“Hæ?! Har DU to barn? Det hadde jeg aldri klart!” Den jevnaldrede jenta ser på meg med store øyne. Jeg synes alltid det er like morsomt å se at noen blir overrasket over at jeg har barn, ikke fordi det er overraskende at det ikke vet det i seg selv – men fordi det er jo så naturlig og vant for meg nå. Det er jo livet mitt dette nå, og det har jo allerede vært det en god stund.

Selv om det av og til er litt rart å tenke skikkelig over at jeg faktisk har to egne barn nå, så er det jo en tanke jeg begynner å bli vant til. Så det er gøy når jeg møter venners venner og de blir overrasket over at jeg har barn. Litt rart er det for øvrig når jeg møter noen som i samme slengen sier at de aldri i verden hadde klart det. 

Men samtidig så er det jo sånn at om de hadde sagt at “Åh! Jeg ønsker meg også barn” hvilket jeg faktisk også har opplevd som en reaksjon flere ganger fra ulike personer, så aner de jo ikke som tenåringer hva de sitter og ønsker seg. Jeg kan si at de jeg møter på min alder som ønsker seg barn, med ganske stor sannsynlighet ikke aner hva det innebærer. Jeg skal ikke undervurdere noen, men slik jeg ser det er det sånn med de jeg har snakket med. Hva angår andre mennesker, skal jeg ikke si noe om. På generelt grunnlag kan jeg for øvrig si at jeg tror det er virkelig få som aner nøyaktig hva de går til, når de får barn. Når det er sagt gjorde jeg heller ikke det, og jeg vil jo likevel si at jeg klarte det.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men når du sier at “Jeg hadde ikke klart det” eller “Det hadde ALDRI jeg klart” når du får vite at jeg har barn, det vet jeg ikke helt. Jeg tror at majoriteten av oppgående mennesker hadde klart å ta vare på en baby eller to, men at det er utenkelig for de på min alder har jeg likevel ingen problem med å forstå!