Vi har hatt en strålende start på den nye uken, tross at jeg faktisk ikke har sovet noe særlig i det hele tatt i natt. Det var rett og slett helt umulig, babyen i magen holdt meg våken, Leo våknet med jevne mellomrom hele natten gjennom, og jeg savnet Fredrik. Skikkelig! Dessuten tenkte jeg alt for mye, på alt mulig rart. På babyen i hovedsak, på babyutstyr, på hvor stresset jeg er som ikke har fått gjort alt i stand helt ferdig hjemme i leiligheten – Og så videre. Dere skjønner sikkert greia. Men så sto vi etter hvert opp, og den snille mammaen min hadde stelt i stand tidenes mandagsfrokost til oss. Leo fikk derfor både smoothie, yoghurt, og rundstykke til frokost – Og jeg spiste massevis av frukt og bær.

Vet ikke hva jeg skulle gjort uten mammaen (Og pappaen) min! Hun har siden dagen jeg ble gravid alltid stilt opp om det har vært noe, og det er jeg så takknemlig for. Siden jeg bor langt unna foreldrene mine har jeg jo ikke fått så mye hjelp med Leo (Og det har jeg jo heller ikke trengt. Det har ikke vært nødvendig fordi jeg klarer meg selv og det skulle bare mangle når jeg har valgt å sette et barn til verden) men støtten jeg alltid har hatt med at hun og pappa har støttet meg i valgene mine har betydd veldig mye.

Jeg har alltid vært veldig klar på at jeg aldri vil bli mammaen som legger ansvaret for mine barn over på noen andre, noe mange automatisk tror at “alle” unge foreldre gjør. Jeg har klart meg selv, med samboeren min, og det er jeg veldig stolt av. Men jeg tror ikke jeg hadde klart meg når det stormet som verst uten å vite at mamma og pappa støtter meg i mine valg uansett hva som skjer, og at de er der for meg. Jeg har jo tross støtten måtte stå på mine egne ben, og det har vært så viktig for meg også. At mitt valg ikke skulle gjøre at foreldrene mine måtte ta ansvar for mine handlinger når de ikke sto i en posisjon til å ta valget selv, det har vært viktig for meg. Annet enn at de alltid er her for meg fordi jeg er datteren deres, selvsagt – Noe de ville vært uansett om jeg hadde blitt gravid eller ikke. Begge gangene jeg besluttet å beholde babyen som vokste i magen min, er det jeg som har tatt et valg – Ikke foreldrene mine  – Og da har jeg følt et enormt stor ansvar for å sørge for at konsekvensene av det valget forblir mitt ansvar.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Flere har lurt på hva jeg ville gjort om mine barn ble gravid så tidlig som jeg ble. Nå får jo jeg to gutter – Og da er det jo litt annerledes i og med at de ikke får blitt gravide selv. Men jeg kommer til å fortelle dem at uansett hva som skjer i fremtiden, så skal jeg støtte dem så godt jeg bare kan hele veien. Uansett om de møter på tøffe valg i løpet av livene sine. Akkurat slik mine foreldre har gjort med meg. Jeg vil kun det beste for guttene mine, og de skal alltid vite at de har mammaen sin hvis noe skulle skje. For jeg vet hvor avgjørende og viktig den støtten har vært for meg!