Jeg kom inn på linjen jeg egentlig skulle starte på videregående nå til høsten, og det fant jeg vel ut av for en drøy ukes tid siden.

Jeg er helt ærlig med dere når jeg sier at jeg synes det gjorde litt vondt. Jeg ble veldig stolt når jeg så igjen karakterene mine jeg hadde søkt med fra ungdomsskolen, men med tanke på at jeg nå endelig dette året egentlig skulle kunne starte første året på videregående.. Det er sårt. Det er klart jeg skulle ønske jeg kunne hadde fullført videregående allerede, slik de som er født samme år som meg, i 1998, har gjort til neste år. Det er klart jeg skulle ønske jeg hadde fått begynt hvert fall denne høsten, nå som Leo begynner i barnehagen og alt.

Men utdanning er ikke alt i livet det heller, ikke alene. Utdanning er viktig, uhyre viktig, og det at jeg føler det slik jeg gjør ved at jeg synes det er ufattelig kjipt og sårt ved at jeg ikke går begynt denne høsten heller – Føler jeg gjenspeiler hva jeg har blitt oppdratt til å tenke om utdanning. Det ER viktig. Å si eller og mene noe annet ville for meg være helt absurd, selv om jeg ikke har fått begynt. Heldigvis er jeg enda ung! Og hvert fall med tanke på det samfunnet vi lever i i dag, hvor man ofte ikke får en seg en jobb uten utdannelse. Og hvert fall ikke uten å ha fullført videregående!

Heldigvis kan jeg med hånden på hjertet si at det per dags dato ikke påvirker oss på noe som helst negativt sett at jeg ikke har utdannelsen ferdig i boks. Vi klarer oss godt, vi sparer penger, og vi bekymrer oss ikke for økonomi. Vi er heldige. Man kan si hva man vil om penger, men har du barn, så trenger du penger. I ulik grad selvfølgelig – alt avhengig av forbruk og hvor mye man bruker på hva. Penger er overhode ikke alt, og det er også noe jeg er veldig bevisst på.

Noe som for meg er veldig viktig å understreke er at bare fordi min mangel på utdannelse ikke påvirker oss negativt den dag i dag, så betyr ikke det at jeg ønsker å leve et liv uten å ha tatt en skikkelig utdannelse. Ting kan snu, og det å gå inn tyveårene uten å i det hele tatt ha begynt på noe som helst trygghet i form av en utdanning, det er ikke noe jeg ønsker. Jeg har lært både en og to ganger at livet sjelden blir som man tror, og da er det godt å ha noe trygt der man kan – Utdanning er et godt eksempel på det. Har du først tatt det, så har du det for godt, og det er en stor økonomisk trygghet i fremtiden. Guttene mine fortjener en mamma som har en utdannelse, som i seg selv er en stor trygghet når vi går fremtiden i møte. Jeg ønsker å gi barna mine den mest trygge fremtiden de kan få, sammen med pappaen deres og meg ♥

Leo og sin flotte, spreke bestemor!