SVANGERSKAPSUKE 34

Se så mye magen har vokst nå!


I dag er jeg inne i min svangerskapsuke 34, jeg har gått gravid i 33 fullgåtte uker, og nå er det ikke lenge til jeg er gravid i åttende måned. Og ikke minst, ikke lenge igjen til jeg faktisk er høygravid!

Bevegelsene til den lille har nå den siste tiden blitt roligere. De er like hyppige, men det er ikke lenger så mye av de raske og brå bevegelsene som jeg har merket mye til tidligere. Det begynner jo å bli mye mindre boltreplass der inne, og han begynner å få det trangt! Denne uken skal babyen ha bikket 2 kg, og det er jo egentlig så lite. 2, små kilo. Men likevel er han et perfekt lite menneske med øyevipper, en bitteliten nese, og små tær og fingre. Til og med ferdige fingernegler, har han!

Vi vet jo at han ligger inne i magen, selv om det ikke går opp helt for oss, og nå er han på de siste ukene før han skal ut i den skumle, store verden. Han kommer til å være så fullstendig avhengig av oss, på en helt annen måte enn hva Leo er nå. Når jeg gikk gravid for første gang sist og det nærmet seg termin, ble jeg plutselig overøst av utsagn som “Dere burde få babyen inn på eget rom så snart som mulig” og “Babyen har ikke vondt av å ligge og gråte litt” 

Er det en ting vi har bestemt oss for denne gangen så er det at når babyen kommer til verden, så skal han få bestemme – Hvert fall de første månedene av livet hans 😉 Det er jo ikke rart spedbarn ikke liker å sove alene på eget rom. Ikke en gang jeg liker å sove alene på et rom uten noen. Det eneste babyen kjenner til er livet på innsiden av magen, hvor det alltid er perfekt temperatur, hvor han alltid føler nærhet, og hvor han alltid blir vugget i søvn når jeg vugger og vagger bortover gulvene som en pingvin fordi magen er blitt så stor og SÅ konstant i veien. Klart vil han ikke være alene i den store, skumle verden. Han vil jo være i nærheten av tryggheten sin; mammaen og pappaen sin!

Pappaen din er forferdelig utålmodig nå, men jeg synes du skal holde deg inne i magen i hvert fall noen uker til! Og det er nok til det beste for deg, lille venn ♥ 

24 kommentarer

    1. Så fin og stor mage du har fått nå!! Var det ikke bare igår at du annonserte graviditeten?! Og nå er han snart her, tiden går virkelig fort! 😀 Gleder meg sånn til å se hvordan han ser ut, og om han er lik Leo!
      Hadde vært gøy, når Noah har blitt født, om du en gang i måneden legger ut bilde av Noah og av Leo når han var like gammel, så vi kan sammenligne! 🙂 Føler denne setningen ble litt rar (er syk og har kognitive vansker), men håper det ga mening, haha <3
      Ønsker deg masse lykke til med resten av svangerskapet! <3 Er så koselig å følge bloggen din når jeg er syk hele tiden, en fin avkobling!
      God klem <3

    2. Så utrolig vakkert skrevet! Jeg beundrer innstillingen din og deres. Elsker at dere vil la babyen bestemme. Du er så voksen og reflektert og det er så hyggelig å komme inn her og lese om livet deres, svangerskapet og barna deres. Utrolig flotte bilder også! Lykke til med innspurten ♡

    3. Det er så viktig det du sier at babyen må få bestemme. Jeg har aldri klart å høre sønnen min gråte uten å ta han opp. Han er 1 år nå og seinest i går kveld så ville han ikke sovne i sengen sin så han sovnet i armkroken min:) finnes ikke noe koseligere og bedre enn det!

    4. Du kler så utrolig godt å gå gravid😍 Tenk at om bare 4 uker regnes han ikke lenger som prematur om han skulle bli født💙 Selvom at det beste hadde vært at han holdt seg inne til dato for planlagt keisersnitt❤️

    5. Hei! Jeg har også fått de samme rådene som deg. Kjenner jeg blir fryktelig irritert av alle de teite rådene. Sønnen min var våken til kl.23-24 de første månedene. Jeg fikk “råd” om å holde han våken på ettermiddagen, sånn at han skulle sovne tidligere. Prøvde et par ganger, men det endte bare med gråt og en trist ettermiddag. Når han ble 7 mnd sovnet han kl.19 og det gjør han fortsatt- nå er han 1 år. Jeg har alltid tatt han opp dersom han har grått både natt og dag. Det kan være ting som plager ham, som han ikke klarer å uttrykke. Han har også sovet med meg helt til han ble vekket av meg av at at jeg lå ved siden av ham, og da var han var klar for eget rom. Dette gikk knirkefritt uten noe protester. Han har også alltid sovnet i armene til enten meg eller pappaen eller sovnet ved kveldspuppen. Han er nå 1 år, og er en trygg og rolig gutt. Han har ikke tatt skade av noe av dette. Han har bare lært at jeg og pappaen hans er veldig glad i han og at han alltid har oss dersom det skulle være noe. Følg det du mener er rett og hva som føles riktig for deg. Tenker at alt kommer til sin tid etterhvert som de blir større:) Det er mye koseligere å tenke tilbake på permisjonen som en hyggelig tid hvor du og babyen hadde fine dager, og du vet at du gjorde det som føltes rett for deg og babyen:)
      Jeg ble mamma for første gang da jeg var 30 år. Jeg leser bloggen din hver dag. Du er en flink dame med bein i nesa! Jeg heier på deg Jessica! Gleder meg til å følge dere alle sammen videre! 🙂 Klem

    6. Mari: Det var herlig å høre at du synes det, Mari <3 Og tusen takk for fine ord! Det varmer meg noe vanvittig at du synes det er så hyggelig å lese bloggen min. Tusen takk for at du leser!

      Klem <3

    7. Rikke: Hei Rikke!

      Tusen takk for en utrolig fint skrevet kommentar, og for at du deler dine erfaringer! Er definitivt helt enig med deg 🙂 Jeg ble som deg også fryktelig irritert av alle de dumme rådene som kom! Nå i ettertid er jeg veldig glad for at vi gjorde det vi følte var riktig, og det kommer vi til å gjøre nå når minstemann kommer også <3

      Utrolig morsomt å høre at du følger bloggen min hver dag! Det setter jeg fryktelig stor pris på 😀 Klem!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg