Jeg ligger og slapper av på soverommet vårt i sengen. Plutselig kjenner jeg at babyen i magen våkner noe vanvittig til, og sparker som en gal! Først skvetter jeg til, før jeg lar det gå litt tid for å se om jeg kan se det på utsiden. Det er så utrolig koselig – Og jeg merker hva han beveger. Først en fot, så en arm, og så snur han seg helt rundt der inne. Å kjenne bevegelser gjør at graviditeten blir så virkelig. At det faktisk er noen der inne som vi snart skal bli veldig godt kjent med!

Jeg roper på Fredrik som sitter ute i stuen med Leo og sier at “Nå MÅ han komme inn å se magen og for å kjenne, for nå sparker babyen skikkelig!” og Fredrik kommer susende inn og ser tilsynelatende skikkelig spent ut. Det gleder meg så! Han setter seg på sengen ved siden av meg, og Leo kommer løpende etter.

Men gjett hva? Det vil ikke babyen, gitt – For da finner lillebror i magen plutselig ut at han har ombestemt seg. For i det Fredrik entrer rommet stopper sparkingen og bevegelsene HELT! Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger dette har skjedd nå, det er så typisk! Hver bidige gang Fredrik skal komme å kjenne eller se at babyen beveger på seg, så stopper det alltid. Haha!

Jeg har egentlig begynt å synes at det er litt morsomt oppe i frustrasjonen, fordi det har skjedd så mye nå! Det skjer alltid, så nå forventer vi det nesten! Fredrik finner det litt frustrerende han også, men heldigvis er det ikke veldig lenge igjen til babyen kan sparke han fra utsiden av magen, så da gjør det kanskje ikke så mye likevel ♥ …