Siden det første innlegget mitt om utroskap tok helt av i fjor og er ett av mine desidert mest leste innlegg, tenkte jeg å skrive litt mer om dette.
Jeg fikk mange reaksjoner fra sist gang jeg innrømmet ovenfor både meg selv og dere at jeg har vært utro i tidligere kjæresteforhold. Mange begynte å stille relativt stygge spørsmål som “Hvor mange har du egentlig hatt sex med?” mens andre roset meg fordi det var så bra at jeg var åpen om det. Det er så viktig å innrømme sine feil, og det vet jeg, for jeg har gjort en del feil i løpet av mine egentlig ganske få år her i livet.
Men er det egentlig sånn at det eneste som er utroskap er å ha sex med noen andre? Er det ikke utroskap om du holder ting skjult for partneren din?
Er det ikke utroskap å slette samtaler og meldinger fra mobilen din, i frykt for at partneren din skal se dem?
Er det å være utro når du treffer andre av det motsatte kjønn i skjul, selv om du verken kysser, har sex eller gjør annet med vedkommende?
For meg er utroskap at du gjør noe mot partneren din som du vet at han eller hun ikke setter pris på, i den forstand at du vet at det sårer veldig. Akkurat dette er jo forskjellig fra forhold til forhold, men om du har en kjæreste regner jeg med at du vet ca hvor grensen går. Du vet at du ikke burde gjøre det, men du gjør det likevel. For liker du ikke forholdet du er i, så bryt ut av det – så er du fri til å gjøre akkurat hva du vil. Det sårer kanskje akkurat like mye for daværende ex-partneren din om h*n får greie på at du har gjort noe med noen andre rett etter at dere gjorde det slutt, men da er du i det minste ikke utro.
Mange mener at du umulig kan elske partneren din dersom du velger å være utro. Det tror jeg at du kan. Man kan rett og slett være dritt lei av forholdet, sliten av partneren (selv om du vet at det riktige ikke er å bryte ut) du kan ha et skikkelig svakt øyeblikk og ikke helt forstå konsekvensene og utfallet av valget ditt – men det er første gangen. Det er for så vidt ikke en unnskyldning, for jeg tror ikke at det går an å unnskylde utroskap – men jeg tror at det går an å forklare det til en viss grad.
Er du utro enda en gang, så vet du hva du går til. Du vet hva det gjør med partneren din, du vet hvordan det svekker forholdet deres. Du har sett reaksjonen til partneren din første gangen du gjorde det, hvis du var så heldig å bli tilgitt – riktig nok. Da synes jeg egentlig ikke at det finnes forklaringer lenger. Du tar et egoistisk valg som du vet hva fører til.
Jeg mener ikke at når du er utro første gangen så tar du ikke et egoistisk valg, for det gjør du. Men andre gangen vet du så jævlig godt hva du går til.
Og helt til slutt: Hvis partneren din ønsker å være utro, så kommer han eller hun til å klare det uansett hvor mye du “passer på” og følger med. Vedkommende må ha bestemt seg for at det ikke skal skje.
På samme måte som at jeg har bestemt meg for å aldri være utro igjen.
Så fint at du er åpen om det! Tror det trengs mer åpenhet rundt det temaet da folk trenger å forstå at alt ikke er svart/ hvitt her i verden.
Jeg syns at det er stor forskjell på et svakt øyeblikk og det å faktisk ha et forhold til noen andre. Det første kunne jeg ha tilgitt men jeg hadde aldri tilgitt det hvis kjæresten min hadde et forhold over lengre tid.
Jeg mener også det er mange grunner til ting, og at man er to i et forhold så man kan ikke alltid utelukkende skylde på ene parten om ting går skeis.
jeg var ” utro” en gang, altså jeg hadde en kjæreste i kanskje to måneder, og jeg skal helt ærlig si at jeg ikke elsket han. Jeg vet med meg selv at jeg likte ikke han særlig godt, og jeg elsket han ikke. Jeg var kjempeung, derfor ser jeg det ikke som utroskap, men uansett så tror jeg ikke det går an å være utro mot en man elsker. Da elsker man dem ikke høyt nok. Om man engang klarer tanken på å såre den du er sammen med, så elsker du dem ikke. Jeg og kjæresten min har vært sammen i 1 og et halvt år nå, og jeg kunne aldri i verden vært utro mot han, allldrii uansett. Og det vet jeg at han heller ikke kunne. Jeg vil råde alle som opplever utroskap å gå ut av forholdet med en gang. Det kan ikke unskyldes. Jeg var kjempe ung, og jeg er glad jeg opplevde og lærte fra det før det kanskje hadde skjedd i et seriøst forhold.
Jeg har aldri vært utro, men jeg har vært “den andre jenta”, og jeg tror jeg vil tørre å påstå at det er nesten like tungt og vanskelig som det er å være den som har opplevd utroskap. Jeg møtte en fyr, vi begynte etter en stund å jobbe på samme sted, hang mye sammen og ble gode venner. Etterhvert utviklet dette seg, men jeg var veldig klar på at jeg ikke ville være “den andre”, og at han måtte velge. Alt i alt tok det nesten et år før han tok et valg – og da var det for sent. Han valgte hun han først var sammen med (i løpet av denne perioden hadde hun hørt om meg, de hadde flyttet fra hverandre, men holdt fortsatt på å “bestemme” seg for hva de ville). Men hun hadde fått nok, noe jeg har full forståelse for. Den dag i dag vet hun nok enda ikke hva som egentlig skjedde mellom oss, for det eneste hun fikk vite var at vi hang en del sammen og jobbet sammen, og pratet veldig mye.
Men for meg var det en utrolig tung situasjon som jeg i ettertid ser at han dradd meg utrolig lang ned. Jeg hadde dårlig samvittighet, samtidig som jeg var forelsket selv og utrolig glad i fyren – jeg ville jo ikke miste han jeg heller, selv om jeg visste hvor galt det var.
Føler derfor det er viktig å tenke på begge sider av saken. Det er ikke alltid “den andre” sin skyld, det er tross alt den som velger å være utro som har det meste av “skylden” i en slik situasjon. Det er vanskelig og langt ifra alltid frivillig eller en ønsket situasjon å være i – for noen!
Jeg var fullt klar over at han hadde kjæreste og samboer, og den dag i dag angrer jeg veldig på hele situasjonen, men er man forelsket og glad i noen, er det en utrolig vanskelig situasjon å sitte i.
Veldig bra at du tar opp temaer som dette, det finnes mange tanker og meninger rundt det 🙂
Synes det blir litt feil å anbefale å gå ut av forholde med en gang, for noen forhold kan bli sterkere av det. Blir nesten viktigere å ikke krangle eller provosere til nye ting. Vær heller ærlig og fokuser på å løse problemer.
Noen har opplevd dårlige forhold i forkant, og grenser blir det blurr i. Noen tror de må være utro/ gjøre ting for å gjøre den tredje parten fornøyd. (altså at en tror at en er en annen sin til en grad, fordi den personen oppfører seg slik). Mine meninger er at det er veldig uheldig å presse noen som er svak og utroskap er ikke bra hverken for deg selv eller den andre. Men tema om seksualitet er for lite snakket om, ikke rart at slikt skjer.
Så bra at du er åpen om det Jessica 🙂
Du er en nydelig, klok og reflektert jente
Ta godt vare på deg selv og din lille 🙂
Ha en fin kveld skjønne deg
Onsdagkveld: Tusen takk for det! 😀
Så hyggelig av deg!
Ha en fin kveld 🙂
Hei, vi er en nyoppstartet side som lager headere og redigerer bilder gratis, stikk innom http://www.espolin.net 😀
“Og helt til slutt: Hvis partneren din ønsker å være utro, så kommer han eller hun til å klare det uansett hvor mye du “passer på” og følger med. Vedkommende må ha bestemt seg for at det ikke skal skje”
Njaa, årsaken til at alle organismer som er avhengig av en partner er født med evnen til å være sjalu er at evolusjonen setter premie på de som passer på partneren sin, så det er nok ikke helt borte og sende signaler til partneren om at man er på vakt, uavhengig av om han vakler i forholdet eller ikke.(Til en viss grad såklart, kan ikke gå helt Edward Cullen) Nå kan man kanskje ikke helt sammenligne mennesker med for eksempel ekorn, vi er jo mer klar over våre egne valg. Poenget mitt er bare at statistisk sett tror jeg, understrek tror jeg, at det er en høyere prosent av de som er på vakt og passer på partneren sin som klarer og unngå utroskap. Ellers ville vi ikke hatt en indre trang til å gjøre det. Anywayys jeg rambler. Keep it up med personlige innlegg. Liker!
Veldig fint at du tar opp dette!
Jeg må nok innrømme at jeg både er enig i det du skriver, og delvis uenig. Det at det kan bli sett på som utroskap å gjøre noe mot partneren som man vet at de ville blitt veldig såra av, er noe mange ikke tenker på som utroskap, men på en måte er det jo det. Man gjør noe som kanskje ikke er tilgivelig, og som kan svekke partnerens tiltro til deg. Man bør heller ikke møte andre av motsatt kjønn og skjule det for partneren. For hvis det bare er vennskap burde jo partneren din skjønne det og akseptere at man kan ha venner av motsatt kjønn. Noe anna ville blitt å vise at man ikke stoler på hverandre, men det er kanskje litt på grensa å kalle det utroskap.
Men det er jo fortsatt lov til å ha ting for seg selv eller mellom venner selv om man er i et forhold. Det er lov til å ha samtaler man ikke vil vise partneren, og man vet kan bli misforstått sterkt, så lenge det er uskyldig. Å snike seg bak partnerens rygg og for eksempel flirte med andre er utrolig respektløst, men å ha en samtale med en venn av motsatt kjønn som vil bli tolka feil av alle andre enn dere to er ganske normalt og jeg syns i hvertfall det ikke på noen måte burde bli sett på som utroskap. Det kan jo være godt å ha andre å betro seg til enn sin bedre halvdel, å kunne snakke ut og dele følelser, føle seg sårbar og få støtte. Spesielt viktig kan det være om man er i et forhold, å ikke lukke seg for alle andre enn partneren sin, men faktisk vite at man har andre man kan stole fullt og holdent på.
Du er tøff! 🙂
Jeg har vært det en kan kalle utro en gang, fordi han jeg var med var utro mot meg og jeg tok igjen… han vet det ikke engang men føltes godt å ta igjen når han satt å snakket med ei om hvordan han var under sex…
Vel han jeg var utro med, var utro mot ei anna med meg to år i forveien, den gangen ble jeg valgt bort… i dag bor jeg sammen med han og har vært sammen med han i 1 og et halvt år.. å ikke bli valgt i første omgang, men få vite i ettertid at han hadde følelser for meg hele veien, tror jeg er den beste seieren i mitt liv…
Ville bare dele min historie 😉
Har du noe å skjule for partneren din er det noe galt syntes JEG da.. Men det er forskjellige meninger 😊
kjæresten min har vært utro for 3 år siden, synd å si det men til tider er det dessverre fortsatt vanskelig å stole på han.. Og man kan jo spørre seg selv hvor sunt det forholdet er da.. (Men har det mye bedre så klart, så ønsker ikke å gå fra han)
Du har mye fine innlegg! Super mor er du også 😊 Ønsker deg alt godt!
Jeg har både vært “utro” og opplevd at min daværende partner var utro mot meg. Han var utro utallige ganger.. Dette visste jeg godt, men jeg var for glad i han til å gå fra han. Han var aldri hjemme pga 2 jobber og ishockey 1div. Han har innrømmet at han var utro noen ganger, mens andre ganger var det så åpenlyst at han ikke trengte å innrømme det. Jeg skal ikke komme med en unnskyldning til hvorfor jeg var utro, for det er feil uansett hva og jeg ville aldri gjort noe sånt igjen. Men, jeg satt aleine heeele tiden. Vi fikk sett hverandre i ukedagene, men bare i en halvtime før vi måtte sove.. når jeg våknet hadde han allerede dratt på jobb. (vi var samboere).. I helgene var det hockey kamper (Ofte bortekamper).. Så joda, jeg var ensom og jeg visste at han var utro. Etterhvert gikk jeg inn på en nettside der man kunne komme i kontakt med alle slags mulige mennesker, og jeg snakket lenge med en hyggelig fyr.. Det var ikke noe flørting da, men etterhvert fikk han telefonnummeret mitt osv.. Uten at jeg tenkte over det ble vi mer og mer “nære” hverandre, og han sa alle tingene jeg ønsket å høre, og ikke fikk høre av min daværende kjæreste. Han ga meg oppmerksomhet, rett og slett.. Plutselig slo det meg at jeg også faktisk nå var utro.. Jeg møtte aldri fyren, men det er jo noe jeg skjulte for kjæresten min. Jeg var 16 år, ensom, alene og kjæresten min var utro. Da kan hvem som helst gjøre feil, og jeg var en av de.
Jeg er nå sammen med en fantastisk fyr som jeg vet aldri ville gjort noe sånt mot meg, og jeg kunne ALDRI gjort dette igjen. For det første har jeg blitt 6 år eldre, jeg vet hvor vondt det gjorde for meg at min daværende kjæreste var utro, og ville derfor aldri gjort det mot noen igjen, og den dårlige samvittigheten jeg hadde vil jeg aldri føle på noen gang igjen. Jeg elsker han jeg er sammen med nå og kunne ikke vært mer lykkelig.