HADDE DET BARE VÆRT SÅ ENKELT..

Sliter du med noe?

Kanskje angst?

“Da er det jo bare å ta seg sammen!”

Føler du deg av og til litt sliten fordi du har små barn som krever mye av deg?

“Det er jo bare å ta seg sammen!”

Sliter du fordi du og kjæresten din går gjennom veldig tøffe tider?

“Det er jo bare å ta seg sammen!”

Svaret på ganske mye her i verden er tydeligvis å ta seg sammen.

Å skjerpe seg litt, slutte å gjøre så mye ut av det. Men hvor enkelt er egentlig det?

Jeg har vært der selv. For noen år siden satt jeg på sidelinjen og hørte om de som slet psykisk. “Er det ikke bare å ta seg sammen litt, da?” tenkte jeg, “SÅ ille kan det vel ikke være” men jeg sa det ikke høyt. Kanskje mest fordi jeg ikke kunne si det i et anonymt kommentarfelt, for om det var en mulighet er jeg rimelig sikker på at jeg hadde gjort det. Og plutselig, for noen år tilbake, så var jeg i den situasjonen selv. Plutselig var det ikke like enkelt å ta seg sammen. Det var tidenes aha-opplevelse. Takket være en fantastisk psykolog som jeg tilbrakte fryktelig mange timer hos, og mye jobbing med meg selv, så kom jeg meg helt ut av det. Men om det bare var å ta seg sammen, så hadde vi ikke hatt noe som het psykisk plager. Da ville jo alle bare tatt seg sammen isteden.

Det ble ikke noe enklere når jeg ble gravid og fikk fødeangst, og fikk beskjed om å ta meg sammen og skjerpe meg. “Herregud da, SÅ ille er det vel ikke?!” Sa de. Deretter når jeg nå har det tøft på kjærestefronten og får samme beskjed at nå må jeg se til å ta meg sammen. Skjerpe meg og snart forstå at hver dag ikke er sol, fryd og gammen. Jeg har vært kjæreste i over 3 år og forelder i over to av dem. Jeg tror jeg er ganske klar over at hver dag ikke er som en skyfri himmel.

Man skal være jævlig forsiktig med å snakke om andres situasjon og ikke minst andres problemer på den måten. “Ta deg sammen, nå må du skjerpe deg.” Toppen av isfjellet og den pakka der. Hvor mye ser dere egentlig av det som skjer i vedkommendes liv? Hadde det bare vært å ta seg sammen hver gang man har det vondt, vanskelig, eller sliter med noe, så lover jeg at jeg ville gjort det hver eneste dag.

24 kommentarer
    1. Du har så rett.. Ettersom jeg ikke vet noe om hvordan dere har det nå og hva dere går gjennom, vil jeg bare si to ting: Jeg heier på dere. Og husk at uansett hva som skjer så kommer alt til å gå bra til slutt <3

    2. Dette er et så viktig budskap! Det er så altfor lett å sitte på sin høye hest og fortelle andre at det bare er til å ta seg sammen, det er nemlig sjelden så enkelt som det – da ville det ikke ha vært et problem i utgangspunktet 🙂

    3. Tusen takk! Takk, Jessica… For at du skrev et innlegg om dette her ❤ For det er søren meg ikke bare å ta seg sammen…
      Sender deg en varm klem Jessica! ❤ Du er utrolig flink til å blogge og har veldig mange gode refleksjoner som alle kan lære av 👊😊 Heia deg! Stå på 😊

    4. Skjønner veldig godt at du har det vondt.. Men med tanke på at du har en offentlig blogg, så vil jeg jo kanskje tro at du burde forventet slike kommentarer og kanskje ikke ta deg så nær av dem. Absolutt ikke kritikk, men du vet jo har jo lagt ut liknende blogginlegg før og burde kanskje forvente den kritiske responsen du fikk på forrige innleg😊Håper det ordner seg mellom dere, og prøv å ikke ta til deg stygge kommentarer

    5. Det er et ordtak som heter å feie for egen dør, før man kommenterer naboens. Det er jeg enig i. Å be folk ta seg sammen synes jeg er direkte ufint, selv om det kanskje er godt ment. Håper det ordner seg for dere. <3

    6. Har vært innom bloggen din nå og da – og etter hvert har det blitt nesten hver dag. Grunnen til det er at jeg synes du skriver godt og og at du er veldig reflektert.
      For ikke lenge siden skrev du det fine innlegget om hva kjæresten din sa til deg om å vise at man elsker hverandre. Det rørte nok mange og meg også <3
      Selvsagt elsker dere hverandre. Dere har jo en lang historie sammen. Jeg håper inderlig at dere finner ut av problemene sammen og klarer å bevare samboerskapet. Guttene deres vil også vinne på å ha to foreldre sammen.
      Selv er jeg skilt og de periodene barna er hos faren er forferdelig. Det blir som et halvt liv. Men det er bare min følelse, andre trives godt i deltidsrollen.
      Ble altfor langt det her. Egentlig vil jeg bare si at jeg heier på dere alle 4 og ønsker dere alt godt.

    7. Tenker dere noen gang på at de som sliter psykisk faktisk tar seg sammen hele tiden? At noen ganger bare klarer de det ikke mer?

    8. Elske bloggen din<3
      Lei for at du har kommet i en vanskelig situasjon, det kommer til å gå greit til slutt<3 stol på hjertet sitt og har dokk vurdert parterapi? Dokk finn ut av det 🙂 Heie på dokk<3

    9. Å kjenne på forståelse og det og kunne klare sette seg inn i andres situasjon kan man ikke skryte på seg uten og ha kjent på dritten selv. Men blir stadig overrasket over noens mangel på empati og ydmykhet. Du har heldigvis mange støttespillere som heier på deg, søte Jessica. Stå på videre og ta vare på den fine flokken din.

    10. Det går an å gå til samtaler på familiekontor. Det ville jeg ha gjort. Gutten min hadde KISS da han var liten + jeg var mye alene med ham, så jeg gikk gjennom en depresjon rundt den tiden. En ting vet jeg, snakk om det, om så med noen som er fagkyndige. Uansett om du, Fredrik eller dere begge to ønsker eller har behov for det.

    11. Amen ! Har sjølv fått den slengt i trynet nokon gonger. Sliter med leddgikt og kroniske smerter – av og til så føles det som om folk rundt en tror at det at du har en dårlig dag med mye smerter er noko eg valgte sjøl. Som om eg vakna opp og tenkte “i dag er ein dag med mange plana – lat oss holde senga istedenfor”. Mange uttaler seg om ting dei ikkje har peiling på. Gjerne kjenne dei nokon som har vært gjennom det samme eller så har dei vært der sjøl – så forventa ein at alle skal oppleve det likt. Men det gjer ein ikkje. Alle ting vi opplever er inviduelt og det e kun en sjøl so veit kva som fungerer og korleis ein sjøl best håndterer det. Det kan være 50 stk som går gjennom akkurat det samme – men samtidig vil det finnes 50 historier og 50 måter og håndtere det på. Livet er ikkje svart – kvitt. Eg heia på dokke og håpa dokke finne ut av det. Og å ha kolikkbarn – det er ei ekstrem påkjenning som slite ein mentalt ut. Så hugs; dokke har lov å være slitne 🙂

    12. Forstår godt at dere har problemer for tiden , men når du skal være så åpen med leserene dine kansje du kan skrive hva som har skjedd ?? Jeg har Selv to barn med samme mellomrom som du har på din barn , ( eldste min gikk heller ikke i barnehage da ) jeg var hjemme med
      Begge to BF jobber . Og jeg skal love deg vi hadde ofte store krangler den tiden !!! Nå er barna 4 og 5 ( jeg har de fortsatt hjemme nettopp Førde jeg syns de
      Vokser så
      Fort op )
      ‘En det er ingen hemmelighet at det er
      Bein tøft !! Jeg har ingen familie her
      CI bor som kan avlaste meg og mannn jobber full tid vi har også
      Perioder der vi krangler ekstremt mye å jeg vurderer
      Å kaste han på dør ( les vurderer ) så da er jeg som en fast leser utrolig nyskjerrig på hva som har skjedd
      Med deres forhold ????????
      Vil også avslutte med å si at du er en kjempe god mamma <3 og barna dine er
      Utrolig vakker . Håper det ordner seg for dere .

    13. Jeg tror det ble sagt i god tro – håper ihvertfall det. Det jeg også tror mange mener, inkludert meg selv, er at dere har to uskyldige barn som blir rammet ved et brudd. Det burde ikke være så lett å gi opp. Alle tenker vel at de ønsker å kaste mannen på dør, i ny og ne. Men dere har barn sammen, dere er en familie. Og det båndet får dere ut av dette, sammen. Vær så snill, tenk deg nøye om. Dere har vært igjennom et helvete, men nå blir ting bedre. Pust ut og start med blanke ark, kommuniser og fortell hverandre hvordan dere trenger å ha det for å trives og tenk løsninger, istedenfor problemer. Lykke til

    14. Tror det folk ikke sjønner er at: du deler bare en liten del av alt her. Og det er langt ifra alt vi ser gjennom bloggen. Ting kan sikkert ha vært dårlig lenge, uten at noen av oss får det med oss.
      Du og fredrik vet va som er best for dere, og deres barn. Ingen andre.
      Man kan ikke altid “ta seg sammen”.. da hadde jo livet vært en lek om det var så forbanna enkelt.
      Klem til deg <3 dette ordner seg one way or another
      Du er smart å finner ut av det!

    15. Hei. Vet ikke hva som er årsaken til at dere har det sånn som dere har det. Men jeg husker veldig godt selv når jeg gikk gravid med min sønn ( han er 2 år nå) jeg virkelig hatet, og da mener jeg hatet svigermor. For før han ble født, så maste alltid svigermor om at hun skulle kjøpe egen seng til han som skulle stå hos henne og vogn , for hun skulle ha med guttungen på trilleturer hele tiden i følge henne.og hun skulle hele tiden ta meg på magen for å prøve å kjenne spark i magen min, spurte aldri om lov først. Hu bare gjorde det. Og hun måtte alltid kommentere magen min,enten var den for liten eller så var den for stor… og når endelig guttungen ble født, så var hun den første til å komme brasene inn på sykehuset for å være den første til å se han, selv om jeg hadde sagt at de tre første dagene på sykehuset ville jeg ha egentid med den nyfødte og pappaen. Og når han var 3 uker gammel, så skulle hun låne han maks en time alene, men hun ville ikke gi han ifra seg han og fikk han ikke tilbake før 3 timer !!! Og da hadde jeg mast i den første timen om å få han tilbake uten å lykkes… og jeg full ammet.og når han var bare kunn 2 mnd ga hun han grøt uten og spørre oss foreldre først, og jeg full ammet fortsatt. Så ja jeg virkelig hater hun fortsatt og klarer ikke å tilgi henne for alt hun har gjort.MEN jeg prøver hver dag å være hyggelig mot henne og la hun passe sønnen vår innimellom, men det er ikke lett etter alt det hun har gjort. Og hun vil selvfølgelig ikke forstå det selv,selv om vi prøvde å ta det opp på en saklig måte med henne.og alt dette skaper jo dårlig forhold mellom meg og typen. For typen vil så gjerne at svigermonster skal få passe han innimellom. Men jeg har alltid en dårlig unnskyldning å komme med og det ender opp at jeg blir hjemme med guttungen.

    16. så vakkert bilde av dere <3. stå på jessica,skjønner det er tungt nå,men dette kommer dere gjennom sammen 🙂

    17. Sorry at jeg ler!!! Men har hørt den så ofte. At jeg er lat, bare og ta seg sammen og at ting kan jo ikke være eller vært så ille som jeg sier. Vel er en grunn til at jeg har PTS diagnose. Man kan ikke ta seg sammen når det er snakk om psykiske problemer. Det går bare ikke. Så er deilig og høre at flere reagerer på denne ta seg sammen kommentarene. For det er ikke bare og ta seg sammen. Slitet psykisk i 6 år. Er friskemelt men sliter fortsatt når jeg kommer i forskjellige situasjoner og slikt. Men lært meg at PTS er en del av meg og jeg må lære meg å leve med det. Og det hjalp meg mye og innse dette!
      http://Www.josefine.blogg.no

    18. Kjenner jeg blir sinsykt provosert..
      Hvis det bare hadde vært så lett som
      å “ta seg sammen” så hadde ingen hatt
      problemer.. Ting kan være så uendelig
      vanskelig for en person, mens andre ikke
      klarer å forstå. ALLE er forskjellige,
      og selvom man har opplevd den samme situasjonen
      Betyr ikke det at man opplever det likt.
      Mest sansynlig ikke. Stå på begge to,
      prøv å se hverandre, ikke andre rundt som
      ikke aner hva de snakker om. ❤❤

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg