenke at jeg var heldig som var ung, som i utgangspunktet får et langt liv med barnet mitt, og at jeg er heldig som har mye overskudd og energi. Kanskje hadde jeg hatt god kontakt med andre mødre i nærområdet?
Men det finner jeg aldri ut, bare fordi jeg var redd for hva de ville tenke eller si.
For hva var egentlig det verste som kunne skje? Jo, at de kanskje ikke ville like meg. Men man ikke like alle, og alle kan ikke like deg. Det vet jeg jo fra før av, så noen stor forandring ville det ikke blitt.
Hva andre vil tenke, det burde man ikke bry seg om. Folk vil tenke sitt uansett hvilke valg du tar og hvilke veier du går i livet. Det er ikke til å unngå.
Det viktigste er uansett at man ikke lar tankene til andre mennesker begrense hva man skal gjøre eller ikke gjøre. Man skal jo tross alt leve for seg selv, eller hva?
Hei! Jeg ble mamma som 17 åring og takket ja til å være med på barselgruppen helsestasjonen hadde satt opp, det angrer jeg ikke på! Hun som var nermest meg i alder var 23, og så var resten mellom 27-40. det var så utrolig koselig, og vi møtes faktisk enda en gang i blandt, og nå er barna våre 14 månder. Anbefaler deg å gå neste gang du får barn 🙂 jeg var også veldig skeptisk, men nå har jeg faktisk blitt utrolig glaf i alle barna og mødrene. Ei av de jeg gikk i barselgruppe med er nå dagmamma for min datter. Så jeg er utrolig takknemlig for barnselgruppen min 🙂 Men skjønner godt hvordan du følte det, du trenger slett ikke å føle deg dum!
Jeg var skeptisk jeg også i begynnelsen til barseltreff.Jeg var nesten 20 år når jeg fikk sønnen min og jeg takket ja å de jeg var med var eldre enn meg,jeg var yngst men det var kjempe jekt å være sammen med de! 🙂 Hun eldste var 33 år,men jeg lærte noe av de å de lærte noe av meg så jeg fikk egentlig veldig mye utav det. 😀
Men igjen så forstår jeg hvordan du tenkte 🙂
Jeg var 18 når jeg ble mamma, litt eldre enn deg men alikavel ung, jeg ble med på barseltreff der den yngste utenom meg var nærmere 30, det var kjempehyggelig, etter å ha vært der et par ganger spurte hun ene meg “hvor gammel er du egentlig” jeg svarte 18, de ble litt overrasket over at jeg var så ung, jeg tenkte også at de bare ville tenke negativt over at jeg ble mamma i så ung alder (itilegg er jeg alenemor) men så skrøyt i isteden over hvor tøff de syntes jeg var! Veldig positivt overrasket!
Kanskje det er et barseltreff du kan henge deg på nå? Hvis ikke finnes det jo babysang foreksempel, dette er også kjempekoselig! Også finnes babysvømming der du sikkert også blir kjent med noen!😄
Så kjedelig at du følte det slik. Heldigvis finnes det andre måter å komme i kontakt med andre mødre i nærområdene på. Hva med å prøve babysang, babysvømming eller åpen barnehage? 🙂 Er så koselig å ha noen i samme situasjon å prate med.
Ha en fin kveld.
må bare si at du er så utrolig flink som mor! Du er virkelig ei jente med styrke av stål, stå på fineste deg, du burde være kjempe stolt over deg selv <3
Jeg ble med på barseltreff som den yngste. De andre var 10 og 20 år eldre enn meg. Følte meg ikke inkluderende, og nå som jeg er på åpen barnehage ser jeg de andre har god kontakt om møtes jevnlig. Ingen treff jeg har fått greie på…
Jeg var også på barseltreff når jeg var ung, det var hyggelig. Men jeg vil anbefale åpen barnehage etterhvert hvis ikke Leo skal i Bhg.