Jeg ligger på soverommet vårt. I sengen.

Jeg hører Fredrik bysser og prater med gutten vår ute i stuen. Leo er i smådårlig form og vil bare ha banan og melk. Fredrik trøster og koser, og jeg hører han får Leo til å le den trillende latteren sin med jevne mellomrom der ute. 

Jeg starter å fylle ut svangerskapsboken min som ligger lett tilgjengelig på nattbordet mitt. Plutselig våkner babyen i magen, og han er fryktelig aktiv. Hele magen er i bevegelse, og jeg kjenner det tydelig når han sparker med foten sin. Jeg kan nesten kjenne den fra utsiden av magen. Noe så rart! Jeg smiler, og blar videre i svangerskapsboken. Jeg har fylt den ut litt sånn av og på hele svangerskapet, og limt inn bilder og skrevet om tanker jeg bare vil ha for meg selv. Jeg blar tilbake i boken, og kommer forbi svangerskapsuke 16, som var når vi var på ultralyd. Og jeg ser det. Ultralydbildet av den lille hånden din, så tydelig og uten tvil. En liten hånd. Så ferdig allerede 16 uker ut i svangerskapet!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det lille ansiktet som dukker opp på neste ultralydbilde, fra ultralydundersøkelsen i graviduke 19. Et lite hode. En liten kropp.

Plutselig blir han rolig igjen inne i magen, men bare for et par sekunder. Før han igjen sparker meg så hardt at jeg nesten lurer på hvor mye styrke som finnes i den lille kroppen der inne.

De to strekene. Den positive graviditetstesten. Den jeg fryktet så grusomt mye.

Det var jo bare lille deg! ♥