Jeg ligger og slapper av på soverommet vårt i sengen. Plutselig kjenner jeg at babyen i magen våkner noe vanvittig til, og sparker som en gal! Først skvetter jeg til, før jeg lar det gå litt tid for å se om jeg kan se det på utsiden. Det er så utrolig koselig – Og jeg merker hva han beveger. Først en fot, så en arm, og så snur han seg helt rundt der inne. Å kjenne bevegelser gjør at graviditeten blir så virkelig. At det faktisk er noen der inne som vi snart skal bli veldig godt kjent med!
Jeg roper på Fredrik som sitter ute i stuen med Leo og sier at “Nå MÅ han komme inn å se magen og for å kjenne, for nå sparker babyen skikkelig!” og Fredrik kommer susende inn og ser tilsynelatende skikkelig spent ut. Det gleder meg så! Han setter seg på sengen ved siden av meg, og Leo kommer løpende etter.
Men gjett hva? Det vil ikke babyen, gitt – For da finner lillebror i magen plutselig ut at han har ombestemt seg. For i det Fredrik entrer rommet stopper sparkingen og bevegelsene HELT! Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger dette har skjedd nå, det er så typisk! Hver bidige gang Fredrik skal komme å kjenne eller se at babyen beveger på seg, så stopper det alltid. Haha!
Jeg har egentlig begynt å synes at det er litt morsomt oppe i frustrasjonen, fordi det har skjedd så mye nå! Det skjer alltid, så nå forventer vi det nesten! Fredrik finner det litt frustrerende han også, men heldigvis er det ikke veldig lenge igjen til babyen kan sparke han fra utsiden av magen, så da gjør det kanskje ikke så mye likevel ♥ …
hehe, typisk det da!
fine bilder av dere <3
Så morsomt! Det er dessverre ganske typisk, husker min lille var på den samme måten. Det beste med graviditeten var å kjenne sparkene til babyen, akkurat den følelsen er umulig å beskrive, det er noe som må oppleves <3
Så typisk 😛 Jeg lurer på en liten ting. På mange av bildene av deg og fredrik er det bare munnen hans som viser, er det fordi du har klippet vekk resten av hodet hans? Eller er bildet opprinnelig slik? Skjønner godt at han ikke vil vises så mye på bloggen altså, men har alltid lurt på om dere har “hele bildet” selv og bare legger ut litt på bloggen? 😛
Klem
Det er så typisk, når man skal vise noe, og roper på noen så stopper det, eller forsvant det man skulle vise. Masse god bedring og ønsker deg alt godt. 😀 🙂 Gjerne sjekk ut bloggen min også: carrosolberg.blogg.no Hadde blitt så glad, gjerne sleng igjen en liten kommentar på hva du synes, om du har tid.
Er det ikke typisk 😛
Har lagt merke til det samme her også, bare at vi var på ul i uke 10, å da han som tok ul sa at vi kunne filme så sprang samboeren bort å hentet telefon, men da stoppet det helt å la seg rolig ned med tommelen i munn, å da fant vi ut at den ikke liker kameraet å det har den etter pappaen sin 😛
Haha, det skjer hver eneste gang hos oss og! Det slår aldri feil. Jeg har sluttet å prøve å få mannen til å kjenne sparkene og tenker at jaja, kanskje er disse stundene forbeholdt mor og baby 😉
hyggelig 🙂
haha.. Signerer denne… Mannen har heldigvis kjent henne en del ganger, men hver eneste gang jeg roper og blir helt i 100, så slutter hun..
Hvor høy er du og hvor høy er Fredrik? 🙂 Synes det ser ut som om det er et lite skille mellom dere to. Jeg synes det er så søtt når gutten er en god del høyere enn jenten. Selv skiller det omkring 30 cm mellom meg og min kjære:-)
Du er så flott, stå på videre 🙂 Klem