I dag våknet jeg klokken halv åtte av at jeg hørte Leo som var på vei til å våkne gjennom babycallen. Det ble utrolig nok en rolig og fin start på dagen, og jeg gikk inn på rommet hans for å hente ham inn til oss – Siden det enda var en drøy time til Fredrik skulle avgårde på jobben. Er så ufattelig stolt over gutten vår som sover SÅ fint på eget rom! Han viser seg som den store gutten han er blitt – For når jeg går inn i min svangerskapsuke 29 på lørdag er han faktisk nøyaktig 16 måneder gammel!

Men… Sett bort i fra i dag tidlig har jeg faktisk hatt noe ufattelig med uflaks i dag! Det startet med at jeg ryddet leiligheten helt strøken etter at vi sto opp, Leo leker og koser seg i morgenkåpen på rommet sitt, og jeg forteller ham at jeg går en liten tur på soverommet for å finne noe å ha på meg. Jeg hører at Leo beveger seg ut til stuen og strekker hodet ut for å se hva han gjør, tross at det er mega-babysikret i stuen vår nå. Han leker bare, så jeg går inn igjen for å prøve å finne noe som faktisk passer over gravidmagen min – For det er nemlig et fåtalls klesplagg som gjør det lenger. Det tar noen minutter, og jeg går inn i stuen igjen. Det som møter meg er… Vel, at Leo har rotet utover hele gulvet med mine to klesvasker som var hengt opp, sammen med vesker, luer, og tingene til lillebror, og han har også dratt med 4 (skitne) par sko fra gangen og opp i sofaen. Han sitter stolt og blid som en sol på gulvet ved siden av alt rotet! Haha! 

Deretter skal Leo og jeg en liten tur på butikken. Jeg ville kjøpe litt smoothie til Leo, samt frukt, og generelt dagligvarer. Jeg innser raskt at vi bare må droppe å ta vognen, for det blir for tungt for ryggen min å i det hele tatt skulle bære den ut av gangen og ned på fortauet utenfor huset vårt. Så vi tar på oss sko og jeg tar bare stellevesken over skuldrene. Leo tripper bortover fortauet med de fine joggeskoene sine samtidig som han holder hånden min, solen skinner, og det ser virkelig ut til å gå rette veien – Tross bekkenplagene mine som kom helt akutt. 

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Vi koser oss i butikken, og skal på vei ut igjen. Det ble ganske tungt med dagligvarer i handleposen, en full stelleveske, og Leo i den andre hånden – Men det går greit. Helt til vi kommer oss nesten helt ut av parkeringsplassen på butikken. Leo har kikket rart på meg helt siden vi kom ut av butikken, og NÅ innser jeg hvorfor. Han har bare sko på det ene benet sitt! Haha, jeg tar meg selv i å le av hele situasjonen, og vi snur og går inn igjen, og finner skoen hans raskt.

Jeg må bøye meg og sette fra meg alt av varer og stelleveske, og babyen i magen våkner plutselig SKIKKELIG til. Og da mener jeg skikkelig, for det gjør vondt når han sparker så hardt! Vi kommer ut av butikken nok en gang, denne gangen med begge skoene på beina til Leo (!) Men plutselig finner Leo ut at han ikke vil gå noe mer. FLOTT! Som om bekkenet ikke verker nok fra før av, så blir det nok enda bedre ved å bære 11 kg ekstra, for Leo han strekker hendene sine opp til meg, og han vil ikke ta et eneste skritt til. Ok, tenker jeg. Solen skinner så mye at jeg kjenner jeg blir svett bare av tanken på å gå hjem med handlepose, stelleveske, OG Leo på armen, men jeg innser at jeg egentlig ikke har noe valg og plutselig er vi på vei!

Det er 23 varmegrader ute, og solen steker noe helt vanvittig. Det var jo virkelig bare det som manglet, haha! Så da går jeg der. Dere kan jo egentlig bare se det for dere, for om det ikke var nok at det var vanvittig tungt, så var det helt forferdelig varmt i tillegg! Følte meg som en gigantisk hvalross! Men Leo var fornøyd som bare det han, og det er jo det viktigste ♥

Vi kommer omsider hjem, og jeg kjenner at NÅ skal det bli godt å sette seg ned i sofaen litt. Leo får smoothien og melken sin, og løper ut på stuen for å sette seg i sofaen. Nei, det gjør han ikke. Han åpner smoothien sin og setter seg på den i sofaen, så den tyter ut på alle sofaputene- Samt at han vrir av lokket på flasken sin for å helle all melken utover de resterende delene av sofaen. Det kommer selvfølgelig mengder av både smoothie og melk utover hele gulvet vårt også. Kunne ikke blitt bedre! Jo, vent – Det kan det selvfølgelig. For jeg må jo tørke det opp, men ryggen min holder på å låse seg når jeg skulle bøye meg ned, så det tok nesten 10 minutter bare å få kommet meg ned på gulvet.

Til slutt visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte av hele greia! Jeg ligger nå godt plantet i sofaen med dyna mi over meg, pysjbukse på, og norske jordbær på stuebordet foran meg. Leo leker med pappaen sin, og selv om jeg ikke akkurat har tidenes dag – Så ble det i hvert fall en morsom historie å fortelle Fredrik når han kom hjem fra jobb. For han lo så han gråt, og jeg satt bare og var glad for at jeg endelig kunne le av det hele jeg også!

Håper dere har hatt en fin dag i sommervarmen! God klem fra sutrekjerringa ♥