GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

DEN STØRSTE FEILEN I MITT LIV?

Jeg har stadig vekk hørt at andre unge snakker om at livet deres hadde gått i grus om de var i samme situasjon som oss. At de sier det er så mye de vil oppleve før de skal bosette seg og «slå seg ned» et sted og stifte familie. Skal jeg være helt ærlig så skjønner jeg det! For guds skyld, ikke tolk meg feil. jeg elsker barna mine over alt,ville aldri byttet det ut mot noe, men tanken på hva jeg hadde gjort uten dem og hvor jeg hadde vært uten dem har jo slått meg. Hva som egentlig hadde skjedd og hvordan livet mitt ville vært om jeg aldri hadde truffet Jessica.

Hvis jeg tenker tilbake i tid, til da jeg begynte å snakke med Jessica når jeg gikk i 10. klasse, så var jeg skikkelig barnslig, umoden og veldig opptatt av damer. Gikk ut med helt midt på treet karakterer, og var veldig klar for videregående. Mulighetenes sted tror jeg lærerne mine kalte det, haha. Jeg husker alt mas om karakterer, fremtiden, jobb.. Alt jeg tenkte på var å bli kjent med folk, få flere venner og leve livet. Hadde ingen plan for hva jeg skulle når jeg var ferdig. 

Jeg har alltid vært glad i å reise. Har alltid sett opp til bestefaren min som døde tidligere dette året, han hadde reiste jorden rundt. Jeg misunnet han for alle stedene han hadde opplevd, og håpet at jeg selv kunne gjøre det samme en dag. Og når jeg starta på videregående så fristet det så sykt å ta 2. året i utlandet, jeg fikk reisefeber. Jeg var rastløs, ville ut og bort. Jeg hadde aldri noe plan for hva jeg skulle gjøre etter videregående. eneste planen jeg hadde var at jeg ville oppleve ting. Reise, feste, leve livet, dame ville jeg ha, men tanken på å få barn tidlig var ikke et alternativ. Det ville jo være sosialt selvmord. Det gikk jo ikke. Livet mitt ville falt sammen. (Og derfor tipper ikke jeg lotto, for ja så feil kan man ta) 

Jeg skulle gjøre alt det andre ungdommer gjorde.  

Den aller største forskjellen måtte ha vært friheten. Det å kunne dratt ut når jeg vil, kommet hjem når jeg vil, og kun ha ansvar for meg og mitt. 

Det er veldig vanskelig å sette seg inn i en annen situasjon enn den man selv befinner seg i. Men tanken på hva jeg ville gjort nå om ikke….. Er rar å reflektere over. Om det verken var for Jessica, Leo eller Noah nå så ville jeg mest sannsynlig hatt en normal ungdomstid og jeg hadde nok ikke fått barn før i “normal” tid.

Er det min største feil? Å ikke få oppleve ungdomstiden? Nei tror jeg. Ja jeg hadde helt sikkert opplevd mye, fått reist mye, fått festet fra meg… Men med barn tror jeg man opplever minst like mye, men på en annerledes måte.

15 kommentarer
    1. Så bra skrevet av deg Fredrik 🙂 jeg er selv mor i alder av 24 år og barnefar 32-åringen men jeg syns det er mer enn nok jobb med et barn og ser og leser om deres liv som unge foreldre så syns jeg at dere er bra tøffe som tør stå fram og dere gjør en fantastisk jobb ☺️Du for trøste deg med at du går aldri glipp av noe ☺️Min mann var heller ikke ferdig festet så jeg tror ikke det er en fasit på akkurat dette ☺️Du vil få mange fester fram i tid og nå samme gjelde jessica der handler om priotere og få lott alene tid sammen ( gå ut feste-spise- ) alt dette ☺️Det er heller ikke farlig få barnevakt når dette ønskes deres foreldre stiller opp og venner sikkert ☺️Stå på dere er tøffe ☺️

    2. Så utrolig fint og rørende innlegg! ❤ Håper dere også får tid til å pleie forholdet i blant!

    3. Veldig bra skrivet! Ble mor som 17 år selv, og vi fikk nr 3 når jeg ble 24! Og vi er fortsatt sammen(18 år snart). Selv om man får unger tidlig kan man fortsatt oppleve verden! Vi har reist mye med våre barn. Elsker å dele disse turene med våre barn! Vi har satt ungene i bilen å reist til Italia, minste mann var 1 år når vi reiste til USA! Så ingeting stopper opp selv om man får barn tidlig! Bare fortsette å leve, men det beste er at man kan dele det med barna. Dere er så flinke!

    4. Var uenig med deg da du skrev at “jeg elsker skrivingen – og akkurat det kan man ikke læres eller utdanne seg til. Det er en lidenskap man enten har, eller ikke har”. Å skrive godt er nemmelig noe jeg mener at man kan lære seg, og bli flinkere til. Og det er defor veldig kjekt å kunne motbevise deg, nettopp med Fredrik som eksempel! For et års tid tilbake gadd jeg knapt å lese innleggene han skrev, men nå må jeg bare få si at han skriver utrolig bra! Hadde han startet egen blogg, hadde jeg nok blitt fast leser! Å bli skrive bra kan lærest, for det har Fredrik bevist! Veldig flott innlegg til Fredrik, du har lært han opp godt, Jessica 🙂

    5. Så rørende skrevet av Fredrik! Synes innleggene hans blir bedre og bedre for hver gang, venter på en “pappasom18” blogg, haha! 🙂
      Håper dere får en fin tirsdag! Klem <3

    6. Du kan vel feste og være med venner uansett ,bare la kjerringa di ta seg av ungene sånn at du kan ha det gøy

    7. Hei ☺️ tenkte bare jeg skulle si at du går ikke glipp av livet. jeg var 16 da jeg ble gravid, nå er jeg 23 år og utdannet sykepleier. og jeg har nå startet med å reise rundt å oppleve ting. Jeg er jo fortsatt ikke gammel, men jeg har et barn som er gammelt nok til å klare seg uten meg en uke 😉 om du blir rastløs noen ganger, så vil jeg art du skal se fremover. det du har lyst å gjøre kan du gjøre! Du må bare vente litt 😉

    8. Men du kan tenke motsatt kjære deg. De som får.barn sent mister store deler av sitt voksne liv til.bleieskift å gulpekluter da er du ute å.reiser å har det kult. Du kan ta igjen mye av det tapte npr.du blir eldre. Livet er ikke slutt npr.man blir 30

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg