September for nøyaktig tre år siden, ble vi enige om å ta et skritt videre. Vi ble sammen. Jeg bodde i hjembyen min, og du bodde her i Larvik, i din. 

Jeg må nesten le når jeg tenker tilbake på alt vi har måtte gjennom, og hvor herlig det er å tenke på at vi står her sammen i dag. Vi har vært gjennom både avstandsforhold og barn – Og vi har, mot alle odds, hittil kommet oss helskinnet ut av det. Tross alderen vår. Vi falt en gang i fjor høst, men klarte å reise oss. For oss er det det som betyr noe nå i ettertid.

Er det kanskje litt tidlig å juble over at vi fortsatt er sammen? Mulig. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Betyr det at vi ikke skal kunne glede oss over å kommet hele veien hit, sammen? Nei!
Vi er enda veldig unge. Men vi har forstått at det ikke betyr noe hva andre mener og tror om forholdet vårt, så lenge vi er enige. Vi ønsker å oppleve fremtiden sammen. Vi ønsker å leve sammen. Så får fremtiden bare komme, og så tar vi det derfra.

Jeg trodde jeg elsket deg før vi fikk barn. Men nå vet jeg hvor feil jeg tok! I dag vet jeg at jeg elsker deg. Jeg elsker oss. Vårt rare, morsomme, og givende forhold.

Du får meg til å føle meg som verdens fineste på de dagene jeg føler meg jævligst. De dagene jeg sitter i joggebukse og hettegenser, helt uten sminke når jeg ligger med influensa på sofaen. Og jeg aner ikke hvordan du har klart, eller hvordan du fortsatt klarer det. Men jeg vet at det ikke er noe man møter hver dag.

Vi har ikke et perfekt forhold. Hva er “perfekt” sånn egentlig, uansett? Vi har et godt fungerende et, og akkurat det betyr mer for oss enn at ting må være plettfritt og perfekt. Du har sett meg på mitt verste, og jeg har sett deg på ditt verste. Vi vet akkurat hvilke knapper vi skal trykke på for å irritere hverandre, og jeg føler jeg kjenner deg så godt som det er mulig å kjenne noen. Jeg har jo faktisk kjent deg siden 2012 – i 4 år. Hva som har skjedd, både med livene våre separat underveis, og hvordan vi begge har vokst og blitt noen helt andre enn hvem vi var for 4 år siden, når vi først traff hverandre.

Vi har nok uendelig mange kamper igjen. Det at «Det garantert kommer til å bli slutt mellom oss en dag» er nok ikke noe vi kommer til å slutte å få høre med det første. Men det er greit, og det er fullt forståelig. Jeg vet veldig godt hva tallene på statistikken sier om unge foreldre – for det blir jeg stadig påminnet hver gang jeg ytrer at jeg håper at vi kan holde sammen selv om vi fikk barn tidlig. For selv om statistikken viser at det blir slutt for de fleste, vet jeg også at noen få, unge foreldre, klarer å holde sammen. Jeg håper at vi er en av dem!

For ettersom tiden har gått – har jeg innsett en veldig viktig ting: Jeg er ikke lenger redd for fremtiden. Jeg er kun redd for en fremtid uten deg.

Ja, og nå som muligheten byr seg…. Sokkene dine du alltid kaster på gulvet ved sengen på soverommet vårt skal i SKITTENTØYSKURVEN 😉 Den som står på badet, vet du. Det er ikke vanskelig, jeg lover!

Takk for noen givende år, på alle mulige måter. Måtte vi klare oss gjennom alt som venter i tiden fremover. For tøft har det vært, og tøffere blir det nok. ♥