Tidligere i dag har vi spilt inn en liten prøvefilm-video sammen hvor vi skulle svare på noen spørsmål sammen med Leo, og det gikk i grunn veldig greit! Det er så rart å se seg selv på video, kommer nok aldri til å bli helt vant til det! Det var en videopresentasjon av oss som en familie som vi skulle sende inn. Spennende! Vi er vant med at alderen vår og det at vi er unge ofte er sentral, ofte på grunn av bloggen, og det ble den av naturlige årsaker i dag også.

Det er egentlig litt morsomt, for det første spørsmålet vi får fra ukjente er ofte “Hvor gamle er dere?” Eller “Om det er jeg som er mammaen?” Men vi tenker lite over alderen vår nå selv nå lenger, selv om vi til stadighet påminnes av nye omstendigheter og nye mennesker. Alt faller oss så naturlig med å være foreldre, og det siste jeg tenker på når jeg triller til barnehagen med sønnen min er at jeg “kun” er 18 år og akkurat myndig. Vi lever jo bare som alle andre småbarnsfamilier. Står opp og leverer Leo i barnehagen, Fredrik drar på jobb, vi henter Leo i barnehagen, spiser middag, leker og finner på mye morsomt med sønnen vår, og vi drar på besøk til familie og venner. Spiser ute en gang i blant, handler nye klær når gutten vår har vokst ut av de gamle, og har egne jobber.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Klart, sånn en sjelden gang kan jeg stoppe opp og tenke litt på det. Hvordan andre på min alder snart er ferdig med videregående, og jeg på den andre siden snart har to barn. Hvordan de bor hjemme hos foreldrene sine, og jeg på min side har flyttet ut for over to år siden. Hvordan jeg lever med massevis av ansvar, og de kun har seg selv å tenke på. Hvordan det er rart at man kan leve så forskjellige liv.

Vi er jo selvfølgelig klare over at vi er unge, for det er vi jo – Og sånn er det bare. Men alderen vår er ikke i fokus her hjemme hos oss. Av og til, kanskje til og med ganske ofte, glemmer jeg bort alderen min. Barna er jo det viktigste vi har, på samme måte som at barna til eldre foreldre er det viktigste de har. Man elsker dem til døden uansett hva, og uansett hvor gammel man selv er.