Nå for tiden er Leo i en fase hvor han hater å sitte alene. Om jeg setter han ned på gulvet på leketeppet sitt, så kan han begynne å hyle på få sekunder. Jeg klarer selvfølgelig ikke å la han gråte, så jeg tar han opp og han får sitte med meg. For det er det han vil, absolutt hele tiden – sitte ved meg. Da skal han få lov til det.
Helt fra dagen han ble født har jeg vært ekstremt opptatt av en ting; det at han aldri skal ligge alene og gråte. Noen vil kanskje si at jeg skjemmer han bort, men… Jeg vil mye heller ha et bortskjemt barn, enn et barn som er utrygt og redd.
Dessuten klarer jeg faktisk ikke å si nei til han når jeg setter han på gulvet og jeg går bort til sofaen for å sette meg ned selv, før han begynner å gråte litt og kommer krypende bort til meg og sier “amma” Herregud, jeg skjønner virkelig ikke hvordan noen klarer å la barnet sitt ligge å gråte. Han sier jo med sitt språk at han trenger nærhet og at han ikke vil sitte alene. Jeg tar det som et tegn på at han allerede er trygg på meg at han søker meg for å få trøst, og da vil jeg jo i hvert fall ikke skuffe han. Han trenger meg jo.
– Et gammelt bilde jeg helt har glemt å vise dere ♥
Akkurat nå skal vi snart trille hjem igjen, for Leo skal ta en liten lur. Fredrik kommer jo også hjem om ikke så lenge, så nå tenker jeg Leo gleder seg til å se pappaen sin igjen. Senere skal vi ut å spise! ♥
tror det er veldig få folk som lar barna ligge å gråte. det er litt gammeldags
folk vet bedre nå. å barn må bli møtt i alle følelsene sine, viss de er leie seg må de få forståelse å forklaring om at ja nå er du lei deg fordi mamma ikke var her, å var å satte på en klesvask. Å viss du skal gå å gjøre noe i et annet rom eller eks reise deg opp når du leker med de på gulvet, må du si ifra hva du skal. Å hvis de er glade må man si ja nå var du fornøyd for nå har du nettopp spist mat å hvilt litt osv osv. Alle disse tingene og enda mer er veldig viktig for at barn skal forstå at det de føler er greit å føle å få gos selvtillit 🙂
Katja: det e faktisk mange som gjør det, for å lære ungan å ikke være avhengig av dem heile tia etc om dem for eksempel har fler en bare en unge så kan dem ikke dulle kun med en.
Jeg er enig, jeg lar heller aldri min sønn ligge å gråte. Hvorfor skal jeg ikke trøste han når jeg har muligheten? Mitt barn skal lære trygghet å kjærlighet, ikke usikkerhet.
Det er viktig å huske på hvor stor forskjell det er på å la et spebarn gråte kontra å la et småbarn gråte. Et spebarn blir utrygg og redd, mens et litt større barn som nærmer seg året blir mer frustrert/sint og tilogmed bortskjemt. Men skjønner hva du mener altså, for min sønn var også sånn i den alderen der. Men i steden for å ta han opp til deg hele tiden så finn en mellomting. Når han viser tegn til å ikke ville være aleine på gulvet så hent fram en ny leke (eller en leke det er lenge siden han har lekt med) og avled. Jeg hadde bestandig en lekekasse i stua og en på rommet hans. Og byttet stadig fram og tilbake slik at han ikke ble lei av de. Når han var på sitt “værste” ang å ikke sitte alene satt jeg med han og fant fram leker, bladde i bøker osv. Det tok ikke lang tid før han begynte å ville gjøre dette selv og jeg trakk meg gradvis unna. Etter kort tid kunne jeg sette Han fra meg og gå å ta oppvask/henge opp tøy osv mens han lekte for seg selv 🙂
Sønnen min er 3 mnd og jeg lar aldri han ligge å gråte alene, tar han opp så fort han gråter. Det er jo dems måte å kommunisere på. Men hvis han sutrer i lekegrinda så hender det at han bare trenger leka si igjen så er alt bra:)
Jeg klarte aldri å la sønnen min ligge å skrike, allerede da han var under åre var det meg han tydde at. Nå er han 16 år er fremdeles meg han tyr til når han er utrygg. Fortsett som det du har gjort hittil flott blogg😉kjenner meg igjen som ung mor fikk min første som jeg fikk tre mnd før jeg var 16-åring og bommer to som 23-åring har nært forhold til begge to.fikk også mye fordommer når første mann kom til verden . STÅ PÅ
Sånn var jeg og med mitt første barn. Men fikk streng beskjed av helsesøster om at barnet skulle lære seg og sette seg selv i lek og klare og underholde seg selv! Selvfølgelig, er barnet veldig opprørt, har vont og er dårlig så ble det noe annet! Men er barnet hlt friskt, ikke har smerter, er sulten osv, så er det jo ingen grunn til at barnet skal klare og underholde seg selv! Men, alle barn er forskjellige.. noen trenger mer nærhet og noen trenger litt mer tid til og bli litt mer selvsikker og selvstendig når det kommer til lek!:)
Jeg synes det er utrolig bra at du gir trøst og har den holdningen. Foreldrene mine lot lot meg aldri ligge og gråte i noen alder. Div helsepersonell påsto at barna ikke blir selvstendige av å bli trøstet, men jeg er nå 19 og bor på et annet kontinent 🙂 om ikke foreldrene dine er der for deg når du er liten, hvem er der da? Hele poenget med å være en mor/far er jo nettopp å være der for barnet ditt. Gjør det som føles rett for deg som mamma, og drit i hva andre har å si. Det ser ut som at du gjør en strålende jobb med Leo 🙂
Jeg er enig og uenig! Da vesle frøkna begynte i bhg var vi evig takknemlige for at vi hadde trent henne til å være alene uten at det var utrygt. Hva med å helle sette deg ned på hans nivå for å hjelpe han med å finne leker som er interessante. Det er ikke lurt å gjøre han vant med at du hele tiden plukker han opp, for det kommer en dag hvor du faktisk ikke har mulighet til det. (Som feks i bhg). Selvsagt får de omsorg og kjærlighet i barnehagen, men de blir ikke plukket opp for den minste ting. Da mener jeg at det er ditt ansvar og lære han det. Start i det små, og plukk han opp av og til, men ikke alltid. Søk råd fra helsesøster o.l, de har peiling på hva de snakker om. Jeg syns absolutt du er en fantastisk mor. Kanskje du heller skal fokusere på hvordan du kan få han trygg i den “alene” situasjonen i stedet for å være helt bestemt på å plukke han opp. Det vil dere alle vinne på senere.
Her hjelper det å sette seg ned å leke med hun. Vil ikke sitte helt alene på gulvet. Om jeg går følger hun etter, om jeg sitter på gulvet leker hun fint alene.
Du er en god mor, og det finnes ingenting rett og galt – er psykologi student, og vi lærer mye spennende om barns atferd og oppførsel. Folk må lære seg å akseptere andres valg uten å måtte bry seg så altfor mye.
Som noen sier er det både og med det du gjør, men det var absolutt ikke det jeg ville kommentere på nå. Har ei behov for det – eneste jeg vil er å sende deg varme tanker, og ønske deg en fin uke videre! 🙂
Stå på, all respekt til deg!
Man får trygge barn ved å sette grenser, gir man de alltid det de vil ha, så får man barn som lærer seg fort å misbruke gråten for å kontrollere foreldrene. Det er mitt personlige syn. Jeg lot selvfølgelig ikke sønnen min sitte å ha det forferdelig, men som mor hører man også fort på gråten til barnet om det faktisk er noe som er galt, eller ikke. Jeg satt meg heller ned og lekte med sønnen min, og avledet han frem til han var fornøyd med det, og når jeg da gikk for å gjøre det jeg skulle så gikk det kanskje bedre, viss ikke måtte han faktisk vente litt han også 😉
Bare vent til du skal lese psykologi om det skjer: