Det er februar. Fredrik og jeg sitter og ser på senkveld en fredag kveld, Leo er i seng og vi har endelig litt kjærestetid, litt alenetid. De fleste av familie og i vennekrets vet at vi er kjærester igjen men at Fredrik ikke ønsker å gå ut med dette enda på grunn av unødige spekulasjoner med tanke på bloggen min.
Vi har kastet inn på taco hele kvelden og jeg kjenner at jeg er så mett at jeg nesten er kvalm. Jeg drar opp genseren min og ser hvor latterlig oppblåst magen min er etter måltidet før jeg spøkefullt sier til Fredrik “Jepp, da er det tvilllinger på vei her” og han ler. “Neida” fortsetter jeg. “Det er absolutt nok med et barn. Jeg tror faktisk egentlig ikke at jeg skal ha flere, jeg. Det holder med ett”
“Nei, jeg vil heller ikke ha flere, så da er vi heldigvis enig. Det holder virkelig med en!” svarer Fredrik fort.
Bare Leo. Det blir fint, det! Bare oss tre.
Snart i uke 14 ♥
Det morsomme er at jeg allerede var gravid igjen når vi hadde denne samtalen, helt uten å vite det!
Noen ganger er det mest uventede det aller beste som kan skje 🙂
Anonym: Det tror jeg du har rett i 🙂 <3
Kjekt for det kommende barnet å lese dette 🙂
Leo er heldig som får en lillesøster eller lillebror:)
Anonym: Er da ikke i nærheten av alle svangerskap som var planlagt, betyr ikke at de ikke var ønsket likevel 🙂
Tror det blir fint å lese for den lille når han eller hun vokser opp. Tenk, vi tok h*n i mot med åpne armer selv om vi egentlig var helt bestemte på å ikke få flere barn!
klem
Kristine: Han er det <3 Vi føler oss heldige!
Hei:) har lest bloggen din lenge og har alltid håpet du skulle få en unge til, du er en god mor. Begge ungene skal være glade som har/får deg som mor:)
Sara: Hei Sara! (Så fint navn forresten)
Så koselig å høre, tusen takk! <3