OVERRASKENDE OG TRIST!

I dag leste jeg denne artikkelen på side2 som handler om en svensk 18 år gammel jente som ble gravid. Hun valgte å beholde, og med det valget mistet hun vennen sine. De vendte ryggen til henne!

Jeg kjenner meg ikke umiddelbart igjen i hennes situasjon, selv om jeg definitivt har mistet kontakten med mange av mine gamle venner. Så kan jeg jo spørre meg selv om det har skjedd fordi jeg flyttet fire timer unna hjembyen min før jeg i det hele tatt ble gravid, eller om det skjedde på grunn av at jeg fikk barn og at vi ikke hadde så mye å “snakke om” lenger. Det er kanskje en god blanding, ikke vet jeg.

I et vennskap har man begge ansvar for å holde kontakten, og det å miste kontakten kan på ingen måte sammenlignes med at vennene dine vender ryggen til deg på grunn av et valg du tar. Førstnevnte er noe begge er ansvarlige for at skjer, sistnevnte er noe du ikke får gjort noe med uansett hvor mye du vil. Du kan jo ikke forandre andre mennesker. Slike “venner” synes jeg ikke kan kalles for venner en gang. Jeg er trist på jentas vegne fordi hun hadde slike “venner”, men samtidig er jeg glad hun fant det ut nå og ikke ved en senere anledning at de ikke var ekte venner.

Fra dagen jeg tok beslutningen om å beholde lille gutten min i magen når jeg var 16, visste jeg at det var mye som kom til å forandre seg. Inkludert dette med venner. Man vokser mye på å bli mamma og bare det å gå gravid, og plutselig har du ikke like mye til felles med de andre på din alder lenger. Og det er jo egentlig ikke så rart – Man lever jo et helt annet liv som ung mamma enn som “vanlig” ungdom. Med andre prioriteringer, og kanskje litt andre verdier.

 Det jeg faktisk opplevde etter jeg valgte å beholde barnet i magen er å bli snudd ryggen til av andre som var nærmere enn venner, og det synes jeg var fryktelig trist. Det er heldigvis snakk om et fåtall, men det er like fullt utrolig trist. Heldigvis har jeg uansett utrolig mye familie, venner og et stort nettverk som jeg vet er her for oss, og som aldri i verden ville valgt å vende oss ryggen fordi vi tok valg de ikke var enige i.

I dag er jeg ikke bitter, og de har lært meg hvordan jeg aldri skal håndtere situasjonen dersom noen jeg kjenner på samme måte som de kjente meg havner i en lignende situasjon.

God klem

4 kommentarer
    1. Uff, er fælt når de du trodde var dine beste venner plutselig snur ryggen til deg. Vertfall når en virkelig trenger de!
      Er likevel viktig at vi ikke glemmer å se dette fra deres side også. Selv har jeg ikke barn, men noen av vennene mine har små barn. Da kommer det jo av og til opp tema som bæsjing, såre nippler osv.. Du kjenner deg kanskje igjen? 😉 Jeg synest vertfall at dette overhodet ikke er naturlig å snakke om, og blir litt paff. Mest på grunn av at jeg kan verken bekrefte eller avkrefte det de sier, og kan bare svare et kleint “ah”.. Kan jo på en måte skjønne at for noen blir det litt vel mye, men at det er like mye begge sitt ansvar å ta vare på vennskapet har du helt rett i. Synest alt for mange desverre gir utrykk for at det bare er de som ikke har barn som er ansvarlige for å bevare vennskapet, for det er vel kanskje i mødres verden naturlig å snakke om alt som kommer ut av en barnekropp. Godt å se at du (som mamma) ser flere enn bare din side 🙂

    2. Dette skjedde meg også, dessverre. Hadde mange venner før, kanskje 1 eller 2 igjen nå. De fleste skjønte ikke at jeg ikke kunne være med ut hver helg/kveld å feste når jenta mi var 3 uker gammel.. Trist, men sant. Prøvd å få kontakt med de igjen, men til ingen nytte dessverre :/

    3. Kjenner meg sånn gjenn. Har kanskje 2 venner som spør hvordan det går , er fra. Vestlandet og ingen tar kontakt .. Heldigvis har jeg søsteren min og en bestevenn som bryr seg og bor i samme by som meg 🙂

    4. Har skjedd med meg og, dessverre. Første tiden var jeg veldig nedfor, følte meg lite inkludert osv. Utrolig vondt å gå rundt å føle.
      Heldigvis har jeg noen supre venner som jeg vet jeg aldri kommer til å miste kontakten med, samtidig som jeg har fått kontakt med noen nye 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg