Fordommer er noe veldig mange mennesker opplever i dag. Det er så enkelt å sette mennesker i bås for hvordan de ser ut, eller for andre ting, deriblant rykter. Før jeg ble gravid første gangen gjorde jeg det ofte selv. Som jeg har skrevet tidligere så satt jeg og så på tv-serien Unge mødre dagen før jeg fant ut at jeg var blitt gravid, og jeg må innrømme at jeg var ganske fordomsfull. Jeg husker det som om det skulle vært i går hva jeg sa til mamma, da  en 16-åring dukket opp på skjermen. “Herregud, hun som er med i dag er 16 år og gravid” og jeg husker mamma bare ristet på hodet og sa noe sånn som at det var så tragisk og trist. Snakk om tilfeldig!

Som blogger blir man også dømt før noen i det hele tatt vet hva navnet ditt er. Man føler et visst press for å se bra ut hele tiden, og utenforstående som ikke har satt seg inn i hvordan blogging fungerer, mener at alle rosabloggere er stokk dumme. Dette spiller også media bevisst på, fordi de vet at det er mange som har fordommer mot rosabloggere, og dermed poster de gjerne også artikler som støtter oppunder disse fordommene. Slik gjøres ofte med unge foreldre også, og generelt andre ting som mange har fordommer mot. 

Som jeg skrev har jeg også vært fordomsfull og dømmende mot andre tidligere, det er veldig enkelt å gjøre det når man ikke vet grunnen bak og hvorfor noen velger som de gjør. Det er likevel ingen unnskyldning, for jeg ser selv at slik jeg var tidligere ikke var en OK oppførsel i møte med andre mennesker. For sannheten er at vi ikke alltid vet hvorfor noen gjør som de gjør, og det kan være så utrolig mange grunner til hvorfor noen velger som de gjør. Så velger man kanskje å tro på et stygt rykte og sette personen i bås. Etter å ha blitt dømt såpass mye som det jeg har, er jeg utrolig bevisst på å ikke dømme andre selv.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Istedenfor å snakke rundt middagsbordet om nabomammaen som ikke fikk sitt første barn før hun var 45 år gammel, at det sikkert var fordi hun prioriterte karrieren sin foran eventuelle barn, og det er hennes egen feil om hun ender opp uten barn. Hva med å tenke at hun kanskje har slitt med å bli gravid i mange år? Hva med å tenke at denne mammaen har ønsket å bli mamma i så mange år, men ikke fikk muligheten før nå. 

Jeg vet at barn lærer fra hva du gjør, og ikke nødvendigvis alltid fra det du sier. Som mamma har jeg et stort ansvar ovenfor barna når det kommer til mange ting, også dette med å lære barna mine til å ikke bli fordomsfulle, og det samme store ansvaret har Fredrik som pappa. Vi har muligheten til å forme barna våre, så hvorfor skal vi ikke gjøre alt vi kan for å forme dem til å bli gode mennesker? At vi heller lærer dem til å bli kjent med mennesket før de kan gjøre seg opp en mening om hva de synes om noen, og at de ikke får snakke stygt om andre. Dersom jeg er dømmende og snakker nedlatende om andre mennesker, vil mine barn ta etter det. Som forelder skal man gå foran som et godt eksempel!

Når alt kommer til alt, så handler det om å ha et åpent sinn!