Spørsmålet tikker inn på meldingsinnboksen min utallige ganger, hver dag det går litt tid før et nytt blogginnlegg er ute her på bloggen. “Skjer det noe snart eller?” eller “Har Noah kommet!?” er gjengangere. Jeg synes selvfølgelig det er superkoselig at det er så mange som spent følger med, og prøver å oppdatere dere så fort og så mye som jeg kan her inne. Men det er jammen meg enklere sagt enn gjort!

Klokken er 14:00. Jeg har hatt maserier en stund, de avtar endelig og jeg puster lettet ut, samt legger fra meg tanken om å måtte ringe føden igjen. Nå må jeg jo oppdatere bloggen! Leo storkoser seg ute i stuen med Fredrik, og jeg kan høre de leker og ler i det jeg sniker meg inn på soverommet til pcen  og til der jeg pleier å oppdatere bloggen.

Det går noen minutter før det blir stille. Og plutselig hører jeg noen små føtter som tasser rett utenfor rommet. Jepp, det er Leo. Han kommer i en rasende fart inn til meg, og han vil opp på fanget, og så ned fra fanget mitt, før han står ved siden av meg og hopper og drar meg i armene bort fra der jeg sitter. Så ja, jeg skjønner fort at her blir det ingen blogging på en stund. Haha!

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

“Skal du jobbe, mamma? Ville vært synd om noen.. ødela det”

Før jeg vet ordet av det forsvinner han plutselig i en ekstrem fart før jeg rekker å rope ut til Fredrik om han har husket å lukke døren inn til badet. Nja, han trodde han hadde gjort det. Jeg vet jo hva det betyr, så da vagger jeg plutselig avgårde inn til badet i en rasende fart jeg også. Og jammen er ikke døren oppe. Leo står og studerer vaskemaskinen når jeg kommer inn, og jeg spør han om vi ikke skal gå ut og leke i stuen istedenfor. “Kom da, Leo! Bli med mamma da-” sier jeg rolig og tålmodig. Responsen er som forventet: han rister på hodet. Han rister faktisk så mye på hodet at jeg begynner å lure på om han ikke blir svimmel! Nope, han vil overhode ikke ut fra badet. Jeg står i døren og prøver å få (les: lokke) han med meg et par ganger til, før jeg går inn til han for å ta han med meg ut. Da legger han seg ned på gulvet og protesterer tvert! 

Haha, jeg prøver igjen å fortelle han at “mamma har baby i magen og kan ikke løfte en så stor gutt som han nå” men da ler han bare. Høyt! Klarer ikke akkurat å bli sint på det lille smilende, blide ansiktet heller akkurat.

Fredrik kommer etter hvert og Leo blir med ut igjen. Tiden går umåtelig fort når vi er kommet ut i stuen igjen og fått gjort en del her hjemme. Det er plutselig ettermiddag og jeg skulle egentlig ha laget middag allerede. Jeg har glemt å ta opp kyllingen fra fryseren, og blir nesten litt irritert på meg selv som er tidenes surrehue om dagen. Jeg tenker at jeg sikkert rekker å poste i hvert fall et lite blogginnlegg før jeg må begynne å tenke på hva vi skal ha til middag og at jeg må lage den. Jada, det skal jeg få til. Ingen problem! Jeg rekker akkurat å tenke tanken før Leo løper inn på soverommet rett foran øynene på meg. Leo løper mot klesskapet vårt. 

“Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei” sier jeg når jeg ser hvor Leo er på vei. Han snur seg mot meg med et blikk som sier “Åh, joda!” 

Nevnte jeg at Fredrik brukte torsdagen på å brette absolutt alt vi har av klær inn i klesskapet? Haha! 

Jeg tror ikke jeg trenger flere eksempler, men slik går i hvert fall dagene her hjemme! Leo er høyt og lavt, Fredrik løper etter, og jeg vagger etter dem igjen – Sammen med en hel haug av ting jeg ikke har rukket å gjøre. Og sånn går det! 

Så hittil har ikke manglende blogginnlegg her på bloggen betydd at han er kommet til verden, altså. Men hvem vet, plutselig kan det skje og da er jo grunnen til fravær på bloggen her at vi kanskje er litt opptatt med den lille. Det å dele den nyheten med dere er virkelig noe jeg gleder meg stort til!

♥