Her om dagen fikk jeg spørsmålet «Hva synes du om de som har barn med to forskjellige fedre?»
Og jeg ble sittende litt forvirret over spørsmålet. Hvorfor skal jeg synes noe om det? Hvorfor skal vi synes noe om alt?
Det er relativt vanlig i dagens samfunn at man kan få barn med forskjellige fedre. Det sier ikke noe om deg som mamma, som omsorgsperson, eller som menneske. Det sier rett og slett bare at du ikke er sammen med den eller de første du fikk barn med, og at sånn er det bare.
Den følelsen jeg har av at noen ser ned på mennesker som har barn med forskjellige fedre synes jeg er helt forkastelig. Det er ikke lenger veldig uvanlig, slik det var tidligere, og det er noe jeg synes vi skal akseptere. Det er ikke slik at man alltid må være enig med hva andre velger å gjøre i livene sine, men man kan vise respekt likevel.
Og jeg vet at hvis jeg en dag får et barn til i fremtiden med en ny mann, så endrer det ikke noe annet ved meg enn antall barn jeg har.
♥
Jeg kjenner jeg smelter, ungen din er såååå søt. Med de øynene og det lange fine håret.. Du er virkelig heldig!! <3
Veldig enig i det du sier! Er selv vokst opp med søsken med forskjellige fedre, jeg har ikke tatt skade av det
Er så enig i det du skriver. Jeg sitter selv med 2 barn med to forskjellige fedre, og det er ikke noe problem! 😉
Jeg er veldig tradisjonell når det gjelder det. Hvis min mann og jeg skulle gått fra hverandre så hadde ikke jeg hatt lyst på barn med en annen mann. Jeg synes heller ikke at man skal gifte seg flere ganger (flere samboere går greit). Men jeg dømmer ikke mennesker som har barn med forskjellige fedre. Folk skiller seg/går fra hverandre for den minste grunn, vi lever i et bruk og kast samfunn og folk går ikke langt for å redde forhold nå for tiden.
Jeg fikk barn når jeg var 15 md min daværende kjæreste.
Og nå har jeg fått en til i mars. Å det er 2 forskjellige fedre.
Har ingenting å bety. Så lenge man tar vare på barna at de har det godt.Er det viktigste. Å han som far til nr 2 har jeg vært i forholde med i 5 år.Å flere barn skal det bli. Så jeg synes at det bra at du tar opp dette her.For det mangen som har 3 eller 4 forskjellige fedre til sine barn.
Husket jeg ikke ville ha 2 eller 3 forskjellige fedre til mine barn, siden jeg var så ung når jeg fikk den første. Men live er sånt idag.Vi kan ikke slutte å lage barn fordi vi er redde for at de barna skal ha forskjellige fedre. Å ikke bry oss hva andre sier.
Jeg synes du er veldig flink å forklare deg å jeg liker bloggen din:)
Det er jo ikkje akkurat noe man setter seg som ett mål,eg kjenner eg blir forbanna over folk som har den holdningen,de snakker som om de med to eller flere fedre/mødre som om de har satt seg d målet.
Eg liker at du setter fokus på litt tabu ting, stå på du er kjempe flink! Og sønnen din, smeeeelt, han er så nydelig 😉😉
Jeg har barn med 2 forskjellige fedre, den siste barnefaren har jeg til og med vært gift med, og jeg er fortsatt bare 23 år… Mange fordommer som har møtt meg ute blant offentligheten!
Noe som er synd, fordi det er faktisk ikke alltid at forhold fungerer, uansett hvor hardt man prøver… Den eldre genrasjonen er de værste, for dem forventer at folk skal få barn med samme partner og gjerne være gift fra man er 20 til man dør 😏
Jeg klarer ikke akseptere det, men jeg skal respektere d..! Jeg tror ikke det er sunt for noen av partene å ha så mange å forholde seg til(forskjellige oppdragelser/tradisjoner osv ift hvilken far barnet har). Men man skal respektere medmennesker men kjenner at jeg ikke klarer å akseptere det. Å syns det er så utrolig kjipt st man skal bruke “nå til dags er det vanlig”. D et får oss som har 4 barn med samme far til å virke “altfor perfekte” og jeg får så mange fordommer pga folk tror jeg ser ned på dem som har barn m forskjellige fedre. Men jeg respekterer jo dem,men jeg aksepkter ikke situasjoen. Håper jeg ikke mistolkes her og at det virker som om jeg snakker om hverandre. Hoho… Men syns det er bra du tar opp temaet:) Ha en fin kveld!
Min far har 4 barn, med 3 forskjellige dame. Mamma har 2 barn, med bare han. Har en stefar med 3 barn , med 2 forslkellige damer han å.
Har æ tatt skade av d? Har d ødlagt barndommen min å påvirka meg negativt? Nei.
Så KAFAN skal d ha å si.
Selfølgelig er du ikke imot det, siden du ikke er sammen med barnefaren:) da du sannsynligvis kommer til å få barn med en annen om du skal ha flere barn
Cecilie: Hei Cecilie! Og er helt enig med deg 🙂 Det er jo ikke noe man setter seg som mål, som du skriver, men skjer det så skjer det. Til syvende og sist tror jeg det handler om å forstå at livet er uforutsigbart og at man ikke kan styre alt, men at man må gjøre det beste ut av situasjoner man havner i. Og da er det jo veldig fint å bli møtt med forståelse og medfølelse istedenfor fordommer.
Så morsomt å høre! Tusen takk skal du ha for fine ord:-) Er veldig stolt av lille, fine Leo <3
Klem
Lena: Tusen takk, Lena! Jeg er kjempeheldig <3
Klem
Veldig enig i det du skriver her. Har fem søsken, og ingen av de er “hele”. I tillegg har jeg vokst opp i fosterhjem, men om jeg har tatt skade av noe i livet mmitt, er det ihvertfall ikke familiesituasjonen min!
Merkelig spørsmål. Hvem spør en mann; hva synes du om to (tre, fire) forskjellige mødre til dine barn?
Ikke en som så mye løfter på øyebrynet over en slik rundbrenner?
Det er dessverre, i år 2015 fortsatt slik at det er dama som blir blir gravid, som sitter med “skamma” mens h***bukken flyr videre til neste blomst. La oss heller snakke opp de som er såpass tøff at de klarer med ansvaret for flere barn alene, uansett far.
Det å bli far er lett, å være det er ikke fullt så enkelt. Til opplysning så har alle mine barn samme far, mens barna til min beste venninne har ulike fedre alle fire, hun er likevel den beste dama jeg vet om, skulle likt å se den som har stått så mye på for sine som hun har gjort. Nå er alle voksne, gitt henne barnebarn og hver eneste jul er de hjemme hos mamma, alle sammen. Det er rett nok trangt om “saligheten” når alle barna må sove med sine respektive familier på sitt barnerom, men det går helt greit for noen dager.
Herregud så nydelig det øverste bildet var!! For en herlig liten gutt 🙂
Jeg synes rett og slett at du er en ubeskrivelig vakker kvinne 😊❤️ Jeg vil mer enn gjerne få lov til å bli kjent med deg 😊❤️
Merker stor forskjell på ungene til folk som klarer å holde sammen i forhold til de som har søsken her og der.
Veldig enig her, vi må snart aksepterer at verden er gått videre og at vi bør være glad for at vi faktisk kan velge å gå ut av et forhold istedenfor å bli der om vi mistrives. 🙂 Du setter så fine ord på ting og har virkelig en nydelig sønn 🙂
Nåmmen, for en fin liten skatt!! 🙂
Å ha “kjærlightsbarn” her og der er ikke smart av verken mann eller kvinne.
Synes det er alt for mange som setter barn til verden uten å tenke gjennom ting nøye nok. Min mening er at når du først har gått til det steget å bli mor og far, så har man verdens største ansvar, ILAG. Det bør vær mye som ikke stemmer før man velger å gå to forskjellige veier. Dette er det altfor lett å velge i dag, man får barn, også går man fra hverandre rett etter. Egoistisk etter min mening. Hadde det vært meg, hadde jeg prøvd ALT for å få ting til å fungere slik at barna mine fikk vokse opp med oss foreldre, boende sammen, under samme tak. Men det er jo ikke min sak hva andre velger å gjøre, bare min mening. Å jeg mener at mange er egoistiske og tenker lite gjennom hva de går til, og med hvem de velger å få barn med… Det er rett og slett blitt et “bruk og kast” samfunn, og fungerer ikke ting, velger man den “lette” utvei fremfor å prøve å ordne saker og ting.. F.eks. å gå til parterapi eller andre fagpersoner som kan hjelpe..
Jeg har 3 barn med to forskjellige fedre. Venter nå barn nr 4 med far nr 3. Jeg var 16 år da jeg ble gravid med førstemann. Vi hadde vært sammen i 1 år. Barn nr 2 kom da jeg var 18 år. Vi holdt sammen i 5 1/2 før vi gikk fra hverandre. Da hadde vi virkelig prøvd og få det til og fungere i flere år men såg ikke noen annen utvei enn og gå fra hverandre. Det var faktisk det beste for barna tilslutt.
Så møtte jeg barnefar nr 2 og vi fikk et barn sammen. Vi var også sammen i 5 1/2 år før vi gikk fra hverandre. Da hadde også det forholdet skranta i flere år. Men vi prøvde virkelig hardt for og få det til og fungere.
Så møtte jeg barnefar nr 3 og og nå venter jeg nr 4. Vi har nettopp kjøpt oss hus og har planlagt og gifte oss etterhvert.
Jeg har et fint forhold til fedrene på de 3 barna jeg har. Ene barnefaren er nesten naboen min og den andre bor bare 20 minutter unna meg. Barne mine vokser opp sammen og med fedre og mor som går godt overens. Barna mine har aldri nevnt at de KUN er halvsøsken. Det er hvordan foreldrene gjør det til selv.
Jeg bestemte ikke at jeg skulle ha forskjellige fedre på barna mine men sånn ble det. Jeg elsker alle barna mine uansett hvor mange fedre de har.
Mamma har 5 barn med to forskjellige og pappa har 5 barn med 4 forskjellige. Men jeg har et godt forhold til alle mine søsken og tenker ikke på at de er mine halvsøsken. Jeg har ikke tatt skade av det og det gjør heller ikke barna mine.
Ser det er noen som skriver her at folk skiller seg av den minste grunn, men hva vet dere egentlig om det? Vet dere om paret har skilt seg ved første tegn til motgang, eller om de skiller seg etter å prøvd alt for å få det til å fungere? Uansett hvor vanlig det har blitt idag å ha mine/dine/våre barn, så tror jeg de aller aller fleste jobber hardt for å få forholdet til å fungere for barnas skyld. Å bo alene med barna betyr jo bare mer jobb, mindre penger, mer planlegging, mindre tid med barna (?), mye bygdeprat..
Jeg har to barn med samme mann, og vi gjør hvertfall alt for å få det til å fungere, uansett hvor tungt det kan være. Men jeg dømmer heller ingen som flytter fra hverandre selv om de har barn sammen.
Vi er bare så alt for flinke til å mene noe om alle andre, når gi egentlig har mer enn nok mer oss selv 🙂
Ida: Kunne ikke vært mer enig med deg!! Flott skrevet
Klem
Hei.
Jeg har barn med to forskjellige fedre, og mine barn har ikke tatt skade av det.
Jeg heier på deg.
Hei! Vedder på at dine barn har det helt utmerket <3 <3
Tusen takk!