JEG ER SNART HØYGRAVID!

SVANGERSKAPSUKE 35

Nå i det siste har jeg tatt meg selv i å kjenne meg veldig redd for at fødselen skal starte før. Jeg har jo ikke en gang fått datoen for det planlagte keisersnittet enda (Den kommer forhåpentligvis veldig snart!) men jeg er så redd for at fødselen skal starte før. Jeg håper virkelig han holder seg inne til den datoen som blir satt, og så håper jeg at datoen blir i hvert fall et par dager før termin. Sist gang med Leo satte de datoen for det planlagte keisersnittet på termindatoen min, og jeg hadde jo fått beskjed av alle tidligere at den kom til å bli satt 7 til 10 dager før termin, noe den ikke ble. Så det var jo egentlig litt overraskende! Men det er ikke så mye å gjøre med det, legene og overlegene som setter datoen vet best – Og det beste for den lille er jo at han får bli inne i magen til så nærme til termin som mulig.

Så da får jeg bare være litt redd, og holde ut. Vi bor jo tross alt 20 minutter unna sykehuset, så jeg prøver å betrygge meg selv med at hvis det starter, så kommer vi oss fort inn på sykehuset og inn på operasjonssalen. Forhåpentligvis slipper vi jo det, men sjansen for at det kan skje er jo tilstede.

I dag er jeg nemlig inne i min svangerskapsuke 35, og jeg har gått gravid i 34 fullgåtte uker. Jeg er veldig snart høygravid! Alle gravid-appene mine sier det samme: Nå begynner det virkelig å nærme seg. Og det gjør det, og det merkes!

Tidligere denne uken var jeg hos jordmoren min på kontroll. Og jeg fikk bekreftet det jeg har trodd, hodet til babyen vår ligger veldig langt nede, og jeg sliter med vonde kynnere og mye nedpress. Noe som i grunn er ganske normalt på denne tiden av svangerskapet, og det er jo også veldig normalt at andregangsgravide har flere kynnere enn første gangen de gikk gravide. Jeg nøler ikke med å ta kontakt med føden eller legevakt hvis jeg er veldig bekymret eller hvis kynnerne mine blir vonde og ikke minst regelmessige. Det har de hittil ikke vært. Heldigvis! En sjekk for mye er alltid bedre enn en sjekk for lite. Slik har jeg prøvd å tenke begge svangerskapene mine, til tross for at jeg, spesielt i svangerskapet med Leo, følte jeg løp ned dørene på legevakten. Haha, uff!

Babyen er nå ca 44 cm lang, og veier i følge diverse babynettsider ca 2,4 kg akkurat nå. Noen babyer veier litt mer, og andre litt mindre. De små legger på seg så mye disse siste ukene av svangerskapet!


Jeg blir faktisk mer og mer babysyk for hver eneste graviduke som går nå! Skal ikke legge skjul på at tålmodigheten min begynner å ta slutt, men heldigvis er jeg ikke kjempe utålmodig. Fredrik og jeg mimrer tilbake til nyfødt-tiden med Leo og gleder oss så mye til å bli kjent med vår lille Noah ♥

37 kommentarer
    1. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal ta keisersnitt?
      Alle kvinner føder? Det er slik barn kommer til verden, med mindre de må bli tatt med ks ved livsfare?
      Det er en så dårlig unnskyldning å ha “fødselsangst” at jeg får ikke sagt det nok. Tenk på gravide som sitter i utlandet å føder i skogen å tar imot barna sine selv, tror du det hjelper for dem å si at de er redd for alt mulig?
      Hopp i det sier jeg bare.

    2. Marianne: Tanta mi har mulighet til å kjøre oss, faren til Fredrik har mulighet til å kjøre oss, moren til Fredrik har mulighet til å kjøre oss, og taxisentralen er 3 minutter unna med bil 🙂 Så det blir nok ingen problem i det hele tatt!

    3. Til deg over her:
      Er ikke det hennes eget valg da? Er opp til enhver hvordan dem vil føde, er tross alt hennes kropp og ikke din. La henne ta deg valget som er best for henne, hun kjenner seg selv best i forhold til hva hun kan takle. Greit nok alle kvinner føder, men alle er forskjellige.

    4. Hei! Du over: Jessica har tidligere nevnt at hun hr veldig høy fødeangst, så nei det er ikke bare å hoppe det! Slutt å døm andre, når du ikke er i samme situasjon som henne. Jessica har snakket med leger osv, så hvis hun ikke hadde hatt så stor fødeangst så hadde hun nok ikke fått tatt ks (hvis jeg ikke tar feil?) legene vet hva som er best for henne 🙂 jeg er 14 år og vet så utrolig godt at man ikke skal dømme andre på nett, og det burde hverfall du skjønne som mestsannsynlig er mye eldre en meg! Tenk deg om neste kan du publiserer en kommentar som er frekk.
      STÅ PÅ JESSICA DU ER GOD <3

    5. Hei igjen! Ser nå at det har kommet flere kommenter mens jeg skrev 🙂 jeg siktet til den personen som hadde kommentert øverst.

    6. Anonym: Men MÅ du på død og liv skjønne det da, holder det ikke å bare respektere det?

      Så du mener at siden gravide i utlandet må føde i skogen i det fattigste landene, så skal vi gi fullstendig blaffen i psyiske plager under svangerskapet som er til skade for babyen i magen her i Norge, og bare tvinge alle til å føde naturlig? Tror du ikke det er en grunn til at helsepersonell har mulighet til å innvilge planlagte keisersnitt i tilfeller hvor mor har alvorlig fødselsangst?

      Tror du at du har bedre peiling på det enn hva overleger og leger med høy utdannelse har?

      Kan jeg spørre deg hvordan stiller du deg til psykiske plager generelt? Mennesker som sliter med noe psykisk, om det så er angst, depresjon eller annet, ville du sagt til dem at “Du bare ikke skjønner hvorfor de er deprimerte?” Og at så lenge du ikke ser noen grunn til at de skal være det, så er det ikke reelt?

      Psykiske plager har ikke alltid en rasjonell forklaring. Men det betyr for all del ikke at vi ikke skal respektere det og vise forståelse for de som sliter med noe psykisk. Og hvis du ikke har hatt det selv, så tenker jeg at det er en desto større grunn til å ha respekt og vise forståelse, fordi du ikke har en eneste anelse om hvordan det er.

      For vi vet alle hvor lett det er å snakke om ting man ikke har stått i selv. Måtte det være fødeangst eller depresjoner.

      Hvis overleger (Som jeg bare vil minne om at har mange år med utdannelse innenfor menneskets kropp og psyke) velger å innvilge keisersnitt på bakgrunn av alvorlig fødselsangst, så tror jeg du kan stole på at de vet hva de snakker om, og at de ikke innvilger for “moro skyld” men fordi det faktisk i noen tilfeller er ordentlig nødvendig. Her i Norge er det ikke slik at man kan komme og kreve keisersnitt, man må ha en ordentlig grunn. Har man ikke det, får man ikke keisersnitt (Dette er de fryktelig strenge med på sykehuset jeg tilhører her i Vestfold)

      Visste du at babyen i magen blir påvirket av psyken til vordende mor?

      Dersom man for eksempel har svangerskapsdepresjon, kan dette føre til en rekke svært lite gunstige påkjenninger på babyen i magen.

      Om ikke mor har det bra, har ikke babyen det bra. Det er jo også ganske logisk, ettersom babyen vokser inne i magen til mor. Har ikke jeg det bra, så har ikke babyen min det bra heller.

      Vet du forresten også hvor viktig søvn er for kroppen vår? Kan du tenke deg hvor mye viktigere den blir, når kroppen vår i tillegg bærer frem et barn? Jeg har vært åpen om at fødeangsten har gjort at jeg til tider ikke har sovet noe i det hele tatt. Det er farlig, for babyen og for meg. Man må ha søvn. Jeg har hatt grusomme, intense mareritt som en følge av fødselsangsten, og sammen med dette har jeg knapt fått sove på natten på grunn av fødeangsten. Har du forresten noen som helst forhold til psykiske plager? Jeg tror nemlig ikke at det er mulig for noen som ikke har vært plaget av noe psykisk, å forstå hvilken forferdelig påkjenning det kan være.

      Du kan umulig ha noen som helst anelse om hva som er best for mitt barn ved mindre du lever med meg og har sett hva fødeangsten har gjort med meg på det verste. Skulle jeg gått søvnløse netter frem til fødselen og derfra blitt tvunget med makt til å gjøre noe jeg har en så enormt stor frykt for? Hvilken grusom fødselsopplevelse det skulle ha blitt. Jeg kan faktisk ikke se for meg noe mer traumatisk. Hvem vet hvilke fryktelige psykiske ettervirkninger det ville ført med seg for meg!

      Jeg tror og håper egentlig du bare har skrevet kommentaren din for å provosere, men jeg velger likevel å svare deg på en saklig måte.

      Måtte du ha en super kveld videre!

    7. Tone: Tusen takk for støtte og forståelse! Jeg vet jo godt at overlegene har peiling på det de snakker om, og hvis de, i likhet med meg, mener at planlagt keisersnitt er det beste for meg og mitt barn når fødselsangsten har vært såpass alvorlig, så stoler jeg på det.
      <3

    8. Det er MANGE årsaker til at det utføres ks,selv om vaginal fødsel i utgangspunktet ikke medfører fare for mor & barn. De som tilstadighet kritiserer dette bør virkelig lese seg opp på temaet siden det så tydelig irriterer vettet av dem.
      Lykke til Jessica 🙂

    9. Å ha fødeangst er ikke noe morro, men tror kanskje noen mener du velger en litt lett utvei med ks, siden du ikke har prøvd å gå i behandling for det. De fleste som har depresjon eller angst går til behandling for å få kontroll over problemet. Det er vell her mange kanskje reagerer i forhold til deg, for slik jeg har forstått det (her på bloggen) så har du ikke prøvd å få behandling for fødselsangsten? Da menes mange timer til psykolog, kartlegge omfanget av angsten din og prøvene iverksette ulike tiltak for å overvinne frykten. Dette må jobbes lenge med. Det du har fortalt, slik som jeg har forstått det (her på bloggen) er at du har hatt ett par samtaler med din fastlege og jordmor, senere overlege på sykehuset. Det kan derfor virke litt som at du bare har valgt den letteste utveien, i stede for å jobbe med problemet. Om jeg har missforstått nå, og du har vært til ordentlig behandling til psykolog. Så har jeg ikke fått det med meg og da beklager jeg. Og da burde du kanskje skrive om det her på bloggen, slik at folk skjønner at du virkelig har prøvd å kjempe mot frykten din. Jeg har selv hatt kraftig fødselsangst, så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg fikk behandling av psykolog og klarte med dette å føde på normal måte. Jeg hadde angsten fra jeg ble gravid og flere mnd ut i svangerskapet før jeg klarte å overvinne den. Denne “psykiske påkjenningen” hadde ingen negativ innvirkning på min datter. Jeg er vanvittig glad for at jeg ikke tok letteste utvei og heller jobbet med frykten min. Når jeg klarer det, så klarer alle det. Så om skal ha flere barn så anbefaler jeg at du prøver å gå i behandling.

    10. T: Så har man jo også fødeangst i forskjellig grad, da.

      Keisersnitt er ingen lettvint utvei for meg. Nei, det er den eneste utveien. Det hadde vært direkte farlig om jeg skulle gå hele svangerskapet uten søvn og med intense mareritt (disse går hånd i hånd, da jeg hadde grusomme mareritt så fort jeg fikk meg ørlite søvn, noe som igjen gjorde at jeg ikke turte å legge meg i frykt for flere, og sånn fortsatte det) sammen med panikk og en så enorm redsel at den lammet meg i hverdagen. Dette så heldigvis mine nærmeste, og ikke minst overlegen som avgjorde med sine kolleger at keisersnitt var det beste for meg og mitt barn.

      Jeg har gått til behandling. Både til anemoneklinikken på Tønsberg sykehus (en klinikk på sykehuset for kvinner med fødeangst) hvor jeg snakket ofte og jevnlig med en erfaren jordmor. I tillegg har jeg gått til psykolog, og snakket mye med legen min, samt at det selvfølgelig har vært et samtaleemne på mine vanlige kontroller hos jordmor.

      Utrolig flott at du klarte å overvinne den! 🙂

    11. Hei superwoman:)
      Kan du lage en spørsmålsrunde på Snapchat, at vi stiller spørsmål og velger du ut 15-20 spm som du svarer på på mystory sammme kveld? Eller filme litt mer fra deres hverdagen derfra?

    12. Hei. Du må bestemme selv hvordan du vil føde. Men jeg må bare få si en ting. Jeg hadde også fødselangst hele svangerskapet og mye av grunnen var fordi min mor og andre kvinner i familien har for smalt bekken og har derfor måtte ta haste ks. Min bror holdt faktisk på å få en hjerneskade. Men det gikk heldigvis bra med han. Jeg snakket med dette med jordmor og fastlegen. Jeg ble sendt til overlege på ahus. Jeg mener at jeg først var der i uke 30. De mente at babyen lå perfekt og siden jeg var 19 år, kom fødslen til å gå som en drøm. Men jeg skulle komme tilbake i uke 35 og så skulle de vurdere det på nytt, siden jeg var så redd. Da fikk jeg samme svar også ønsket de at jeg skulle komme inn på nytt i uke 38. Så skulle de vurdere det en siste gang. Men så når jeg var 37+3 uker på vei går vannet. Jeg hadde lest mye og snakket mye med svigermor om vaginal fødsel om hvordan jeg skulle takle det om det skulle skje før tiden
      Å jeg taklet det bra. Jeg konsentrete meg om 2 ting. Det var pusten. Ikke bli redd og ikke få panikk. Da jeg hadde hatt rier i 3 timer dro jeg inn på føden og bestemte meg for å prøve. Jeg var bombe sikker på at jeg hadde forsmalt bekken og måtte ligge med rier leeenge og ende opp med haste ks. Vel… gutten min kom i raser fart. Uten noen form for smertestillende og han fikk komme på brystet mitt med engang. Legene hadde rett. jeg hadde en fødsel helt etter boka. Jordmor skrøyt veldig av meg og sa blandt annet noe som “du kom inn med dårligst selvtilitt av alle på føden i natt men du har fader meg takla fødslen helt etter boka, regner med at jeg ser deg her igjen om ikke så lenge for du er virkelig lagd for å føde. Dette var hverdagsporno for en jordmor”
      Som sagt ditt valg
      Men om det skjer før tiden ville jeg så absolutt gitt det en sjanse.. for etter fødslen er alt så mye lettere om du føder vaginalt..

    13. Fødeangst er ikke bare Fødeangst. Det handler ikke alltid bare om fødselen i seg selv. Hvorfor er det så vanskelig for enkelte å fatte det? Hilsen 3 barnsmor på 45 hvor alle mine tre er ksbarn.

    14. Anonym: Ikke sant. Fatter det ikke jeg heller og jeg klarer heller ikke å fatte hvorfor enkelte blir så forferdelig provoserte av at noen skal ha KS. Helt rart, synes jeg, at noen kan hisse seg sånn opp av hvordan andre mennesker skal føde.

      Ønsker deg en fin kveld videre, og takk for at du la igjen kommentar 🙂

    15. Så spennende å følge deg! Ikke bry deg om hva andre sier, at du og babyen har det fint er det viktigste. Men lurte på en ting. Er selv gravid med termin 11.oktober, altså en uke før deg, og jeg er 34+6 idag. Vil ikke det si st du da er 33+6 utfra terminen din? Lykke til videre, ønsker dere alt godt 🙂

    16. Anonym: Så utrolig gøy å høre at du synes det! Tusen takk – Det har du helt rett i. Det er jo det viktigste <3

      I følge alle appene mine er jeg 34+0 i dag (Lørdag) og det er også det jordmoren min har fått når hun har regnet, at jeg går inn i ny uke hver lørdag. Jeg testet med din termin nå på de samme appene, og med din termin får jeg at du er 35+0. Appene mine regner da et fullgått svangerskap som 40 uker og 3 dager, eller 283 dager som det også blir 🙂 Tror det skal være riktig, og at du er 35+0 i dag!

      Lykke til videre du også, utrolig morsomt at vi har termin med kun en ukes mellomrom 😀

    17. Kjære vene!
      Her var det mykje meiningar ute og gjekk. Jessica har vore åpen heile vegen om kvifor ho skal ta ks, om ho hadde villa hadde ho ikkje trengt og fortalt kvifor og vi kunne ha spekulert opp og ned, fram og tilbake om kvifor. Men istedenfor det har ho gitt fødselsangst ein ansikt ! Så ære være for det. Kanskje vil ho når ho blir eldre ønske å prøve å føde normalt. Kanskje ikkje. Men uansett har vi ingen rett til å sitte å seie at ho velge den lettste vegen, for det gjer ho ikkje. Ks innebærer ein haug med risikoar, risiko som ho og legane velger å ta. Så tenker eg at ein ska ikkje halshogge ei gravid kvinne fordi ho ikkje skal føde vanlig, for til sjuande og sist er det ikkje ho som har tatt den endelige bestemmelsen – det er legar og jordmødre med lang erfaring. Så kritiser dei, ikkje kritiser den gravide. Kritiser idioten av ein lege som du tydeligvis meiner ikkje har nok kompetanse til å bestemme slikt. Gå ut i media, diskuter! Men ikkje hakk på ei gravid kvinne som kun følger dei råda ho har fått av sin lege og sitt fødeteam 😊 Vi veit litt, men vi veit ikkje alt. Vi har ikkje Jessica sin journal, det er det sjukehuset hennar som har. Så kjære Jessica – lykke til. Masse lykke til! Eg heiar på deg. Og håper at du klarar å slappe av, sove og hente deg inn før den nye verdsborgaren kjem ! 😊 Helsing frå ei som sjølv jobbar i helsevesenet og veit at ikkje alt er svart kvitt 😊

    18. Må si at jeg er helt enig med Jessica og Lene H. Det er tydeligvis mange som har null innsikt i alvorlig fødselsangst. Den kommentaren fra Lene H var så bra skrevet! Det viktigste er som mange andre sier, at det går bra med mor og barn uansett hvordan man føder.

    19. Så fin mage du har 🙂 jeg synes det er fint at man får velge selv jeg 🙂 Jeg ville helst ha ks selv,men fikk ikke pga jeg har medfødt hjertefeil og de var redd for infeksjon og slik, jeg kom meg igjen fødselen og gikk greit,men vil uansett ikke ha flere,siden jeg var så kvalm med begge guttene og har mistet et,så vil jeg gi meg, dessuten er jeg jo singel også, så da blir det verre, og han trenger ikke flere halvsøsken, han har 2 hos faren 🙂

    20. LeneH: Tusen takk for en flott, velskrevet kommentar! Dette var ordentlig godt skrevet, og jeg håper flere av de som har kommentert her får med seg kommentaren din.

      Tusen hjertelig takk, jeg skal prøve å slappe av og sove så mye som det lar seg gjøre frem mot oktober nå. Det kommer jeg nok til å trenge når lillemann kommer 🙂

    21. Jeg skjønner at ekstrem fødselsangst er et stort problem. Har legene sagt at du skal få keisersnitt vet de hva de snakker om, selv om vaginal fødsel er det beste både for mor og barn. Men jeg må spørre om en ting… Nøyaktig hva ved en fødsel er det du er redd for? Det spør jeg om fordi jeg oppriktig lurer, det er ikke for å erte eller være nedverdigende på noen måte. Jeg har selv to barn, og gledet meg absolutt ikke til fødselen. Jeg gruet meg konstant igjennom begge svangerskapene, faktisk. Men når tiden var inne, fødselen var igang og jeg hadde null kontroll, ja da jobbet faktisk kroppen selv. Den er laget for å takle en fødsel, og det gjorde den også. Smertelindrende hadde jeg tilgjengelig, og når det sto på som verst var det en enorm trøst, for det fjernet smerten helt. Skulle vi eventuelt en gang få barn nr.3, kommer jeg til å grue meg akkurat like mye til en fødsel. Og det er viktig å snakke om, det er jo helt normalt å grue seg til en fødsel.

    22. Hvorfor tok du ikke abort viss du har så stor fødselangst??? Du vet ved fødsel er den eneste gangen, ett menneske bruker alle musklene sammtidig. Det er ganske viktig i utviklingen til ett barn. Du setter deg selv foran ditt eget barn. Og tro meg alle kvinner har fødselangst man må bare være moden nokk til å få barn, og la naturen gå sin gang. Du har jordmødre å leger rundt deg. Det er mye sikkere med en vaginal fødsel en ks. Men men valget er ditt ofre deg selv for ditt barns beste eller ofre barnet ditt for din angst. Hilsen fagperson i helsevesnet 🙂

    23. Trude: Hei Trude.

      Så satt på spissen skal ikke kvinner med fødeangst få barn, de skal heller ta abort – Til og med når det finnes behandling og eventuelt planlagt keisersnitt som overleger innvilger dersom de ser at det er til det beste for barnet OG mor?

      Alle kvinner har nok ikke fødselsangst, nei. At de fleste gravide gruer seg til fødselen i en eller annen form, på et eller annet tidspunkt i svangerskapet er derimot ganske sikkert – Men det å grue seg og det å ha angst for noe er to vidt forskjellige ting. Det kan på ingen måte likestilles.

      Å dra frem “At man bør være moden nok” Synes jeg virkelig du burde holde deg for god til. Jordmødrene jeg har snakket med har fortalt meg at alder ikke har noe si i forhold til om man utvikler fødselsangst eller ikke, og det var ikke noe de så spesielt blant unge mødre eller unge kommende mødre. Slutt å bruk alderen min og modenhet som et argument for at jeg bør “ta meg sammen” og bare føde naturlig. Du kan umulig ha særlig mye erfaring med psykiske plager, for da ville du aldri kommet med en slik kommentar. 35 åringer med fødeangst, da? Er det ikke modne de heller?

      Alle med psykiske plager er kanskje bare skikkelig umodne?
      Nei, jeg tror nok ikke det.

      Når fødselsangsten er så alvorlig som det den har vært hos meg, så har legene konkludert med at det er til det beste for barnet (og meg) at barnet blir forløst med keisersnitt. Barnet i magen påvirkes i stor grad av psyken til mor under svangerskapet. Det kan man blant annet se i tilfellene hvor mor har svangerskapsdepresjon. Barnet påvirkes. Psyken til mor påvirker barnet. Har ikke mor det bra, har ikke barnet det bra. Ergo ville det ikke bare tært på meg dersom jeg skulle tvinge meg selv gjennom et 9 måneders langt svangerskap uten søvn, med intense mareritt, og med en fødeangst som var lammende i hverdagen. Det ville påvirket barnet også.

      Så nei, det er ikke så sort hvitt som du skisserer i din kommentar.

      Hilsen meg 🙂

    24. Kjenner jeg blir litt provosert av enkelte som kommenterer her, er første gangs gravid å jeg gleder meg ekstremt til fødsel min kommer. Men vi alle er forskjellige å det er mange grunner til at folk får/tar ks , noen har f.eks for lite bekken til at de kan føde vaginalt. Det at hun har fødselsangst hjelper ikke akkurat på at dere er nedlatende mot henne. Og hun setter ikke seg selv fremfor sitt eget barn, det er det verste jeg har hørt. Tror virkelig ikke de som uttaler seg her negativt om ks har noen form for peiling på hva de prater om, tror virkelig de må lese seg utrulig godt opp på det før de uttaler seg.
      Jeg syns du er tøff Jessica, og masse lykke til <3
      Er snart 23 år å venter mitt første barn, å jeg ser virkelig opp til deg å det du har klart <3

    25. Katharina: Tusen takk for en hyggelig og oppløftende kommentar, Katharina!Synes du har helt rett i det du skriver.

      Og tusen takk for at du synes det, ønsker deg masse lykke til i tiden fremover også <3 Veldig koselig å høre at du gjør det!

    26. Eg ska føde nå om 2 uker og eg gruer meg enormt.. Men eg fikk ikke innvilget keisersnitt så eg må nåkk overleve med og føde han vaginalt.. Men er sykt glad på dine vegne at du fikk lov til og få KS i og med du har så føde angst og sånn!
      Masse lykke til videre når lille Noah kommer ❤️❤️

    27. Drøyt å si at man burde ta abort istedenfor å ta keisersnitt da! Ærlig talt.
      Har termin 23.oktober og både gleder og gruer meg til fødselen. Så nei, alle har ikke fødeangst. Og hvis du Trude jobber i helsevesenet håper jeg veldig at jeg aldri kommer borti deg mens jeg er i en sårbar situasjon hvertfall. Snakk om å ha lite empati da. Hadde ikke kommet med sånne utsagn samtidig som jeg fortalte at jeg jobba i helsevesenet om jeg var deg..flaut!

    28. Jeg har slitt med sterk angst, i flere år. Ikke for fødsel, men diverse annet. Jeg vet at det virker uoverkommelig å utsette seg for de tingene man har angst for. Det krever vanvittig mye å klare å stå i det.
      Men! Selv om du har fått innvilget keisersnitt så er du ikke nødt til å gjennomføre det. Siden du også sliter med angst så vet du at når man lar angsten vinne gang på gang så blir det gjerne bare verre. Sier ikke at du skal prøve å føde, men fra noen som har slitt med de samme følelsene som du sitter med og som har jobbet seg ut av helvetet, det var helt grusomt å utsette seg for det jeg slet med, men mestring du sitter med etterpå kan ikke beskrives! Jeg har også født flere barn, det er vondt men vi er lagd for det.
      Jeg kjenner også at jeg får litt vondt av deg som hvis du tar keisersnitt nå aldri skal få prøve å føde. Det er det vakreste jeg har vært med på, smertene til tross. Men jeg skjønner at det føles best å la angsten vinne, jeg har vært der, og ingen skal dømme deg for det! Masse lykke til når det nærmer seg, å få en baby er lykken i livet, uansett hvilken vei den kommer ❤

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg