JEG BLIR SÅ OVERRASKET!






Åh, i dag er jeg så stolt og overrasket over lillegutt! 

Jeg har ikke skrevet så masse om dette tidligere, men det at Noah hadde kolikk i nesten tre måneder, føler jeg at satte en del ting på pause. Siden vi i det tidsrommet på nesten tre måneder ikke fikk trent med Noah og lekt med ham på den måten jeg virkelig skulle ønske vi kunne ha gjort, siden han gråt så veldig mye og ofte. Leo satt for eksempel uten støtte da han var litt over 5 måneder gammel, Noah sitter enda ikke helt alene uten støtte – selv om han er 7 måneder om to uker.

Det er ingenting galt i at Noah ikke var like tidlig ute som Leo, tvert i mot så utnytter jeg det som en mulighet til å ha en baby litt ekstra lenge. Likevel er jeg så utrolig stolt og overrasket over alt Noah får til nå. Mye har skjedd på få uker, og han snur seg fra rygg til mage, og fra mage til rygg. Han griper etter ting, etter maten vår når vi spiser,  kan holde flasken sin selv (selv om han nekter å drikke av den) og griper og leker masse med føttene sine.

Han var tidligere litt sen med tanke på utviklingen sin, og dette synes jeg er viktig å skrive om – for det kan man som forelder ingenting for. Jeg har kjent godt på kontrastene med tanke på guttene, da Leo krøp da han var litt over 7 måneder,  men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg selvfølgelig er akkurat like stolt av dem begge to, selv om de ikke har utviklet seg på eksakt samme vis. Alle barn er ulike og utvikler seg i sitt tempo, og jeg har hvert fall ikke hastverk – det vil jeg aldri at barna mine skal føle at de har heller!

Noah reagerer på navnet sitt og har gjort det i lang tid, han “irriterer” meg bevisst for å tulle med meg, og dette gjør han masse når vi skal ta på strømpebukse. Han sparker den av seg når jeg iherdig prøver å få den på, og ler når han klarer å sparke den helt av. Haha, han er jo bare så herlig! Han kan også snart sitte på egenhånd og han elsker å sitte med støtte. Han støtter seg på armene sine når han ligger på magen for å komme lenger opp, og beveger seg rundt sin egen akse.

Det er selvsagt mye han ikke kan enda, han er jo fortsatt ikke blitt 7 måneder enda, men jeg gleder meg så mye over alt han kan og alt det nye han lærer seg for hver dag. Jeg er så stolt over ham og ikke minst overrasket over at han lærer nye ting så fort! Jeg hadde jo nesten glemt hvor fort det skjer. I mine øyne er han den flinkeste lille babyen i hele verden. Ønsker dere alle sammen en fantastisk kveld videre!

15 kommentarer
    1. Du vet at babyer ikke skal sitte selv, før de selv kan sette seg opp i sittende stilling? Mange som øver med babyene og setter de opp tidligere, og de må jobbe med å finne balansen. Tenker det er viktig å la de få utvikle seg i sitt eget tempo, og at vi foreldre ikke presser barna.

    2. Det stemmer Monica, barn skal ikke sitte før de setter seg selv. Altså, det holder ikke at de sitter støtt om en voksen har satt de opp – det er for tidlig 🙂 Men ellers veldig flott innlegg Jessica, fint at du setter fokus på dette med utvikling og at det ikke EE en konkurranse 😉 Barna utvikler seg i sitt eget tempo og noen er raske på noe og andre på noe annet 🙂 Alle kan ikke være best i alt liksom. Min utviklet raskt et godt språk og er langt fremme språklig, noe som helsesøster mente var mer typisk jenter :p Men var tregere motorisk – men fortsatt innenfor normalen!

    3. Jeg trodde først det var bilder fra Leo var liten, så utrolig like de er 🙂 Nydelige gutter begge to. Jeg har to sønner med samme aldersforskjell som dine gutter. Min yngste er like gammel som (en dag yngre, faktisk ;)) Leo. De har så mye glede av hverandre nå, så Selvom man aldri har et ledig øyeblikk, så har dere mye å se frem til 🙂 Kos dere videre med vår og sommer 🙂

    4. Hei! Jeg har tenkt på dette flere ganger da jeg har lest bloggen din; har dere testet synet til Noah? Jeg syns han sjeler på en del bilder. Jeg har ingen barn selv, men jeg har et søskenbarn som sjelte mye (noe broren hans også hadde gjort, derfor var foreldrene ekstra obs på det), og han begynte med briller tidlig. Broren begynte senere da de ikke tenkte på det. Han brukte lang tid på å begynne å gå alene, det viste seg at det var fordi han ikke så hvor han gikk. Som sagt, jeg vet ikke om det er sånn eller om dere har tenkt på det, men jeg tenkte bare si fra 🙂 Ellers digger jeg pågangsmotet ditt, det er beundringsverdig!

    5. Hege: Hei Hege! Takk for koselig kommentar 🙂

      Ja, vi har testet synet hans (i forbindelse med vanlig kontroll hos barnelege/lege) og han sjeler ikke heller. Synes likevel det er utrolig fint at dere bryr dere så mye at dere velger å legge igjen slike kommentarer. Tusen takk!

      Klem

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg