DEN ENESTE MANNEN I LIVET MITT

Okei, først: en liten alvorsprat.

Jeg legger merke til at det er flere her inne som har misforstått noe ganske viktig.

Hvis du kommenterer noe kritisk her inne, og får et saklig motsvar tilbake, så betyr ikke det at jeg ikke tåler kritikk. Det betyr bare at jeg er uenig i kritikken som blir skrevet til meg. Og det må jeg få lov til å være, selv om du mener at det du skriver er helt på sin plass og korrekt. Og det må kunne være lov å være uenig og dermed stille kritiske spørsmål tilbake, uten at det blir oppfattet som at jeg ikke tåler kritikk. Og hvis jeg kommer med et motsvar, så prøv heller å forklar ordentlig hva du mener tilbake, istedenfor “Åh, du takler ikke kritikk du” og kun det. Tåler man ikke kritikk tør man i hvert fall ikke å ha et kommentarfelt spekkfullt med kritikk åpent for alle som vil se, og det har jo faktisk jeg. (stort sett)

Det jeg prøver å si er egentlig at jeg føler jeg av og til får kritikk som er veldig ufortjent. Som dette her, for eksempel. Om dere leser tilbake i arkivet på gamle kommentarfelt så føler i hvert fall jeg at jeg har en god dose selvinnsikt. Når noen en gang påpekte at jeg visste lite om bilseter og at jeg for min sønns trygghet absolutt burde lese mer om dette, så sa jeg ja, det har du helt rett i. Jeg må få gjort det. Fordi det var sannheten, jeg visste for lite om bilseter.

Hvis noen skriver “Jeg er så fryktelig lei av disse innleggene, du har skrevet om dette så utrolig mange ganger! Liker dem ikke så godt fordi sånn og sånn” så spør jeg gjerne tilbake hvilke innlegg han eller hun vil se her på bloggen, og at jeg skal ta kritikken til meg. For det hender at jeg gjentar meg selv i innleggene jeg skriver på bloggen, og jeg forstår at det er kjedelig å føle at man leser om det samme igjen og igjen.

Men hvis jeg ikke føler kritikken er fortjent, så må jeg vel kunne si ifra uten å bli stemplet som idiot og “enda en blogger som ikke tåler kritikk?” Hvis ikke ender det jo bare med at jeg blir en nikkedukke som ikke står opp for meg selv på en saklig og ordentlig måte når jeg får ufortjent kritikk. Og det er jo ikke akkurat helt rettferdig ovenfor verken meg selv eller dere, eller hva?


 

Men nok om det! Nyt disse flotte bildene av lillegutt som vi tok etter badet hans i dag tidlig! Vi har hatt rydde- og kosedag i dag. Jeg er så heldig.

 Den kjekkeste lillemannen i hele verden ♥

Stor klem herfra!

19 kommentarer
    1. Enig med det du skriver der Jessica. Og veldig enig at du har en liten kjekkas i livet ditt. Han ser både våken og skjønn ut. Du er vel sannelig velsignet med en slik liten fin sønn:))

    2. Veldig dumt at folk skal komme med idiotiske kommentarer hele tiden, hvorfor ikke bare bla nedover istedenfor å klikke inn på bloggen din for å skrive dritt? Veldig fin blogg du har, hev hodet og drit i sånne folk som alltid må ha noe å pirke på, du er så mye bedre!❤️ Fine bilder av lille Leo gullet!
      Klem,& ha en fin kveld videre:)

    3. Tenkt d samme flere ganga æ har sett folk komentere her. Lure på om mange bare e ute etter diskusjon (?)
      Du e nu altid saklig og svare orntlig, og har sett flere eksempla der du tar til deg ting. Så fårstår ikke ka dem mene.. Menmen

    4. Litt OT, men spør allikavel 🙂
      Kan du lage et innlegg om barneutstyr? Altså erfaringen din rundt de? Hva som var godt og ha og hva du er fornøyd/ikke fornøyd med?
      Tenker siden du har hatt Leo såpass lenge nå at du sikkert har “rukket” å gjøre deg opp en mening og kan dele erfaringer. 🙂
      Ellers syntes jeg ikke du skal bry deg med nettroll som bare skal være ekle uansett hva du gjør eller sier. Leste over kommentarene på forrige innlegg og du ser at det lyser gjennom med “eldre” menn som bruker hersketeknikker og snakker svada fordi de “vet jo best” uansett hva du sier eller gjør.

    5. Dem tåler ikke at du faktisk klarer og skrive saklig tilbake, og derfor sier dem at du ikke tåler kritikk, noe du absolutt gjør! Veldig bra skrevet!

    6. Problemet er ikke at du svarer tilbake, for det er du selvsagt i in fulle rett til å gjøre, men det er måten du gjør det på. Hahaha….Anonyme feiging (husk at det er du som har valgt å være offentlig, aldri en genistrek å kalle noen feig)…..Tulling…osv.
      Sånt er aldri pent å svare, uansett hvor uenig du er. Det er, som jeg har skrevet før, et typisk tenåringsspråk, både haha og det å kalle folk ting, men hvis du skal forvente å bli tatt seriøst, ja, da må du være seriøs. Når du begynner å kalle folk stygge navn, som virker veldig både hånlig og ovenfra og ned,, da har du tapt.

    7. Anonym: Okei, så jeg har svart de som har skrevet at de “har hatt lyst til å slå meg” og at de synes jeg er forferdelig stygg, med at de er anonyme feiginger fordi de ikke tør å skrive navnene sine. Inkludert dere som kommer med anklagelser ute av denne verden, sammen med en god del kritikk (pirking) i hvert bidige blogginlegg jeg poster. Noen ganger har jeg fått nok, og jeg føler fortsatt at det er riktig å kalle de som ikke tør å stå for det de skriver (for det gjør du ikke, uansett hvor mye du vrir og vender på det) for anonyme feiginger. At du synes det er fjortisspråk er selvfølgelig helt i orden, men uansett så er det pysete å ikke tørre å skrive det man mener uten å måtte gjemme seg bak “anonym”

      Og for å være dønn ærlig med deg så kan ikke “anonyme feiginger” måle seg med all den tiden dere bruker på å kritisere hver bevegelse jeg gjør, samt alt stygt jeg får i kommentarfeltet hver eneste dag. Hvordan ville du ha følt det? Reflekterer du noen gang rundt det på den måten?

      Dessuten kan jeg virkelig ikke se at “anonyme feiginger” er et stygt navn. Dere er jo anonyme, sant? Og hvis dere ikke tør å stå for det dere skriver, noe dere ikke gjør når dere gjemmer dere bak “anonym”, så er du jo strengt tatt ganske feig også?

      For STORT sett føler jeg at jeg klarer å svare både høflig og ordentlig

    8. Eg har alltid syns du virka veldig ydmyk og fin og både blogging og måten du svarar på kritiske kommentarar. Veldig voksent og reflektert og er ydmyk når du ser nåken har eit poeng! 🙂

    9. Kristine: Så utrolig koselig at du synes det! Setter pris på å vite at det bare ikke er jeg som ser det sånn, for det har vært viktig for meg at jeg svarer ydmykt og saklig tilbake 🙂

      Klem

    10. Bare jeg som synes at Leo likner på Jake fra two and a half men på det siste bildet? For en søting <3

    11. Hei!
      Jeg er begynt å bli så gammel at jeg kunne vært mammaen din, men har likevel en sønn som er bitteliten. I tillegg ble jeg mamma da jeg var yngre enn deg, så vet mye om å både være ung mamma og “eldre” mamma. Alder har egentlig lite og si. Det har ikke mye å si hvor mye livserfaring man har og hvor mye man har feilet/gjort riktig. For det jeg har konkludert med, er at det finnes bare en av ditt barn. Og en av deg. Og til sammen er dette en perfekt kombinasjon som du, og bare du kan gjøre det beste ut av. Man prøver og feiler, enten om man er tenåring eller i tredveåra. Ja, jeg var mer uerfaren da jeg var yngre, men benytter man seg av apparatene som helsestasjon, familie og venner, vil man alltids få hjelp slik at man lærer mer underveis. Vi har alle våre grunner for de valgene vi gjør. En blogg viser ikke et helt liv. Og det er jo synd at så mange som kommenterer på alle typer blogger ikke evner å se at det er enkelthendelser som legges ut, ikke hele livet døgnet rundt. Fra en ung mor som nå også er “gammel” mor – ha det i bakhodet på dager som er tunge og enkelte vil ta fra deg gløden. Kombinasjonen Leo-mamma finnes i bare en versjon. Og du er mer enn god nok.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg