På date er jeg… Haha, aldri? Jeg har aldri vært på en ordentlig date utenom med kjærester når vi først har blitt sammen. Har aldri tenkt at det er typisk norsk å date, men håper at det blir det i fremtiden. Jeg føler kanskje bare at det er en koseligere måte å bli kjent på enn ved å sveipe på Tinder? Ikke vet jeg!
På stranden er jeg… Også ganske sjeldent! Okei, nå høres jeg jo ut som en megakjedelig person som aldri er noen steder, men sånn er det når man bor i Norge og går glipp av den ene ordentlige sommerdagen i året. Haha!
Hos tannlegen er jeg… Helt avslappet. Jeg har ingen skrekk mot tannleger og synes egentlig bare det er en eneste stor lettelse å ha vært der.
Akkurat nå er jeg… Opplagt etter en barnefri natt og hadde nesten sjokk når jeg våknet og så på klokken da den viste 12.00!
På Snapchat er jeg… Veldig frem og tilbake! Jeg elsker egentlig Snapchat, og kan være dårlig i noen dager med å oppdatere, for å så bli kjempeflink til å oppdatere. Haha, jeg må få orden på det der altså. Følg meg gjerne, Mammasom16 heter jeg – er veldig morsomt å kommunisere med dere der inne, jeg svarer så godt jeg kan.
På kjøkkenet er jeg… veldig ofte, flere timer om dagen! Det er kjempekos, selv om det noen dager når jeg er trøtt og sliten kan føles ut som et slit, så er det virkelig noe helt herlig ved å samle familien rundt bordet for å spise middagen sammen. Åh! Når vi først har vært innom Snapchat for så snakke om kjøkkenet, så la jeg faktisk ut bilde i går på Snapchat av den hjemmelagde Cæsarsalaten min for å se om noen ville ha oppskrift på bloggen i løpet av den kommende uken – og det var det mange som ville! Oppskrift kommer derfor neste uke. Jeg er blitt såå glad i å lage mat, da fra bunnen av, både til barna og til Fredrik og meg. Men det betyr ikke at jeg nekter å spise frossenpizza fra frysedisken en og annen gang altså. Jeg er veldig matglad!
Bak rattet er jeg… Fraværende. Jeg har satt krav til Fredrik nå, om han ikke har begynt på lappen til sommeren så går jeg i gang. Vi har jo egentlig ingen hastverk med å skaffe oss billappen (Selv om mange tror at det er nødvendighet man bare MÅ_HA, selv om jeg på ingen måte benekter at det kan gjøre noen ting enklere) siden vi bor såpass sentralt og med alt i umiddelbar nærhet. Men så vokser jo barna til, og jeg vil ha derfor ha det på plass snart. Fredrik begynte jo egentlig når Leo hadde blitt født, så ting har jo mildt sagt stått stille i perioder. Jeg får komme i gang da, og jeg er er heldigvis ikke riktig like treg som Fredrik når det kommer til sånne ting. Ulempen er for øvrig at Fredrik har kommet et stykke, og at jeg må begynne helt fra starten av med trafikalt grunnkurs. Fun fact: Det fikk vi tilbud om å få gratis på ungdomsskolen mot at vi meldte oss på og kom litt tidligere på skolen hver dag. Jeg prioriterte å få sove litt lenger, og takket nei. Herregud som jeg angrer..
På treningsstudio er jeg… Ikke. Jeg har aldri satt min fot inne på et treningsstudio, og det har egentlig ikke skjedd med vilje, men det er en del enklere å trene hjemme når man har små barn, så det gjør jeg masse av og trives veldig godt med det. For alle som skulle være i tvil: Det går FINT an å trene hjemme og å få mye utbytte av det (I tillegg til å se gode resultater) så lenge man har fokus og er motivert. I tillegg er jeg stor tilhenger av å trene ute, så når barna sovner om kvelden og jeg har litt ekstra tid så vil jeg gjerne gjøre det istedenfor å skulle dra på et treningsstudio. Mamma og pappa kjøpte seg faktisk en tredemølle for en stund tilbake, og jeg synes det virket så dumt, vi har jo verdens beste tredemølle rett utenfor døren.. Synes jeg da 🙂
I klesskapet har jeg… ALT for mye klær. Jesus så mye klær jeg har… Det er ikke en overdrivelse en gang, jeg har så mye klær og er det en ting jeg virkelig ikke klarer så er det å kvitte meg med klær. Jeg klarer på en eller annen måte å forbinde alle klesplagg jeg eier og har med minner jeg fikk da jeg hadde på meg plagget… Og jeg har jo så mange fine minner. Haha!
På møter er jeg… Engasjert og lyttende.
På matbutikken er jeg… Fornøyd og blid! Jeg elsker å dra på matbutikken, og vet som oftest akkurat hva jeg skal kjøpe inn.
På skolen er var jeg… Vanvittig trøtt, men flink i fagene som ikke hadde med matte og gjøre, haha!
På fest er jeg… I veldig godt humør!
På Internett er jeg… Mammasom16. Haha!
Hei fine dere! I morgen tidlig drar jeg tilbake til guttene mine i Larvik, toget mitt går egentlig veldig tidlig, så jeg får hele helligdagen med dem i morgen. Herregud som jeg gleder meg til å se dem igjen, jeg savner dem så mye at det gjør vondt. Men i mellomtiden skal jeg nyte den siste kvelden her i Gjøvik. Ønsker dere en kjempefin avslutning på en veldig god helg ♥
pen du er
lure på noe
har du noengang stålet klær i klesbutikker
Kjempe fine bilder og innlegg <3 Håper du koste deg i går 🙂
Kult hva var det du fikk i snitt på ungdomskolen da?
Flyttet du og Fredrik før du var 18 aleine?
Her ser man at jeg ble satt til andre arbeidsoppgaver fordi jeg ikke ville komme til møte de hadde satt opp da det var et meget kort varsel og jeg her ville vurdere om jeg skulle ha med advokat. Så bestemmer arbeidsgiver at vi skal ha eget møte med min advokat, noe jeg aldri hadde tenkt på. Når arbeidsgiver vil styre bruken av advokat sier jeg opp advokaten. Så bestemmer arbeidsgiver at jeg da ikke vil møte uten advokat – som om jeg ikke følger opp dette – men jeg hadde da aldri tenkt å ha noe eget møte med advokat, men å bruke advokat til alle de spontane møtene arbeidsgiver satte opp. Og da sier arbeidsgiver at jeg må levere nøkkelkortene. Og så får jeg permisjon uten lovhjemmel. Dette er jo helt absurd. En arbeidsgiver kan da ikke sette en til andre arbeidsoppgaver og bruke sin styringsrett fordi en ikke vil gå til et møte uten advokat – en har jo rett til å ha med noen til alle møter med arbeidsgiver. Og så lager de altså så et styr om at jeg ikke vil ha eget møte med advokat og at jeg ved flere anledninger har sagt at jeg ikke vil komme uten advokat – ja og da til de vanlige spontane møtene. Hvorfor var det så vanskelig å sette opp litt lenger frist så advokaten hadde mer mulighet til å komme på de vanlige møtene? Hvorfor var det så viktig at jeg kom uten noen ved min side på de spontane møtene? Og dette syntes flere advokater var greit. At jeg skrev om de på facebook overgikk at de som en statlig arbeidsgiver gav faen i lover og regler.