Har du noen gang opplevd at du blir kuttet helt ut av noens liv, uten å skjønne hva du har gjort galt? At et nært vennskap tar en brå slutt? Jeg forstår faktisk ikke hvordan det går an å bare slutte å bry seg om en person som man har vært nær venn med sånn helt uten videre. Hvordan klarer noen det?
Jeg har full forståelse for at man kan vokse fra hverandre og få andre venner, og det er helt OK. Det er sånt som skjer. Men er det ikke mulig å gjøre det på en litt finere måte enn som så mot noen du har vært så nær?
Før kontakten blir helt brutt så merker du at du blir gradvis satt mer og mer som et andrevalg, kanskje til og med som et sistevalg. Du blir den som blir spurt når alle andre ikke kan, en siste utvei. Jeg vet ikke med dere, men jeg er virkelig ikke interessert i å ha “venner” som kun synes jeg er bra nok når det ikke er noen andre i nærheten. Plutselig svarer de ikke lenger på meldinger, og unngår deg helt. Jeg er jo åpenbart ikke stokk dum, og jeg kan ta et hint jeg altså, men jeg hadde bare forventet mer av noen som har stått meg så nær.
Det er veldig lite jeg angrer på i livet, for jeg prøver å angre så lite som mulig og heller tenke at istedenfor å angre – så kan jeg akseptere valgene jeg har tatt, for det var åpenbart de valgene som føltes mest riktig ut på det tidspunktet jeg tok dem. Men jeg kan ikke lyve heller, og må si at det er vanskelig å ikke angre på å ha brukt så ufattelig mye av min tid på feil folk.
Helt til slutt ender man med å gå gjennom alt man har gjort og prøve å finne ut hvor man har gjort en feil, men man finner ingen. Man sitter bare igjen og føler seg dum og skjønner ikke hva som har skjedd. Noen ganger tar det tid å forstå at det ikke nødvendigvis er du selv som er problemet, og at et vennskap skal gå begge veier hvis det skal fungere.
Det skjedde med meg og… Jeg gikk vgs, og plutselig så slutta den eneste venninna jeg hadde, å snakke med meg. Stengte meg mer og mer ute før juleferien – og da v kom tilbake, snakket hun ikke mer til meg, baksnakket meg i klasserommet (og jeg hørte på.. nei, det er helt jævlig…
hev hodet og gå videre. sårt ja, men man kan faktisk ikke styre noen andre enn seg selv. så hva kan man gjøre? håper du får en fin kveld fordetom. klem fra meg:D
Skjedde med mæ også. Såg ho det gjelder her om dagen vi var på UKM å såg på dattera våres. Hennes datter var å med. Ho såg rett igjennom mæ om at ho aldri har kjent mæ.
Skjedd meg meg og.. Det er utrolig vanskelig der og da, men etterpå så må man bare tenke at de ikke er verdt det. Klem til deg <3
Ja dessverre. Hatt en god venninne som jeg ble kjent med for 6 år siden. Ble tilslutt bestevenninner og gjorde ALT sammen. Delte leilighet fra 2013 til 2016. Da traff vi begge to hver vår kjæreste. Hun flyttet ut og jeg ble boende her. Kjæresten flyttet inn hit og jeg ble gravid. Men vi var fortsatt bestevenner og fant på ting. Helt til hun bare slutta og svare meg på meldinger. Siste vi skrev sammen var at vi skulle finne på noe uken etter.. Så skjønner absolutt ingenting. Svarer meg ikke, åpner ikke snap, liker ikke noe jeg legger ut på Facebook eller instagram. Sårende når man ikke har gjort noe, så kaster hun bort vennskapet sånn. Ekstra vondt nå som samboeren er bortreist i 30 dager. Sitter her høygravid og ikke en eneste av mine venner bryr seg! Blir 24 lange, tunge dager fremover..
Vakkert smil😊 har opplevd det samme med min nærmeste venninne. Etter jeg ble gift og mamma mens hun fortsatte det glade singelliv var jeg ikke like interessant lenger. Trist å oppleve, men jeg velger å se på det som hennes tap.
Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg har kun vært på den andre siden. Det er folk jeg har vært venner med for flere år siden, ikke veldig nære. De har tatt kontakt med meg to-tre år etter jeg sist så dem, og vil gjerne møtes. Jeg vil ikke ha noe nært vennskap med dem av ulike grunner, men det virker ikke som de tar et hint. Når jeg gang på gang svarer at ”nei det passer ikke nå, kan si fra” – også sender jeg aldri en melding. Da bør man etter fire ganger forstå at jeg ikke er interessert i å møtes. Man må vel forstå et hint, uten at jeg trenger å si jeg ikke orker et vennskap.
Anonym: Tusen takk:-)
Uff.. Føler med deg altså! Er ikke noe morsomt i det hele tatt 🙁 Godt du ser sånn på det, for det var det nok om hun bare kuttet deg ut når du ble mamma og gift!
Annelinsta: Kjipt å høre 🙁 Ja, til syvende og sist må man jo prøve å tenke det!
Tusen takk <3
Aida: Er jo ikke akkurat det samme som det jeg skriver om her det da. Her er det snakk om nære venner som helt uten videre kutter kontakt, ikke folk du har vært venner med for flere år siden og som ikke var så veldig nære. Det blir jo klart noe annet.
Jeg har ingen problemer med å ta hint heller, maser ikke, og presser meg ikke på. Men det er jo trist, for man forventer jo noe mer av noen man har vært såpass nær med – kanskje mest fordi man vet hvor mye man ville gjort for dem.
så kjipt gjort..
Har opplevd det samme og det er vondt og sårt 🙁
Må bare si at du har et utrolig fint smil!! 🙂 Det smitter 😛
Trur det er mange som opplever dette dessverre. Har opplevde dette i mellom barneskolen og u.skolen. følte at jeg bare var en nødløsning når noen ikke hadde noen andre å være sammen med.
Men bytta miljø og skole. Nå har jeg venner jeg har vært venner med i snart 10år. Så ting kan rette seg. Og det er dem sis tap og miste noen ut av sitt liv.
http://www.josefine.blogg.no
Min nære venninne brøt kontakten med meg sånn helt ut av det blå fordi hun mente jeg ikke var bra nok for henne. Det mest komiske er at det er hun som tok initiativ til å bli venn med meg! Det jeg nå tenker i ettertid er hvor mye tid jeg har tapt på å henge med henne og jeg angrer også på at jeg fortalte henne ting som er privat – selv om hun ikke vil si det videre. Men egentlig er jeg bare glad vennskapet er over så jeg slipper ha dårlig samvittighet over at jeg ikke greier være sosial nok 🙂
Men du. Jg vil også si at folk kan ha grunner til å bryte. Kanskje ville hun/han ikke være venn med deg fordi du ble mor? Det skjer.
Det er synd og spesielt at vedkommende kunne vært mer åpen og sagt hva den følte.
ja opplevd det et par ganger, kjempe trist :/
Herregud så flott du er da du smiler. Vet det ikke er temaet men måtte bare si det.
Linn: Det var veldig hyggelig å høre, Linn! 🙂 Takk!
Noe av det vanskeligste jeg har gått gjennom er å prøve å droppe ei tidligere venninne som ikke forsår hintet. Hun forstår ikke at vi har vokst fra hverandre og ikke lenger er bestevenner, men at det fortsatt er mulig at vi kan snakke når vi møtes og at det er det. Dette har holdt på i 10 år nå, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for hver gang jeg har sagt ifra til henne har hun oppført seg som at ingenting har skjedd etter et par dager. Jeg er så rådvill og vet ikke hva jeg skal gjøre, og jeg føler meg skikkelig dårlig for at jeg ikke kan være det venninnen hun ønsker og trenger.
Jeg har selv opplevd at en som var min bestevennine plutselig bare bestemte seg for hun “var lei” å trengte “space”, uten at hun hadde gitt meg noen beskjeder eller vært ærlig om hvordan hun følte det tidligere. Det er fortsatt litt vondt nå mange år senere, men jeg vet at det også var for det beste at det ble sånn. Angrer alikevell på jeg i det hele tatt brukte tid på henne, men følte jeg også vokste veldig på den opplevelsen å at jeg kom i kontakt me rette folkene.
Så utrolig pen du er når du viser tenner når du smiler. Fortsett med det 🙂
Skjedde med meg nå nylig og skjønte ingenting .. var så gode venner og poff så sluttet hun å svare .. så har fjernet henne fra sosialemedier .. skjedd meg flere ganger og skjønner aldri hvorfor .. og mange av de var nære venner, men nå bryr jeg meg ikke lengre. Var vanskelig men kom meg videre
Skjedde med meg når jeg ble psykisk syk.. de trodde jeg hadde blitt gal og kuttet meg helt ut når jeg trengte dem som mest.. vondt der å da, men har det mye bedre uten dem 🙂