God tirsdag alle sammen!
Vår tirsdag har gått unna som bare det. Det er jo kveld igjen allerede, og jeg skjønner ikke hvor dagen er blitt av. Ikke har jeg fått sove mye i dag heller, ellers pleier jo det å være en grunn til at jeg føler dagene kan gå litt i overkant fort av og til. Haha!
Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere at Noah er her – men han har ikke dukket opp enda. Drøssevis av maserier har jeg derimot fått gleden av å oppleve det siste døgnet. Jippi! Neida, alvorlig talt – jeg hadde aldri så mye vondt på slutten av svangerskapet med Leo og nå kjenner jeg at det virkelig begynner å ta på… Jeg vil jo gjerne få hvilt og slappet av mye nå rett før slik at jeg har godt med energi når han kommer, men å gå som dette gjør meg bare utslitt og egentlig litt småfrustrert. Får jo ikke gjort stort med det heller, akkurat.
Jeg finner utrolig mye støtte i Fredrik nå. Han ser at jeg har det vondt og at jeg er sliten, han heier på meg, viser stor forståelse, og forteller meg hvor flink jeg er som holder ut og at han er stolt av mem (Ikke at jeg egentlig har noe valg da, haha!) han får meg til å le og holder humøret mitt oppe. Det føles ut som om at jeg ikke hadde klart dette uten hans støtte. Den betyr så utrolig mye når jeg har det som verst!
Når han kom hjem fra jobb i dag fikk vi også endelig pakket baggen han skal ha med på sykehuset når vi skal dit, og det føles godt å ha begge pakket og klare nå. Det kjennes ut som at min fødebag har stått klar i evigheter, så det var vel strengt tatt på tide at Fredrik sin også ble ferdigpakket! Leo ville gjerne også bidra, og rev ned tingene fra baggen til Fredrik sikkert ti ganger. Nå har han jo i det minste lært seg å rydde opp etter seg, så da klapper han for seg selv etter han har ryddet opp det han har rotet ut. Haha, gode lille gutten vår!
Jeg måtte bare gi dere et lite livstegn her nå! Klem fra meg og en sliten Leo som ligger på fanget. Vi skal nyte resten av kvelden og håper dere gjør det samme ♥
