Når du blir gravid og får barn, så innser du raskt hvem dine ekte venner er. Det blir veldig synlig hvem som er der og hvem som ikke er der, og det tror jeg gjelder uansett hvor gammel du er når du får barn. Ekte venner er så utrolig viktig å ha, kanskje spesielt gjennom ungdomstiden. Dette skrev jeg om i et blogginnlegg i 2014 – da jeg var 16 og halvveis i svangerskapet med Leo, og det blogginnlegget publiserte jeg aldri før nå.
Jeg håper de av dere som leser dette slipper å gjøre den samme feilen som meg. Det er så vondt når de du virkelig betror deg til skuffer deg så til de grader. Jeg sitter her og angrer så for at jeg har stolt på enkelte, og trodd at de virkelig har kunne tatt hensyn til meg. Jeg valgte å fortelle at jeg var gravid veldig tidlig i svangerskapet til 3 personer. Og noen ganger spør jeg meg selv hvorfor. Men så vet jeg at det er fordi jeg hadde ingen her i Larvik, rett og slett. Jeg hadde nesten akkurat flyttet, jeg var helt alene i situasjonen min, og jeg hadde det veldig vondt.
Hvordan noen har hjerte til å svikte noen i sånn situasjon er noe jeg aldri kommer til å forstå. Det eneste jeg vet er at jeg er uendelig takknemlig for at jeg aldri blir den personen som svikter noen på samme måte.
Jeg prøver uansett å se det positive i alt som skjer, selv om det var vanskelig når jeg fant ut dette. Men det har også vist meg hvor mye jeg setter pris på alle vennene mine som ikke har skuffet meg. Alle menneskene som har støttet meg og respektert valget jeg har tatt. Herregud så heldig jeg er som har de.
Du tror kanskje du virkelig kjenner noen, for det gjorde jeg også. Men det finnes altså mennesker som du til og med kanskje er med daglig som når alt kommer til alt kun vil være med deg på solskinnsdagene, og det er i slike tilfeller som dette at sånt kommer frem.. Hadde det ikke vært for at dette hadde skjedd, hadde jeg garantert betrodd meg til denne personen enda. Så ja, på en måte er jeg kanskje glad jeg ble gravid, for det har hvert fall vist meg hvem jeg kan regne med og ikke.
Jeg forstår det egentlig godt, hvorfor noen velger å minske kontakten dersom en venninne blir gravid som 16-åring… Dersom jeg hadde vært venn med en som ble gravid som 16-åring er jeg sikker på at foreldrene mine hadde påvirket meg til å bryte kontakten med vedkommende, i frykt for at jeg skulle bli dratt inn i det samme “miljøet” og havnet i den samme “uheldige” situasjonen. Jeg sier ikke at det du har valgt ikke er riktig, men jeg kan forstå dine venners oppførsel i etterkant. I tillegg kommer det dette med at du plutselig ikke har noe til felles med de tidligere venninnene din. Når jeg gikk på vgs snakket jeg og venninnene mine mest om fag, prøver, og medelevene våre, mens hvis en av oss hadde blitt gravid og droppet ut av skolen for å oppdra barn hadde jeg liksom ikke visst helt hva jeg skulle pratet med henne om.
Jeg skjønner at du føler det som du føler og hvorfor, men jeg (som ikke fikk barn når jeg var 16) skjønner også hvorfor vennene dine oppførte seg som de gjorde. Sier ikke at det nødvendigvis er riktig, men for meg virker det logisk… Én ting er å respektere valget ditt om å beholde, men det er noe litt annet å forplikte seg til å støtte opp under det i all forseelig fremtid når eget valg og dermed realitet er veldig annerledes enn din egen(t)… Når det er sagt mistet jeg kontakten med alle vennene mine fra vgs når jeg flyttet for å studere, og har nå skapt meg et nytt miljø. Venner fra ungdomsskole/vgs er ikke nødvendigvis noe som varer livet ut.
PS: Sånn av personvernshensyn burde du kanskje slette forrige kommentar fra “Erik Ribsskog”, da denne oppgir fullstendig personnummer (sensitiv personopplysning) og vedkommende i parantes har skrevet “dette har ikke jeg skrevet”. Kan virke som om det er noe identitetstyveri inni bildet som jeg tviler på at du ønsker å bli involvert i.
Helene: Hei!
Dette synes jeg var en fryktelig dømmende kommentar?
Du skriver at “Dersom jeg hadde vært venn med en som ble gravid som 16-åring er jeg sikker på at foreldrene mine hadde påvirket meg til å bryte kontakten med vedkommende, i frykt for at jeg skulle bli dratt inn i det samme “miljøet” og havnet i den samme “uheldige” situasjonen. ”
Hva slags miljø er det du snakker om?.. Mener du at unge gravide alle er i dårlige miljøer? Da tar du nok ganske feil. Jeg var i det samme miljøet jeg hadde vært i siden jeg startet på ungdomsskolen da jeg ble gravid, og for ordens skyld: Det var overhode ingen dårlig miljø – men dette er en veldig typisk fordom mange har mot unge mødre, noe jeg synes er forferdelig trist. Virkeligheten er ikke slik at alle unge gravide har en barnefar som er i fengsel og som er i et dårlig miljø som gjerne er preget av rus. Livet er ikke sort hvitt og jeg kommer fra det jeg anser som en veletablert familie, og et møblert hjem.
Jeg hadde akkurat flyttet til Larvik og ikke rukket å starte på ny skole en gang, og hadde derfor alle venner jeg hadde hatt i mange år tidligere, mange helt fra barneskolen til og med.
Jeg tror for øvrig du misforsto blogginnlegget. For det var ingen som valgte å minske kontakten med meg jeg flyttet før jeg i det hele tatt ble gravid, og har til dags dato fortsatt kontakt med de gamle vennene mine fra hjembyen min, dette til tross for at vi bor 3-4 timer unna hverandre, og at jeg i løpet av disse årene har fått to barn, samtidig som flere av de på sin side planlegger russetid.
Dette blogginnlegget ble, som du sikkert så om du leste hele, skrevet da jeg gikk gravid i 2014. Blogginnlegget handler ikke om at noen eller flere av mine tidligere venninner minsket kontakten med meg, men at èn person fra vennekretsen min svek meg og fortalte rundt at jeg var blitt gravid når jeg hadde betrodd meg til denne ene personen, hvilket jeg synes var fryktelig dårlig gjort av vedkommende.
Jeg forstår hva du mener når du skriver at du ikke hadde visst hva du skulle snakket med ei venninne om dersom hun hadde fått barn og du fortsatt hadde gått på videregående, men jeg er jo ikke mammarollen i seg selv. Ja, jeg er mamma, men jeg er jo fortsatt den samme personen jeg var før jeg fikk barn. Mange av de gamle venninnene mine fra hjembyen min vil veldig gjerne treffe meg enda når jeg kommer til hjembyen min Gjøvik, så de føler tydeligvis at de har noe å snakke med meg om hvert fall.
Du skriver at “Jeg skjønner at du føler det som du føler og hvorfor, men jeg (som ikke fikk barn når jeg var 16) skjønner også hvorfor vennene dine oppførte seg som de gjorde. ”
Vil bare minne om at dette var snakk om èn person i vennekretsen min. Det var ikke flere av de jeg betrodde meg til som fortalte rundt at jeg var blitt gravid, kun en person. Hun minsket for øvrig ikke kontakten hun heller (enda hun gjorde noe jeg synes var grusomt dårlig gjort), men jeg kuttet kontakten selv etter hvert da jeg ikke følte jeg kunne stole på henne lenger 🙂
Jeg har alltid hatt gode venninner og er veldig takknemlig ovenfor de i hjembyen min som fortsatt er der for meg etter disse årene, og til tross for at vi lever så forskjellige liv.
Ja, den kommentaren fjernet jeg 🙂 Takk for at du ga beskjed!
På hvilken måte er dette en innrømmelse? Synd at du er blitt slik som bruker clickbaits så ofte som du gjør nå….
m: Hæ? Skjønner du ikke blogginnlegget?
Er innrømmelsen at du er glad for at du ble gravid fordi du da fant ut hvem som var vennene dine?
Skjønte heller ikke overskriften :p
Dette var ikke ditt beste innlegg. Jeg tror jeg skjønner hva du prøver å skrive, men du skriver ikke hva som egentlig skjedde, og jeg misforstod også på samme måte som den første kommentaren, altså jeg trodde du ikke skjønte hvorfor noen venner trakk seg unna da du ble gravid. Og du skjønner vel at servietter som clickbait med den overskriften sammen med bilde av deg som gravid, og det ikke kommer klart frem hva innrømmelsen din er.
Dette var ikke ditt beste innlegg. Jeg tror jeg skjønner hva du prøver å skrive, men du skriver ikke hva som egentlig skjedde, og jeg misforstod også på samme måte som den første kommentaren, altså jeg trodde du ikke skjønte hvorfor noen venner trakk seg unna da du ble gravid. Og du skjønner vel at det virker som clickbait med den overskriften sammen med bilde av deg som gravid, og det ikke kommer klart frem hva innrømmelsen din er.
Jeg ble gravid 21 år gammel. Og naturlig nok var det mange av mine venninner som valgte å ikke ha like mye kontakt. De var på fest/skole og andre ting, mens jeg var hjemme med barn. Det blir to helt forskjellige livssituasjoner og det er krevende å være venn med noen som har barn. Blir mye barnesnakl, barna er som regel alltid med og så videre. Det er helt forstålig. Man får også ofte nye venner etter man har fått barn.
Huff. Jeg får mark av deg. Slutter å lese bloggen din fra nå av. For det første jævlig kjedelig blogg med kjedelig liv. For det andre, begynner du å bli så desperat at du vil herme etter mammaen til michelle og bruke clickbaits..
Herlighet, for noen unødvendige kommentarer! La henne få skrive det hun vil, og jeg syns dette innlegget var bra, og det er faktisk sånn det er. Man finner veldig raskt ut hvem som er ekte og uekte venner i denne situasjonen. Stå på, og ikke bry deg om disse teite kommentarene over! Du er flink, og jeg syns bloggen din er interessant å lese. Klem fra meg <3
Absolutt ikke clickbaits, men et ærlig innlegg. Skjønner godt du ble skuffet over denne venninnen og droppet kontakten. Godt å høre du fortsatt har mange gode venner fra skoletiden. Mine desidert beste venner er også de jeg har fra skoletiden også kommer det selvfølgelig til flere etter hvert. Du har to fantastisk fine og gode små gutter og er nydelig både inni og utenpå selv. Stå på videre, Jessica. Om noen er gretne nå før påske og vil slutte å lese bloggen er det dem om det. Vi andre følger deg og bloggen videre og koser oss med det. Riktig så god påske til deg ❤
helt enig med deg i dette, jeg selv har en venninne som ble gravid som 15 åringen, var vel kun meg og en til som ble igjen resten forsvant, hadde aldri klart det :/ i år skal gutten stå til konfirmsjon og er så stolt over og vert i livet hans så lenge 🙂
Birgitte: Tusen hjertelig takk for denne kommentaren! Betyr veldig masse å høre dette <3
Slik er det uansett hvilken alder du er i, hvis du er først ute
Anonym: Det kan jeg tenke meg:(
Kommentaren ovenfor er nok helt klart en spøk – men en forferdelig, horribel, grotesk og kvalmende spøk. Jeg finner ikke ord. Jeg velger å håpe at det kommer fraen veldig, veldig ung person som nettopp har oppdaget internett.
Ville bare si at jeg håper du faktisk lar være å slette den, kopierer IP og anmelder den. Er det ett barn som har skrevet den burde muligens BV eller PPT vært på banen for her er det noe som ikke henger på greip. Hva enn forklaringen er – gjør noe med det, og anmeld. Vær så snill.
Vil si at den kommentaren som er “fra Magnus Soprano” Bør fjernes fra selve bolggkommenarene, men at du ikke fjerner den fra lista over kommentarer. Også anmelder du den. For jeg tror ikke at det nødvendigvis er et barn, men en veldig ekkel/syk voksen.
Anonym: Har opphevet den, så blir den anmeldt neste uke. Dette er virkelig ikke greit!!!!
Jeg skal uten tvil gjøre alt jeg kan for at det får konsekvenser. Fy faen noe så stygt!
Carina: Jeg ble faktisk helt satt ut når jeg så den kommentaren nå 🙁 Den er opphevet, det vil si at den ikke er synlig for dere, men synlig her for meg uten at den er slettet. Dette skal politianmeldes neste uke uten tvil. Dette er IKKE greit.
Nå syns jeg du var dømmende, da du skriver i din kommentar : Virkeligheten er ikke slik at alle unge gravide har en barnefar som er i fengsel… her dømmer jo du alle barnefedre som er i fengsel, og alle som sitter hjemme og er gravide 🙂
Jeg var så uheldig at jeg fikk se kommentaren til “Magnus soprano”, og jeg ble skikkelig kvalm av å lese den… Kjempe bra at du anmelder! Hvis ikke ville jeg gjort det selv, for sånt er ikke greit, spøk eller ei.
Ellers vil jeg si at jeg skjønner godt at det må ha vært vondt å være 16 år og gravid og føle at enkelte sviktet deg. Jeg har aldri vært i helt samme situasjon, men jeg har opplevd lignende ting, og det er ikke noe hyggelig i det hele tatt! Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor folk har et problem med dette innlegget, men folk tar seg jo nær av alt mulig. Jeg kommer i hvert fall til å fortsette å lese bloggen din, jeg gleder meg til nye innlegg hver dag fordi jeg syns du gjør en skikkelig god jobb, og du virker som en ordentlig koselig person 🙂
Ahh, hva feiler folk???
For det første skrev du jo at det var et innlegg som du skrev når du var 16, selvsagt skriver du annerledes nå, nesten tre år senere..
Jeg er selv over 20, men når jeg var 16 ble ene venninnen min gravid. Selvom hun ble mor så har vi fremdeles god kontakt ( om ikke bedre ). Den første kommentaren er bare latterlig, her tror jeg ikke vedkommede er voksen i hodet. Selvsagt har man kanskje forskjellige ting å snakke om osv, men for min del var jeg mer en bare litt interessert i venninnen min sitt liv! Syns det var så gøy å leke med sønnen hennes, og selvom hun ikke var å feiret russetiden med oss (osv) når vi var 18, så betydde det ikke at hun ikke kunne være gøy å være med uten om. Nå har bestevennen min også blitt gravid, og jeg gleder meg kjempe mye til jeg får møte ungen hennes. Jeg har flere venner med unger nå, og syns de er like gode venner som de uten unger. Jeg er selv student for øyeblikket men gleder meg helt sykt til jeg får en-to-tre mini-me’s en dag <3 Sånn sett er jeg direkte misunnelig på deg, Jessica. Det har sikkert ikke vært lett å bli mamma så tidlig - men tenk så mye mer ekstra tid du får med ungene dine, i forhold til dem som får sin første unge først når de er 29! Du har også en større sjans til å leve lenge nok til å se tippoldebarna dine enn en dem. Tenk på det du! I tillegg kommer du alltid til å være hun spreke og gøyale moren når ungene begynner på skole og får venner på besøk 🙂
Keep up the good work! Du er flink, og har all grunn til å være stolt!
Det at venner forsvinner når man blir gravid, skjer uansett alder.. opplevde det samme selv, jeg var 23 og ikke første mann ut med å få barn heller.
Kommentaren på toppen her synes jeg egentlig var litt hårreisende.. ville virkelig foreldrene frarådet henne og være med venninner som blir gravide i 16års alder? Ei venninne av meg ble gravid når hun var 15 og min mor var stikk motsatt, hun oppmuntret meg til å støtte venninnen min. For det var da hun trengte meg som mest.
Hvis foreldre råder barna sine til å ta avstand fra gravide unge venninner, hva lærer man barna Da? At det er greit å snu ryggen til når det blir vanskelig? At det er greit å forlate noen som ligger nede? Det er det jeg vil kalle ræva oppdragelse og fryktelig umorealistisk.
Stå på:) med venner som forsvinner ved graviditet og småbarns tiden så dukker det opp nye enda bedre venner 😉
Anna: Åh, dere altså! Det betyr så mye for meg å møte så mye støtte. Tusen tusen takk for alle fine og varmende ord <3 Ønsker dere alle sammen en fantastisk påske!