Leo har ikke stort med tid til meg om dagen! Her går det unna, og det er leking og latter fra morgen til kveld. Han nærmer seg 16 måneder gammel, og vil helst løpe og herje dagen lang. Og aller minst har han tid til å sitte hos mammaen sin, for det, det blir rett og slett for kjedelig!

Så når han i går kom bort til meg når jeg satt og skulle jobbe, når han strekker de små armene sine opp mot meg og ser på meg med de store blå øynene sine, da ryker jobben, gitt. Han ville bare kose, og satt faktisk på fanget mitt i over en time og slappet av. Strøk på magen min, og strøk meg i ansiktet. Vi gjorde ingenting, vi bare satt sammen og koste oss. Mulig tven surret på i bakgrunnen, men det lot jeg ikke merke til en gang. Det er et sånt øyeblikk hvor gravidhormonene mine tar litt ekstra overhånd, når Leo koser seg på fanget mitt og jeg kjenner lillebror sparke i magen. Da kjenner jeg hvor mye jeg setter pris på de to små guttene mine.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Jeg tyr mye til tårene om dagen, og akkurat da var det like før. Jeg blir så takknemlig og rørt på samme tid, over at jeg er så heldig som har dem begge. Over at jeg lever det livet jeg lever, og over gleden som følger med de små. En så altoppslukende glede som jeg kjenner så ekstrem godt, spesielt nå som hormonene mine tar overhånd på grunn av svangerskapet. Følelsene blir veldig forsterket, og det merkes fryktelig godt. Så nå som Leo begynner å bli så stor at han kan vise meg at han faktisk er så glad i meg som jeg er i han – Da skal det ikke mye til før jeg sitter og hulker som en liten treåring!

♥