“Nå blir det garantert slutt snart og så er du alenemor som alle oss andre. Husk jeg sa det”
Jeg rynket litt på nesen før jeg fortsatte lesingen i kommentarfeltet. “Ja, det burde du tenke over. Ikke vær glad for at du og barnefar er sammen akkurat nå, alle vet det blir slutt snart” skrev en annen.
Ja, her er det hvert fall ikke snakk om prøve å støtte andre mennesker når de har det tøft, å være glad på andres vegne, eller å ønske andre godt. Den type mennesker har vel dødd ut i store deler av verden. Den stereotypiske “Kom ikke her og faktisk ha det bra i livet ditt” – attituden er noe jeg støtt og stadig ser på både blogg, Facebook, og andre sosiale medier. Ja, jeg vil tørre å påstå at du ikke en gang trenger å logge deg inn på noen sosiale medier overhode for å merke hvordan mennesker ønsker å dra hverandre ned så langt det lar seg gjøre.
Men det skal sies, det kan jo hende disse menneskene har rett. Jeg er ikke klarsynt, og ikke vil jeg være det heller. Kanskje vi gjør det slutt om 5 år? I morgen? Om 20 år? Neste uke? Eller kanskje ikke i det hele tatt?
Det kan jo for så vidt også hende at jeg dør i morgen. Eller om 5 år. Eller om 40 år. At jeg skader meg hardt i en ulykke, eller at noe grusomt skjer. Det vet jeg ikke. Jo, så er det vesentlig større sannsynlighet for at det blir brudd mellom Fredrik og jeg, i og med at vi ikke akkurat har statistikken med oss, men likevel: Jeg kan ikke leve livet mitt etter det verst tenkelige scenarioet. Om jeg gjør det kan jeg aldri leve, aldri få meg kjæreste, barn, eller noe i det hele tatt. Og jeg vet ikke med dere, men det er ikke et liv jeg har lyst til å leve.
Det er helt sykt at folk skriver slikt! Jeg håper du har en fin onsdagskveld 🙂
Heia deg og dere!
Du velger å se på hinderne som utfordringer som skal overvinnes og ikke sperringer som stanser deg. Det viser et optimistisk syn på livet, og det skal du ikke la andre rive ned!
Stå på!
Og ender du opp som alenemor, så er ikke det verdens undergang, selv om det selvfølgelig blir tøffere enn når dere er to om oppgavene…
Jeg synes vi skal backe hverandre opp. Jeg har vært i samme forhold i snart 8 år. Vi har hatt våre perioder der vi har måte jobbet med forholdet. Eller har hat nøtt til og gi hverandre litt space. Vi har aldri flytta fra hverandre. Men at vi gjøre ting vær for oss. Vi har samme hobby (gaming) men vi gjøre det gjerne vær for oss, i hvert vårt rom for og gi hverandre litt space. Og det har hjelpet oss.
Et forhold må jobbes altid med. Og spesielt i tunge perioder. Og man kommer ut i andre enden. Det trur jeg på. Spesielt når jeg ser foreldrene mine som har vært gift i over 30 år. Og virkelig har hat sine prøver, sikkelig tunge prøver. Så tenker jeg at alt kan jobbes med, og alt kan man kommer over og komme ut i andre siden vis man bare vil det godt nokk og vis man virkelig elsker den andre personen.
Men som sakt. Det må jobbes med. Håper det order seg for dere begge to. Heier på dere 😛
http://www.josefine.blogg.no
Line: Tusen takk for det, Line!
Det er helt klart. Vi skal gjøre det vi kan for å komme oss forbi utfordringene. Setter pris på støtten!
teit at folk skal skrive sånt!
Jeg håper at dere klarer å komme dere forbi den tøffe og vanskelige situasjonen som dere er i. Dere er fantastiske foreldre, setter barna først og framstår som en god mamma og pappa som Leo og Noah er kjempe heldige å ha.
Håper dere virkelig vil klare å gå videre som “1” familie, jeg heier i allfall på dere.😊😊
Denne gangen var overskriften på blogginnlegget clickbait, synes jeg.
Bare en liten solskinnshistorie 🙈
Jeg er hele 25 år med en 2åring, så den handler ikke om megselv.. men søsteren min ble gravid med kjæresten sin da hun var 16., da hun var 20 hadde de to små jenter, eldste jenta hadde en veldig krevende sykdom.. da hun var ca 25 år giftet hun seg med faren til jentene sine, noen få år etter fikk de en liten sønn som attpåklatt .. hun skrev naturligvis aldri noe blogg slik at vi kunne følge med på forholdet oppigjennom, men jeg regner ikke med at det alltid har vert en dans på rosa skyer der heller asså.. vet ikke hva jeg egentlig vil frem til med det her. Men det jeg prøver å si da er at uansett om “alle sier at INGEN” kan klare det så er det faktisk noen som får det til.. det er bare ikke de du ser kommentere på blogger for å rakke folk ned.. (de er forresten over 40 år nå både min søster og mannen hennes, å jeg tviler ikke et sekund på at de ender opp på samme rom på gamlehjemmet tilslutt)
Hei! Jeg kommenterer sjeldent på blogger , men nå kjenner jeg at jeg må. Jeg og samboeren min fikk en sønn for 5 måneder siden. Har en fra før, jeg skal love deg en ting, småbarn er tøft for forholdet uansett alder. Jeg blir 30 i år og vår sønn og datter tar all vår tid, blir lite tid igjen til å være kjærester. Synes du og Fredrik har klart dere kjempe godt og jeg leser bloggen din for inspirasjon og motivasjon 😊 Heier på deg og dere ❤️
Folk som skriver slikt er bare misunnelige på andres forhold. Det mange i dag ikke tenker over er at et forhold går ikke automatisk. Man skal klare å leve med et annet individ og det krever mye. Det er vanskelig å være sammen med noen. Man har dobbelt opp med frustrasjon, sinne og sorg, men igjen er det dobbelt opp med lykke, glede, forelskelse og kjærlighet! Det viktigste du kan gjøre er å være ærlig og kjempe for mannen du elsker!
Oi oi oi prøver du å bli som mammatilmichelle med clickbait overskrifter? Begynner du å bli litt desperat på å komme opp på topplista og tjene mer penger? Huff..du også..
Jessy: Hei Jessy 🙂
Jeg synes vitterlig ikke jeg er “en av dem” som bruker slike overskrifter. Leser du bloggen min til fast vet du nok det. Hvis du hadde tatt deg tid til å lese blogginnlegget først, så hadde du visst at det er skrevet for nesten to år siden, og det er mulig jeg var mer lysten på masse klikk den gang.
Jeg tjener (til alles informasjon, ikke bare din) ikke penger på klikk, og heller ikke på plassering på topplisten, så det har ikke noe å si for meg egentlig. Synes bare dette blogginnlegget passet veldig inn nå, og om du ikke liker det er det helt greit, men det er vel strengt tatt ikke nødvendig å være så ufin mot andre. Hva tjener du på det?
Ble kjæreste med min samboer når jeg var 15 år, blir 28 nå. Sammen har vi to barn. Fikk første når jeg var 18, og han 19. Var krevende, og vi måtte igjennom mange faser, å tilogmed bruke parterapi når det ble så ille at vi tenkte å gå hvert til vårt selv! Men, vi holdt ut, og jobbet sammen. Snakket sammen om alt som plaget oss, og hva vi likte. Det gikk, å nå har vi det heldigvis fint sammen.
Ville bare ønske dere masse lykke til, og si “hold ut”. Dette klarer dere <3 Det ER tøft. Men jeg kan tydelig se kjærligheten mellom dere over skjermen her, så regner med at kjærligheten er enda sterkere innvendig. Ikke gi opp.
Ble kjæreste med min samboer når jeg var 15 år, blir 28 nå. Sammen har vi to barn. Fikk første når jeg var 18, og han 19. Var krevende, og vi måtte igjennom mange faser, å tilogmed bruke parterapi når det ble så ille at vi tenkte å gå hvert til vårt selv! Men, vi holdt ut, og jobbet sammen. Snakket sammen om alt som plaget oss, og hva vi likte. Det gikk, å nå har vi det heldigvis fint sammen.
Ville bare ønske dere masse lykke til, og si “hold ut”. Dette klarer dere <3 Det ER tøft. Men jeg kan tydelig se kjærligheten mellom dere over skjermen her, så regner med at kjærligheten er enda sterkere innvendig. Ikke gi opp.
Kamilla: Hei Kamilla!
Dette var så utrolig koselig å lese. Så morsomt at dere fikk barn såpass tidlig dere også, og at dere har holdt sammen! Det står det jammen respekt av.
Vi regner også med å måtte gjennom mye fremover, og flere faser som du også nevner. Vi må jobbe for å få det til å fungere og håper for alt at vi klarer det<3 Tusen takk for en veldig oppløftende kommentar. Dette fikk meg til å tenke at vi kan klare det, selv om det garanter krever en hel masse av oss begge. Som du selv skriver: Det ER tøft! <3
Jeg ønsker dere alt godt uansett hvordan det ender. Det er ikke noe større sjanse for at det skal blir slutt for dere, fordi dere er unge, enn andre som er i 40 åra (jeg er selv 44 – og ble skilt som 30 åring).. Jeg håper du klarer å sile ut og bort de kommentarene som ikke ønsker dere godt. Synes du/dere er veldig flinke, og ikke minst har to skjønne gutter <3 Ønsker dere alt godt. Stor klem.
Anbefaler dere å gå samlivskurs 🙂 Mange par som går gjennom det. Det er på Helsestasjonen og er gratis og melde seg på 🙂
Hei, Jessica!
Uansett hva som skjer må du aldri definere deg selv som alenemor; jeg har to barn jeg har vært ENESTÅENDE mamma for. Enslig alenemor er så sørgelig sagt, enestående mamma er positivt ladet for både liten og stor. Stå på; uansett hva som skjer kommer du styrket ut av situasjonen, men det kan ta litt tid før du ser deg tilbake og ser vitsen med det som skjedde.
Stor klem fra meg 🙂
“Håper det ikke er veldig kjipt for dere som har fulgt meg lenge? Tenker i hvert fall å ikke gjøre det mer i fremtiden – nå vil jeg bare produsere nytt innhold som skal være meget bra. Det lover jeg!”
Er dessverre enig med de over at overskriften var veldig clickbait.. Selv om du skrev innlegget for to år siden kunne du jo brukt en annen overskrift? I tillegg virker det ikke som du mente så nøye kommentaren du svarte sist noen poengterte at det var nok et gammelt innlegg..
Likevel, et greit tema å snakle om siden du liker å holde fokus på at alt ikke er bra hele tiden. Jeg er fast leser så får med meg alle innlegg du skriver 🙂 men føler at du kanskje er en av de som faktisk har den “kom ikke her å faktisk ha det bra i livet – attituden til tider. Spesielt i de innleggene hvor du maler frem og tilbake om at så mange bloggere eller folk på sosiale medier bare fremstiller livet som fint og flott, at nybarnstiden bare er fantastisk osv. Og at dette ikke er virkeligheten.. Kanskje noen av disse folkene som fremstiller livet slik faktisk har det så bra som de fremstiller det, mens noen selvfølgelig nok bare ikke fronter det negative og kanskje overdriver litt av det positive.. men ønsker bare at du skal reflektere litt mer over dine egne holdninger for av og til kan de virke litt dobbeltmoralsk når du kommer med slike innlegg:) bare en tankevekker i en ellers travel hverdag.
Anonym: Skal selvfølgelig holde det jeg skrev med å produsere godt nytt innhold fremover – men siden flere sa i fra at det ikke gjorde noe at jeg publiserte noen innlegg på nytt (spesielt med tanke på at jeg har fått veldig mange flere lesere) så tenkte at jeg det ikke gjorde noe. Men det er fint at du sier ifra at du synes det gjorde noe, da skal jeg selvfølgelig styre unna fremover som jeg sa.
Veldig leit at du føler det slik altså. Det er jo ikke sånn at jeg raser mot de som faktisk har det bra i livene sine, men det er jo aldri jo snakk om at man har det vanskelig i for eksempel kjæresteforholdet (slik jeg har hatt en del fokus på i det siste) og at er det fint at jeg kan være en motvekt til det som kommer frem av kjæresteforhold etter barn på sosiale medier.
Jeg elsker livet mitt selv om det er vanskelig noen ganger, og det er ikke sånn at jeg påstår at alle som sier at de aldri har noen problemer og at de bare har det bra hele tiden lyver. Men det er så mye fokus på at alle har det så bra hele tiden, og så lite fokus på at alt faktisk ikke er så bra hele tiden. Jeg tror mange kan føle seg alene om problemene sine når det aldri snakkes om.
Vil uansett si tusen takk for konstruktiv kritikk og at jeg absolutt skal ta med meg det du sier videre. Jeg vil kun bli bedre, og det er når dere kommer med slike kommentarer at jeg kan oppnå det! Ha en fin torsdag <3
Heier på at dere finner ut av det 🙂 du klarer deg nåkk uansett hva som skjer!
Skal på UL nå, for å finne ut hvor langt jeg er på vei da det enten er 8-9 uker, eller 4-5, å jeg er 3 år eldre enn deg å holder på å dø av nerver bare jeg tenker på at jeg faktisk er gravid. Føler jeg enda er et barn nesten haha.. så går jeg inn her å ser på ditt liv så sier jeg til meg selv:sjerp deg haha!
Ha en fin dag <3
Jeg elsket bloggen din til du startet med clickbate overskrifter. Føler du prøver å være mamma til michelle
Anonym: Uff, kjedelig å høre at du synes innholdet i blogginnleggene blir ødelagt av overskriften. Jeg må få sagt at hvis du leser bloggen min til vanlig, så er det sjeldent clickbait. 🙂 Har vel kun vært to blogginlegg på mange måneder at jeg har fått høre at noen har syntes at overskriften har vært clickbait eller misvisende.
Hehe akkurat den overskriften var clickbait ja, med tanke på det du har skrevet om forholdet til drg og Fredrik i det siste. Jeg synes det bare var gøy da, og slettes ikke ofte du gjør det, kanskje første gangen jeg ser det.
Litt clickbait ja, men var ikke sååå ille som folk skal ha det til! Haha
Anine: Haha, bra du synes det da!! 🙂
skjønner det er veldig tung nå,men er nok mange sin hverdag at det blir vanskeligere og holde sammen når man får barn,ting blir tøffere,men håper dere kommer dere gjennom det <3
men husk gjør hva som er best for dere og ikke minst for guttene <3 er ikke verdens undergang og bli alenemor hvis et forhold ikke fungerer
Sjeldent jeg kommenterer på noe som helst, men nå følte jeg at jeg måtte. Jeg og kjæresten min ble sammen da jeg var 14 og han 17. Vi flyttet sammen i en alder av 16 og 19. Jeg ble gravid da jeg var 19. Fikk to barn på under halvannet år. Etter åtte år er vi fortsatt sammen. Vi har virkelig hatt våre perioder som har vært skikkelig vanskelige. Men man kommer seg gjennom det om begge vil. Å få barn er tøft for forholdet (et av barna hadde kolikk). Når forelskelsen går over til etterelskelse (som jeg liker å kalle det) er det ofte også en periode som er mer krevende. Disse periodene kommer og går med ulike mellomrom, og det tror jeg gjelder for alle forhold. Uavhengig om man er 17 eller 37. Men en ting jeg liker å tenke på når ting er litt vanskelig er at gresset sannsynligvis ikke er noe særlig grønnere på andre siden. Det vil selvfølgelig være det de første månedene når man er nyforelsket, men det går jo over, og når man han vært sammen med den eventuelt nye personen i 5 år, vil det forholdet kanskje være på samme stadiet som det forrige forholdet var ved 5 år.
En fordel med å ha vært kjærester siden ungdomstiden er at man får en sånn urokkelig og håndfast trygghet hos hverandre. Man vokser kanskje enda mer sammen, i en helt annen grad enn om man finner hverandres i godt voksen alder, litt fordi det skjer mye hos hver enkelt disse årene. Hvis man da passer på å minne seg selv på hvilke gode sider den andre har, i stedet for å la de dårlige overskygge alt, tror jeg man kommer langt.
De gangene jeg har syntes mannen min har vært helt håpløs har jeg alltid bestemt meg for å elske han for alle de tingene han gjør riktig, i stedet for å dømme han for den ene tingen han gjorde feil.
Vi har nå, som sagt rundet åtte år, og ting har aldri vært bedre.
Beklager for en veldig rotete kommentar. Jeg har troa på dere. Hadde det ikke vært for regnet, hadde vi aldri satt pris på sola. Lykke til, kos deg videre med den skjønne familien din! Det ordner seg!
Fyfaen førr nåkka clickbait shit haha! Første å siste gang æ har trøkt mæ inn på den her fjortisbloggen
Anonym: Håper oppriktig at du finner en annen blogg du får mer glede av å lese 🙂 Ønsker deg en riktig god helg <3
Er såå enig i det Ingrid har skrevet,så trenger ikke skrive særlig mer..
Bare en ting jeg må få sagt,de fleste finner ny partner etter et brudd ,noe også min mor gjorde….men fy flate ,unner ingen barn stefar…Det har vært et” lite” helvete ..
Uansett hva som skjer mellom deg og din kjæreste så tror jeg at du kommer deg sterkere ut av det og fortsetter med å være den beste mammaen til dine barn. Stå på og ros deg selv for all den kjærligheten og godheten du gir. Det virker som du gjør en fantastisk jobb!
Hei. 😊
Jeg er ikke en som pleier å kommentere, men jeg følger med på bloggen din via snap. Jeg blir så utrolig skuffet over at du blir møtt av så negative kommentarer, men er også utrolig stolt over at du står støtt og stødig til tross for det!
Jeg ble ikke mamma som 16, men jeg ble tante da. Broren min fikk barn da han var 18 og han har også fått mye dritt på seg skal jeg si. I motsetning til deg var det kommentarer om at han ikke klarte å holde forholdet med moren.. Samfunnet har forskjellige formeninger om hva som er riktig og ikke.
Hvor merkelig er det ikke at før i tiden var det meningen vi jenter skulle giftes bort og få barn så fort vi var startet i puberteten. Det var en skuffelse om man ikke ble det, og nå er det ille til mote. Vennene mine stresser allerede over å finne kjærester (og vi er 21), slik at de får et langt nok forhold og tid til å få barn i rimelig alder.
Kjærlighet har ikke noe alder. Noen finner sin livspartner som barn, andre når de er 50. Sier man til sine barn at kjæresten deres når de er 16 ikke nødvendigvis er den de ender opp med? Nei. Ingen har noe med om det varer livet ut eller ikke, unntatt de det faktisk gjelder.
Personlig synes jeg det er god tro til at dere varer. Jeg tror med hånden på hjertet at min kjæreste er han jeg kommer til å gifte meg med, og leve livet ut med. Så hvorfor ikke dere? Å oppdra barn sammen styrker forholdet veldig. Dere har gjort dette sammen, og jeg er sikker på at dere elsker hverandre veldig. Uansett så heier jeg på deg og din familie. ❤