Hei alle sammen! Håper dere alle har det bra. Her ble det en sen oppdatering i dag – og jeg kjenner mer og mer på det at jeg gleder meg til å komme ordentlig tilbake til blogg-rutinene mine med to blogginnlegg hver dag. Det overskuddet har jeg ikke hatt så mye av i det siste, men jeg kjenner meg mer klar nå – og godt er det!

De siste morgenene har Noah og jeg ligget og dratt oss lenge i sengen hver morgen. Det har tydeligvis vært en del søvn å ta igjen for oss begge. Hehe! I dag sto vi ikke opp før klokken var 10:35, og jeg var helt forvirret når jeg omsider våknet med Noah liggende ved siden av meg – fortsatt sovende og så utrolig fin der han lå. Hvor var Fredrik og Leo? Hadde jeg virkelig sovet meg gjennom at de dro? Når sovnet jeg egentlig? Etterfulgt av grusom samvittighet og en klump i magen fordi jeg ikke sto i døren og vinket farvel til Leo, ga han en stor klem og ønsket han en fin dag i barnehagen. 

På dager som dette kjenner jeg at jeg er glad for at dette ikke er det første barnet mitt. Jeg tror faktisk ikke at jeg har nevnt det her inne lenger, men jeg hadde ikke tatt i en baby før jeg fikk Leo – og jeg vet at jeg gjorde en veldig god jobb med han når han var baby. Men det var et press fra alle kanter da også, jeg følte alltid at leiligheten måtte være strøken, at middagen måtte stå på bordet når Fredrik kom hjem fra jobb, og at jeg skulle ha laget all maten fra bunnen av. Jeg følte at jeg alltid måtte se fresh og fin ut, ha fine klær, sette sammen fine antrekk. Og tro det eller ei så gjorde jeg også alt dette, i hvert fall en god stund før overskuddet ble byttet ut med følelsen av å være veldig sliten. Og det er jo ikke så rart, kroppen er jo ingen maskin. Leo lot aldri merke til at jeg var sliten noen dager, det sørget jeg alltid for – men jeg minnes veldig mange dager hvor vi sov til 12.00. En gang var jeg riktig nok dum nok til å nevne dette her på bloggen, at vi sov lenge og ikke stresset med å stå opp klokken 07:00 når Leo likevel ville sove i mange timer til, og jeg på min side mer enn gjerne kunne trengt de timene med søvn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg husker enda kommentaren jeg fikk om at det virkelig måtte være noe galt her hjemme når jeg sov så lenge med ham. Ja, den husker jeg rimelig godt.

Jeg har aldri hatt for vane å ta stygge kommentarer veldig til meg, men når jeg satt der med gutten min på bare noen måneder, med alt presset man kjenner på som usikker førstegangsmamma, og fikk dette rett i trynet så brant kommentaren seg fast i hodet mitt. Gjorde jeg noe galt? Hvordan kunne noen antyde at ting “ikke var helt bra her hjemme”, og hva mente personen egentlig med det? Jeg husker den vonde følelsen, og at jeg de neste dagene sto opp så¨tidlig som overhode mulig fordi jeg var redd jeg hadde gjort noe galt ved å sove lenge med ham.

Det er naturligvis mye som har forandret seg siden jeg var førstegangsmamma, og jeg kan virkelig ikke så sagt hvor deilig det er å ha litt mer erfaring slik jeg har i dag. Det å slippe den usikkerheten. Om Noah og jeg nå sover lenge enn periode kunne jeg faktisk ikke brydd meg mindre om noen skulle ha noen kommentarer på det. Jeg tror for all del ikke at jeg vet og kan alt best, for det gjør jeg jo selvfølgelig ikke. Jeg kan gjøre feil jeg også, og da lærer jeg av det. Men man kjenner sine egne barn best, og mange ser utrolig nok ut til å glemme at barn er forskjellige. De er faktisk like forskjellige som det vi voksne er. 

Min fineste Noah!