1. Hva het prevensjonen du gikk på når du ble gravid andre gangen?

– Når jeg ble gravid i januar i år, gikk jeg på pillene som heter Cerazette. Disse gikk jeg på til og med flere uker etter at jeg hadde blitt gravid, siden jeg ikke hadde en eneste anelse om at jeg var det. Nå må ikke dere unge jenter som bruker dette som et prevensjonsmiddel få helt hetta altså – For uansett hvilken prevensjon du benytter deg av, er den ikke 100% sikker. Det eneste som er 100% sikkert mot graviditet er å leve i sølibat. Og de aller, aller fleste blir jo ikke gravide på dem – Da ville de jo definitivt ikke vært et av de prevensjonsmidlene som er tilgjengelige på markedet i dag!

2. Hva er det verste du har opplevd med bloggen?

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

– Det verste jeg har opplevd med bloggen….  Sånn generelt er det verste med blogging de ustabile menneskene du kommer borti. Når man skriver blogg kan man nå ut til vanvittig mange, og alle er ikke like gode i topplokket, for å si det sånn. Det ene tilfellet jeg vil dra frem er noe jeg har nevnt i korte trekk tidligere: En ung jente som selv hadde barn (Som hun hadde blitt fratatt, vel og merke) postet plutselig bilder av Leo på instagramkontoen sin, og utga ham for å være sitt eget barn! Maken til frekkhet. Hun blokkerte alle som prøve å si i fra, inkludert meg, vennene mine, Fredrik, og så videre. Heldigvis ble det så mange som sa i fra at hun etter timer slettet det, hvorpå hun sendte meg en melding og skrev at hun “Skjønte hvorfor jeg var alenemor slik jeg oppførte meg” Jeg var jo ikke alenemor da, så jeg skjønte jo ikke helt hva hun mente, men svarte hyggelig tilbake at det var fint hun endelig fjernet bildet og at det er ulovlig å stjele andres bilder uten tillatelse. Ekstra fælt var det når hun utga ham for å være sitt barn, det var fryktelig ubehagelig!

Et annet tilfelle må være fra nå i vinter. En leser som over lang tid hadde brukt tid på å latterliggjøre meg og utseendet mitt, og å skrive fryktelig injurierende kommentarer som også ofte var veldig krenkende og noe jeg absolutt vil kategorisere som mobbing (Jeg pleier ikke å la meg krenke så lett etter å ha blogget i snart to år, heller, bare så det er sagt!) Jeg fant ut ved tilfeldigheter ut hvem denne leseren var, og skremmende nok var det en helt vanlig dame i 30-årene som selv hadde barn. Ettersom kommentarene bare ble verre og verre og kom oftere og oftere, bestemte jeg meg for å kontakte henne og for å gi beskjed om at hvis hun nå ikke vær så snill kunne roe ned kommentarene sine – Så følte jeg et ansvar for å politianmelde flere av de drøye tingene hun hadde skrevet til meg. Gjett om jeg fikk svar – Så til de grader også! Hun skjelte meg skikkelig ut, la på mer latterliggjøring og skrev så mye sykt at jeg nesten fikk sjokk. Da tenkte jeg i mitt stille sinn at hun umulig kunne være frisk, og lot saken ligge. Jeg må innrømme at jeg har vært bekymret for barna hennes i ettertid. Det er mange syke mennesker der ute 🙁 

3. Hvor er denne ulldressen til babyen fra?

Åh, DEN har jeg gledet meg til å vise dere! Vet flere av dere har lurt veldig på denne. Denne hjemmestrikkede dressen (Med lue og sokker) kjøpte jeg på Etsy.com av en dame i Storbritannia som strikker for veldedighet – Det vil si, alle pengene hun tjener på å selge strikketøy går direkte til organisasjoner som hjelper barn, babyer, og til og med premature! Andre formål pengene går til er blant annet kreftforskning og fattige barn i Romania. Har aldri noensinne hatt bedre samvittighet etter å kjøpt noe som det jeg hadde etter å bestilt denne ♥ Og den var enda finere i virkeligheten!

4. Hvordan går det med Leo i barnehagen? Går tilvenningen greit?

– I dag tidlig våknet jeg i panikk på sofaen etter å ha ufrivillig sovnet der en times tid etter jeg hadde levert Leo i barnehagen – Og jeg fikk jo helt sjokk, for jeg skjønte ikke hvor Leo var! Haha, det tok noen sekunder før den stakkarslige og slitne hjernen min faktisk forsto at Leo var i barnehagen… Tar sin tid dette, merker jeg. Det går helt greit! Det har vært litt vondt noen dager, men Leo er kjempetøff. Jeg har tilbrakt en del tid i barnehagen med han nå de to siste dagene, han har hatt behov for at jeg er der en stund før jeg drar, og jeg merker at det gjør han mye tryggere. 

Han synes ikke det er noe særlig morsomt å være i barnehagen hvis han har slått seg og mamma ikke er der for å trøste, og i dag var det heller ikke så morsomt når jeg sa hade og prøvde å gå. Det gikk heldigvis over fort, og jeg ble i barnehagen (Bare ikke der Leo kunne se meg) i en halv time etter for å følge med på at det gikk bra. Det gjorde det, og når jeg hadde kommet hjem en time senere ringte jeg for å høre at det fortsatt gikk bra, og det gjorde det så absolutt! Han lekte, lo, og koste seg. Det kommer sikkert dager hvor det blir vanskeligere og tøffere igjen, og kanskje kommer det flere gode dager igjen etter det. Det er kun en ting som er helt sikkert, og det er at det kommer til å gå bra, og at vi kommer oss gjennom det som måtte vente!

Ønsker dere en fantastisk helg!