UNNSKYLD, FREDRIK!

Jeg innrømmer det, dette svangerskapet har det hendt at jeg har gått i joggebukse. Til og med ute i offentligheten! Uff. Jaja! Fredrik har sett sider av meg som ikke er… Fullt så fine. Jeg lovde egentlig meg selv at jeg skulle prioritere å ta skikkelig, ordentlig vare på meg selv dette svangerskapet. Men hva skal man si? Det har ikke akkurat gått helt etter planen! 

For når man plutselig står mellom å kunne velge 20 minutter ekstra søvn om morgenen etter en laaang natt, eller det å få sminket seg, så blir sistnevnte veldig nedprioritert. Haha!

Håret mitt har vært utvasket i Gudene vet hvor mange måneder nå. Rumpa mi er blitt rimelig flat etter de siste månedene uten trening på grunn av bekkenløsningen (For å si det sånn), og jeg husker ikke sist jeg kjøpte meg noe ordentlig sminke. Klesstilen min er heller ikke akkurat mye å skryte av for tiden, det går mye i tøyshortser her hjemme og basic-gensere i sort, grått eller hvitt.

Så unnskyld, Fredrik! Du har virkelig holdt ut med meg, og jeg har hatt dager hvor jeg har følt meg så elendig utseendemessig at jeg nesten ikke har kjent meg selv igjen i speilet. Aldri noe morsomt, men jeg husker det fra sist svangerskap også. Heldigvis har jeg Fredrik, som forteller meg hvor fin jeg er uansett pokker. Og som faktisk mener det. Jeg er heldig, altså! Det er så mange forskjellige forandringer som skjer når man går gravid og når man blir mamma. Prioriteringer er definitivt en av dem.

Her om dagen satte jeg av litt tid. Jeg farget håret mitt. Jeg tok meg på favorittgenseren min som faktisk fortsatt passet over gravidmagen (!), jeg sminket meg og tok til og med på meg mascara, og gjorde det jeg kunne for at den likbleke hudfargen min skulle se tilnærmet normal ut. Og så følte jeg meg plutselig veldig mye bedre, og Fredrik kunne så vidt skimte den gamle meg bak mammaklærne og 17 kilo ekstra.


Alt man skal gjennom! Gleder meg sånn til å treffe ham nå, og både kropp og sinn er veldig glad for at det ikke er lenger enn 50 dager igjen til gutten vår kommer ♥

8 kommentarer
    1. Alle har slike dager/perioder der de føler seg elendig, og du er nok neppe den eneste som har gått i offentligheten i joggeklær 🙂 Du bærer frem et menneske, og da må du nå vertfall få kunne kle deg behagelig tenker jeg da! Du har ingen grunn til å unnskylde deg 🙂
      Over til noe annet jeg har tenkt lenge på. Du skal IKKE ha stor bokstav når du skriver i parantes. Parantesen blir en del av setningen, ikke en egen setning i den opprinnlige setningen. Det vil og si at punktum alltid skal komme etter sluttparantesen, (men akkurat det har jeg ikke sett at du har gjort feil). Skjønner at folk sikkert mener jeg er litt vel pirkete, men med tanke på at du ellers skriver veldig bra irriterer det meg når det plutselig kommer er stor bokstav midt i en setning (med unntak av særnavn da).
      Hilsen norsklæreren 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg